Petra sover roligere og roligere om natta. Riktignok må hun en tur ut og tisse, men sånn er det jo bare. Hun er flink til å roe seg etter å ha vært ute.
Når hundene skulle få frokost i dag, skjedde det samme som i går. Jeg har jo mitt ”regime”, med at jeg ikke forer dem når de er elektriske rundt bena mine, men venter til de er rolige. Carmen gikk inn i buret og la seg, og etter en stund la Petra seg ved siden av henne og sovna, - og DA fikk de mat.
Petra blir bedre og bedre på å akseptere at jeg ”forsvinner” på den andre siden av en kompostgrind. Mens hun i starten alltid klatra intenst på grindene, sitter hun nå for det meste og bare titter. Skal se det hjelper at jeg ikke har besvart sånn klatring, men ventet henne ut til hun har roet seg.
Jeg tok en tur ut etter lunsj med bare Petra. Ferden gikk først til skogsområdet ved jernbanelinja. Vi traska i vei innover i skogen. Eller, dvs Petra fikk for anledningen en ny type godbiter - smårettskinke. Og du verden , som det falt i smak. Hun ville omtrent ikke forlate bena mine. Hun hoppa og spratt rundt seg selv i en slags gledesdans. Hm. Det er jo bra at hun er motivert til å komme på innkalling og ta kontakt, altså, men kjente at det ikke var så mye ro i det.
Den ”oppleste og vedtatte sannheten” om at godbit som belønning virker dempende stemmer dårlig på en matglad retriever.
Vel, vi kom oss et stykke bortover stien. Jeg stoppa 20-30 meter før vi kom til skogsveien som går langs jernbanelinja. Og oppholdt meg der til to tog hadde passert. Ikke noe særlig reaksjon å se hos Petra. Fint, da går vi enda nærmere neste gang.
Og hvis noen stusser over denne veldige fikseringen på toget, så er det altså sånn at denne skogsveien langs jernbanelinja (hvor det passerer tog 5-6 ganger i timen) er sykkelruta mi. Og når jeg sykler der er det bare 4-5 meter fra toglinja. Jeg er derfor avhengig av at hundene ikke bryr seg noe om toget. Som tidligere nevnt beveger ikke Carmen et øyelokk om aldri så mange tog dundrer forbi.
Neste post på programmet var andedammen på UMB. Jeg husker første gang jeg var der med Carmen. Jeg hente jo henne i juni, og den første dagen ved andedammen var en varm og fin sommerdag, og Carmen vassa i vannkanten.
Ikke noen trykkende varme i dag, akkurat, så Petra fikk ha på seg den fine lånegenseren sin. Jeg satte meg på en krakk med Petra på fanget. Så satt vi og så på måker, ender og andre fugler, og folk som mata fuglene.
Lille Petra satt så rolig og pent på fanget og observerte.
Så var det hjem og hente Carmen og sykkelen. Og mens Petra venta i bilen fikk Carmen løpt sin mil ved siden av sykkelen.
Ellers har Carmen slått kraftig ned på ”oppdrager-virksomheten”, dessverre. Nå synes hun mer og mer at den lille er morsom, og vil gjerne leke med henne, både ute og inne. Og den lille lar seg ikke be to ganger!!
Inne vil jeg jo ikke ha sånn herjing. Og ute er jeg redd Carmen skal skade henne, hun er jo så mye større. Dermed må jeg være litt streng med dem. Og de får være litt på hver sin side
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar