13.05 Gå pent i bånd

Ja, jeg skal ærlig innrømme at det ikke akkurat frista med sykkeltur i regnvær. Men, når en først har bestemt seg, så er det verste gjort. Dermed ble det trim på Carmen i dag også.

På vei til valpekurset bøtta det ned, men, du verden, når vi starta opp hadde det slutta å regne. Og sola kom fram.

Vi begynte med gå pent i bånd i dag. Akkurat dette har jeg liksom ikke fått til å komme ordentlig i gang med, så det var greit med litt veiledning. På gresset ble det for vanskelig for Petra, så vi trente ute på asfalten.

Hun er jo en mye mer selvstendig hund enn Carmen, og har mer egenvilje. Og antagelig også enda større nysgjerrighet. Så, det var en liten tålmodighetsprøve. Rampegullet hoppa og spratt rundt seg selv, og hadde fokus på alt mulig rart på bakken. Dessuten hadde hun også litt ”sitt-down streik”, hvor hun stritta imot å følge med. For så plutselig å skyte fart og bykse framover.

Men, bare på noen få minutter så jeg en forbedring. Direkte gå pent i bånd skal jeg ikke forlange av henne enda, men vi skal jobbe med ”følge-trening”, - at hun følger med i den retningen jeg går uten å skjene i alle retninger, eller spurter av gårde framover.

Og stedet for denne treningen framover blir fra parkeringsplassen og opp til heimen, en strekning på kanskje 30 meter. Hittil har det å gå fra bilen og inn vært en utfordring å få til på en ”sivilisert” måte. Det er nok det at hun har forventninger til å få mat når hun kommer hjem etter å ha vært ute på tur. Og dermed har hun det voldsomt travelt med å komme seg opp til inngangsdøra.

Så var det innkalling, da. I dag - med langline. Jeg måtte jobbe litt med å få Petra til å komme til meg, blant annet fordi hun hadde lyst til å herje med langlina, som jo bevega seg når hun løp (minte meg om Selma i sine valpedager). Det gjelder også å være nøye med ikke å si ”kom” før hun virkelig er på vei hjem. Får vel utstyre henne med langline og trene i skogen framover.

Ro og kontakt trente vi også, selvsagt - begge deler går veldig bra.

Første test av gå pent i bånd tok jeg da jeg kom hjem. Og mens vi var fokusert på å trene dukket en av kattene i nabolaget opp. Det var en katt av den sorten som ikke hadde tenkt å vike en tomme for en ”dum” hund. Den gjorde hevd på gangveien med å skyte rygg, reise bust og stå helt stille. Jeg prøvde å gå helt på siden av gangstien. Petra var oppmerksom på katten, men verken redd eller veldig interessert i å gå bort.

Men, siden kattespetakkelet ikke flytta seg, tok jeg resolutt og kasta en dropspose på den. Ville jo gjerne få passert med Petra uten å måtte løfte henne opp. Vel, - det fikk fart på katten som forsvant i en hekk. Og Petra og jeg kunne fortsette treningen.

Tilbake i heimen var det samme idyll som i går, med to hunder sov sovna ”i haug” ved føttene mine.