lørdag 31. oktober 2009

31.10 Jentefest på hytta



Jeg arrangerte jentefest på hytta/forsinka bursdagsfeiring - fordi JEG fortjener det, - har vært så altfor mange år uten noen ordentlig bursdagsfeiring, så det var litt å ta igjen.

Jeg var spent på hvordan Carmen ville reagere på så mange ukjente folk. Også var jeg spent på hvordan det skulle gå med en ukjent hund på besøk og om de firbente ville vise “stuemanerer”.

Vel, Carmens første møte med folk var prega av at hun var litt engstelig for dem. MEN, det varte ikke mange sekundene før hun mer enn gjerne hilste på alle, prøvde å komme opp i fanget til den minst hundevante av venninnene, og i det hele tatt virka veldig trygg.

Fullt så trygg var ikke Tervuren Ivo på 18 måneder, som kom på besøk. Han ville faktisk ikke bort til noen av oss fremmede i det hele tatt i løpet av kvelden og morgenen etter. Carmen, derimot, ville han gjerne bort til. Ville også ri på henne, noe vi selvsagt forhindra.

Etter den første forskrekkelsen fra Carmens side, syntes hun Ivo var riktig så lekker, og lekte mer enn gjerne med ham inne i hytta. Det så ut som hun gjorde seg litt til. Lata som hun ikke så ham, liksom, der han svinsa rundt henne helt overivrig, også snudde hun seg og nærmest oppdaga at han var der. Utrolig gøy å se på.

Ute var det verre. Vi gjorde et forsøk på å få tatt bilde av dem sittende ved siden av hverandre, men det ble for vanskelig for “tenåringen” Ivo, selv om Carmen satt som en støtte. Så prøvde vi å engasjere en av de andre som fotograf og få med begge ekvipasjene. Det var også vanskelig for Ivo, og på et tidspunkt klarte han å slite seg ut av eierens hånd og spurta etter Carmen. Det syntes hun IKKE var så kult, så da ble halen hennes ganske lav, og hun kom mer enn gjerne til meg på innkalling, så jeg kunne “redde” henne.

torsdag 29. oktober 2009

29.10 Skogtur




Måtte utnytte det flotte været og tok en tur i vårt nye skogområde i dag - noen bilder ble det også - omsider.

tirsdag 27. oktober 2009

27.10 Kongepuddel


Fikk besøk av en internet gubbe idag; - så kom jeg meg online igjen. Jeg hadde satt Carmen i buret hennes, og hun reagerte absolutt ingenting, verken på ringeklokka eller stemmen hans. Betty ville ha varsla i tilsvarende situasjon. Med tanke på at Carmen er ganske pinglete med fremmede mennesker er jeg i grunn overraska over at hun var helt uberørt av et fremmed menneske i huset.

På ettermiddagen gikk vi tur i vårt nye skogsområdet, og denne gangen traff vi på en kongepuddel - kastrert hannhund. Carmen syntes det var fryktelig skummelt, reiste bust og bjeffa, og lot seg ikke roe ned. Eieren var veldig tålmodlig og bidro gjerne til litt miljøtrening med Carmen. Vi ble enig om å slippe dem løs, og dermed var isen brutt.

De løp rundt og lekte kjempefint; - bytta på hvem som løp først og sist. Så fikk Carmen avreagert. Håper opplevelsen har overføringsverdi for henne også - at hun kan forbinde hyggelig ting med fremmede hunder vi møter.

mandag 26. oktober 2009

26.10 Skummel katt


På tur i nytt boligområde i dag - og det trenger Carmen tid på å venne seg til. Hun syntes det var litt skummelt da det ble mørkt. Spesielt var det en katt som var skummel - som fulgte etter oss!
Carmen reagerer helt ulikt på katter avhengig av setting. Hvis hun møter noen innendørs som er hundevante, går det jo helt suverent. Mens, ute, snikende i buskende, og med en litt tøff “holdning”; - ja da synes hun de er ubehaglige.

lørdag 24. oktober 2009

24-25.10 Slutt på sommertid


I helga stilte vi klokka, - så nå er det bare litt skumringstid etter jobb før det blir mørkt i 17-tida. Æsj - jeg liker bedre varme og lys enn kulde og mørke. Men, dette varer jo noen måneder, så det er bare å gjøre det beste ut av det.

Ellers bøtta det ned på søndag, og med temperaturer ned mot 0 var det ganske så ufyselig. Bare å kle på seg både ull og regnklær og gi seg ut på tur. Også ble det dårlig med bilder disse dagene også…

fredag 23. oktober 2009

23.10 Eh... stedsans??


Jeg var visst litt kjepphøy her om dagen, for i dag hadde jeg problemer med å finne veien ut av det nye skogsområdet vi har begynt å gå i. Trøsta meg med at en kollega av meg (som har bodd i området lenge) sa til meg at det var lett å gå seg vill der, og at skogen er STOR.

Møtte forresten en liten drittbikkje av en dvergpinscher - løs med frakk på. Skjønner ikke at eieren tør å la et sånt lite bøllefrø gå løs - om den treffer en gjennomsnittelig rottweiler er det vel det siste den gjør.

Carmen syntes den lille hunden var ordentlig ufyselig, og hun reiste bust og knurra. Hm… Har tenkt litt på det med hvordan jeg skal kunne beskytte hunden min mot sånne hundemøter når jeg møter løse hunder som eieren ikke gjør noen som helst anstrengelse for å kalle inn. Neste gang tror jeg jammen jeg skal forsøke å kommandere Carmen “bli” og fange den andre hunden i halsbånd/nakkeskinn og “taue” den tilbake til eieren sin.

Ellers begynte jeg dagen i dag med å få lagt om til vinterdekk på et bilverksted hvor innehaveren tidligere har kjøpt hund fra Øivind Veel. Han var altså godt kjent med jaktlabradorer. Kommenterte at Carmen hadde vokst siden sist jeg var innom.

Grei trening for Carmen og sitte på kundemottaket og vente sammen med meg.

tirsdag 20. oktober 2009

20-22.10 Hotell i Oslo


Er man ”alenemor”, så må i grunn valpen bli med på det meste. Det en får med ”gratis” på kjøpet er masse miljøtrening.

Nå har altså Carmen og jeg vært på 3 dagers kurs i Oslo, og bodd på hotell midt i sentrum. Hun fikk være i bilen på dagtid, og på hotellrommet om kvelden/natta.

I løpet av helgen ble det noen timer med tur i Oslo sentrum. Jeg fant ut at Carmens skepsis for omgivelsene var omvendt proporsjonalt med antall mennesker i gatene. Altså - når det var masse folk, så hun helt uanfekta ut. Tidlig på morgenen, når det nesten ikke var folk, så var det på det aller skumleste. Virker som det blir en så stor mengde med inntrykk i en sånn folkemengde at hun ignorerer mange av inntrykkene.

Da gatene nesten var folketomme kunne hun observere alle detaljer og ta de inn over seg, og da var både vindusvaskere og postbud skumle.

For øvrig syntes hun at fylliken som lå og sov på en benk og tiggeren som satt i gågata var spesielt skumle. De oppførte seg nok ikke helt normalt i hennes normalitetsbilde - og jeg kan i grunn være enig med henne der.

Det virka som hun ble veldig sliten av de mange turene ut i bygatene og hun var veldig trøtt og rolig hver gang jeg henta henne i bilen.

Ellers fikk hun så vidt prøvd å være alene på hotellrommet under frokosten min begge dagene - og det gikk kjempefint. Hun var jo i det trygge buret sitt.

Alt i alt synes jeg Carmen klarte seg bra. Hun er veldig trygg på biler og bytrafikk, mye tryggere enn det Betty var. Hotell, heis og folkemengder var ikke noe problem. Det hun trenger trening på er nesten tomme gater, både i byen og i mer landlige strøk.

mandag 19. oktober 2009

19.10 Løse hunder

Vi utforska et nytt skogområde i dag. Og hvem har sagt at jeg ikke har stedsans, egentlig?! Hadde aldri vært der før, tenkte vi skulle gå en times tid og kom tilbake til utgangspunktet etter en time. Ikke verst!

Stort og fint skogsområde som vi kommer til å gå tur i mange, mange ganger til. Tydeligvis flere hundefolk som bruker det enn jeg er vant til fra skogen bak blokka. Vi traff to hundeeiere i kategori ”dust” og en helt grei. Dustene hadde løse bikkjer som ikke var under kontroll, og viste heller ingen tegn til forståelse for at jeg ikke ønska at deres hunder skulle bort til min. Ja, jeg vet jeg er sær, men en skulle jo tro det var opp til meg å bestemme om jeg min hund skal ha kontakt med en helt fremmed hund!

Den første hunden var en irsk setter. Sikkert snill og alt det der. En overivrig hannhund som pep og løp bort til Carmen. Jeg stilte meg selvsagt mellom dem og gjorde også ”et utfall” mot den fremmede hunden. Eieren snakka ikke til meg en gang, bare gikk forbi. Hva med et ”beklager”??

Neste hund var en cocker spaniel. Heller ikke spesielt fryktinngytende, men poenget er jo at Carmen skal få slippe å få sånne fremmede hunder tett innpå seg, det er jeg som skal ta meg av hilsingen. Eieren av denne hunden lurte på om Carmen var redd. Det var sikkert den eneste forklaringen han kunne tenke seg på at jeg åpenbart ikke ønska hans hund bort til min. Jeg sa at jeg ikke syntes det var noen bra måte for hunder å hilse på hverandre på, at sjefen jo skulle hilse først. Hæ, sa han. De tobente er jo sjefen, sa jeg. Å, sa han.

?!?!

søndag 18. oktober 2009

18.10 FART





Jeg var med og så på FART i dag; - ”Fågelhundens arbeidstest”. Det var et kull med 10 måneder gamle valper som skulle testes, og jeg overvar et par av dem. Første post var tilgjengelighet. En fremmed person tok med valpen i kobbel og gikk av gårde, først uten å ta kontakt, så med å prate litt med valpen. Personen dominerte valpen og tok også på den. En vurderte tilgjengelighet - åpenhet/usikkerhet, redsel for fremmede. Dette klarte begge valpene bra.

Så var det den såkalte hagen - en slags inngjerding med 3 åpninger, en stor, en liten og en som var dekket av netting. Det ble kasta en dummy inn der og en vurderte hundens bytteskamplyst, problemløsning hvor lett den ble stressa etter hvert som en lukka igjen de åpningene hunden hadde prøvd. Dette momentet løste de to valpene litt forskjellig. Den første jeg så på ble såpass stressa at den tenkte mest på å komme seg ut og ikke fikk med seg dummyen ut etter at den største åpningen var lukka igjen. Den andre lette lenge etter åpningen ut, men beholdt dummyen i munnen.

Den tredje posten var ”haren”; - en tøydokke som ble dratt i en snor i full fart rett forbi hunden. En vurderte bytteskamplyst, reaksjon på bevegelse, gripefunksjon og holde fast funksjon. Den første hunden ble ordentlig redd, men gikk fram til byttet etter litt støtte. Og den apporterte og dro skikkelig i den på tross av at medhjelperen dro imot. Hund nummer 2 ble ikke redd, men turte ikke å ta med seg apporten når den møtte motstand.

Til slutt var det ”gropen” - en ca 30 cm dyp grop hvor dummyen ble gjemt. En vurderte bytteskamplyst, søkefunksjon og konsentrasjonsevne. Her så jeg bare på hund nummer 1. Den var såpass utslitt etter de forrige momentene at den ikke klarte å konsentrere seg på oppgaven.
Det var veldig spennende å se denne testen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan Carmen vil klare seg når det blir hennes tur.

Etter lunsj var det på tide å starte på turen tilbake til Norge. Det gikk greit, veiene var bare og tørre, heldigvis.

En kjempehelg med mange opplevelser, både for Carmen og meg. Tusen takk Anita!

lørdag 17. oktober 2009

17.- 18.10 På besøk hos Daisy



Gunnel og Lars hadde invitert meg til å besøke dem - ca 15 mil fra Thorsvi. Dermed kjørte jeg av gårde etter valpetreffet, heldigvis var det fortsatt plussgrader. Jeg var veldig spent på å treffe Bettys søster Daisy, som jeg jo hadde med meg nordover da jeg henta Betty i mai ifjor.

Rart å se igjen Daisy som jo var så lik Betty. Men, samtidig var hun annerledes enn jeg husker Betty - selvsagt fordi 5 måneder har gått, og tispa var større og mer voksen enn Betty rakk å bli. Hm - det er noe eget med de gule, tror jeg er litt ekstra svak for dem (sorry Carmen!). Og veldig koselig å hilse på Nisse også - den svarte “farbror” som hadde stor tålmodighet med de unge damene som herja med hverandre og med de mange tøylekene som fantes i huset.

Også så trivelig å være på besøk hos Lars og Gunnel; - deilig mat og drikke og koselig prat. Og jammen fikk jeg meg egen hundelufter også, siden Lars tok med seg alle tre hundene ut på tur både på kvelden og neste morgen.

Ellers hadde de også en 10 år gamme katt - en hellig Birma, som Carmen fikk hilse på. Den var jo svært så hundevant, så det gikk aldeles strålende. Katten bare satt og så på Carmen, snuste litt på henne. Carmen var verken redd eller ville jakte på den. Suveren katteerfaring!

Da jeg skulle dra av gårde på morgenen var det flere kuldegrader og jeg var litt stressa med mine sommerdekk (jeg hadde jo med meg vinterdekk i tilfelle det skulle bli nødvendig å skifte underveis). Kjørte sakte av gårde tilbake til Thorsvi og alle andre kjørte sakte også. Kom fram uten uhell, heldigvis.

Tusen takk Lars og Gunnel for et kjempetrivelig besøk!

17.10 Valpetreff nummer 2

Også denne gangen kom 8 av de 9 valpene på treff. Kjempehyggelig å se alle sammen!
Det regna og var ganske surt. Kontrast til forrige gang, da det var så varmt at vi måtte flykte inn i skyggen.

Denne gangen var vi også i skogen, men for å få litt beskyttelse mot regnet. Etter en praktisk treningsstund, gikk vi inn til deilig varm suppe og litt teori, før kaker og kaffe.

Avlevering
Anita snakka en del om avlevering. Hun formidla en fremgangsmåte som jeg synes høres veldig logisk og riktig ut. Nemlig lære valpen avlevering FØR en begynner å trene apportering. Sånn sett var jo kurset jeg gikk hos Gjøtterud litt prematurt. MEN, heretter skal det altså bli riktig rekkefølge på tingene.

Jeg tenker at poenget vel blir litt sånn som man tenker ift. å unngå at valpen biter i stykker ting inne - unngå at den får minnesbilder av ting en ikke vil den skal gjenta. Altså - det viktige er mengdetrening på riktig avlevering, og unngå å gi valpen erfaringer på å gjøre dette på feil måte.
Så er det viktig at omgivelsene er fri for forstyrrelser, og det betyr jo at dette trener en innendørs. MEN, til motsetning fra sånn jeg har prøvd før med Betty (og bare så vidt med Carmen), så viste Anita en måte hvor en rygger og får valpen til å følge etter (med dummy i munnen) og ikke bare står stille og oppmuntrer til å holde fast. Så blir en jo ikke så dominant, og blir dermed mer fristende å komme til.

Anita understreka også at hun ikke vil ha valpen gående fot med dummy i munnen, for da får den helt feil bilde i hode. Koblingen skal være dummy i munnen, bevegelse mot eier og synsinntrykket for hunden blir fronten på eieren.

Ved avlevering ville hun ikke at hunden skulle sitte, MEN viktig at den setter seg med én gang dummy er levert - OG blir sittende mens eier legger vekk dummyen.

Når valpen etter hvert klarer dette er tiden inne for å få den til å holde fast dummyen og klare å sitte samtidig; en kan sette valpen og så gå litt på avstand fra den før en kaller inn. Hele tiden ikke gå fortere fram enn at hunden lykkes. Slipper hunden dummyen, har en gått for fort fram.

Fot
Anita gjentok demonstrasjonen fra sist - med å gå i 8-tall, så får en med seg både høyre- og venstresvinger.

Linjetag
Alle valpene fikk prøvd seg på linjetag. Jeg sørga for å legge dummyen forholdsvis nærme, så hun ikke skulle få så stor fart inn. Hun avleverte fint. Ellers ville Anita legge dummyen synlig i begynnelsen. Men, har en et område som klart skiller seg ut fra omgivelsene, kan en jo gjemme den noe mer.

Innkalling
Hun lurte på om noen av oss hadde noen problemer; - jeg sa at det gikk altfor fort, og flere av de andre valpekjøperne nikka gjenkjennende. Noen kunne fortelle om ublide møter med veggen (de hadde stilt seg inntil) og valper som kolliderte med knær osv. Holde hendene i knehøyde og ta imot med godbit lavt. Evt ta imot hundens skuldre, foreslo Anita.

fredag 16. oktober 2009

16.10 Lang ferd mot øst

Jeg dro altså rett fra seminar og de ca 45 milene østover til Enköping. Overnatta på et helt fantastisk sted - en privatutleid “stuga” helt nede ved Meleren. Om jeg bodde trangt sist jeg var på valpetreff, hadde jeg i hvert fall enormt stor plass denne gangen. Jeg hadde et helt hus for meg selv.

Veldig hyggelig vertskap. De hadde tent i ovn og peis, så det var en deilig varme i huset. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte ta inn buret til Carmen - det var helt greit at hun sov i senga.
Utrolig godt å komme i hus etter mange slitsomme mil i regnvær på veier nesten uten veibelysning. Heldigvis holdt gradstokken seg på pluss siden, så det ble ikke noe snø.

torsdag 15. oktober 2009

15.10-16.10 Hotellbesøk

Ja, nå har altså Carmen fått prøve å bo på hotell. Vi skulle på 2 dagers seminar med jobben, og jeg tok Carmen med meg. Hun var i bilen på dagene, men altså med meg opp på rommet på kvelden og natta.

Det var helt problemfritt. Hun ble med meg inn i heisen med glassvegger helt uten å være forskrekka. Sånne ting går altså bemerkelsesverdig bra.

Hun var også så vidt alene på hotellrommet mens jeg spiste frokost. Gikk også helt fint, så vidt jeg kunne observere - hørte ikke at hun lagde noen lyder.

onsdag 14. oktober 2009

14.10 Høsttur


Carmen hadde jubileum i går, og jeg i dag. Beste bursdagen jeg har hatt på 15 år. En flott høstdag, med knallvær.

Vi tok en lang spasertur rundt på UMB-området. Masse fantastisk høstløv, men litt for mørkt og en litt for lite samarbeidsvillig modell (Carmen) til at det ble de helt store bildene. En skulle hatt fri på dagtid, for å få vært ute når det er lyst nok til å ta bilder. Det er altså vanskelig for Carmen å bli sittende og posere for fotografen, når fotografen setter seg på huk. Da kommer hun fort stormende mot kamera….

tirsdag 13. oktober 2009

13.10 Halvtårsdag








Carmen er ikke en liten valp lenger; hun er på vei til å bli unghund. Ingen valpetenner igjen, vekta viser ca 18 kg, og hun får nå bare to måltider om dagen.
Hun klarer seg med 5-6 dopauser i løpet av dagen og om natta sover hun 6-8 timer. Det er veldig sjelden hun lager noe lyd før jeg står opp om morgenen. Hun har stor respekt for meg og gjør nærmest aldri ”noe galt”.

På dagen er hun fortsatt med meg i bil mens jeg er på jobb; og sånn fortsetter vi nok en stund til før hun kan være alene hjemme om dagen. Det er ellers ikke noe problem å gå fra henne løs alene i leiligheten en halv time eller en time; - hun ødelegger aldri noe.
Den største utfordringen med personligheten hennes er at hun har litt lite mot; kan bli veldig forskrekka for noe vi møter ute på tur; som regel gjelder det folk eller dyr. Biler, maskiner osv reagerer hun ufattelig lite på. Og hvis hun blir redd; - ja, da kommer kenguru genene fram og hun hopper opp, for å få støtte.

Jeg synes hun er veldig stødig på innkalling, er aldri bekymra for at hun ikke skal komme når jeg roper på henne. Etter hvert kan jeg sikkert fjerne ”sikkerhetslina” hennes.






mandag 12. oktober 2009

12.10 Fot


Dagens prosjekt var å trene fot. For første gang tok jeg med Carmen på morgentur uten sele. Tanken var å gå fot hele veien etter at hun først hadde fått løpe en stund løs på plenen og gått på do.

Det ble altså en fin liten runde rundt i nabolaget på morgenkvisten. Så gjentok jeg dette på ettermiddagen, kombinert med en tur i skogen. I skogen fikk hun først løpe løs og kose seg. Så prøvde jeg meg på noen små dirigeringsøvelser på dummes jeg hadde gjemt godt under mosen. Litt rufsete avlevering, men alt det andre fungerte jo kjempefint. Hun satt og venta på at jeg fikk lagt ut, fulgte oppmerksomt med, og venta med å løpe til hun fikk lov. Hun løp rett ut til området og søkte intenst på vitringen til hun fant dummy, og hun kom hjem.

Så gikk vi fot hjem igjen.

Og nå sover prinsessen. Hun er selvsagt trøtt etter helgen enda; så derfor var det ikke lange turen vi gikk i kveld.

søndag 11. oktober 2009

11.10 Dag 2 på jaktkurset


I dag ble Carmen med fra begynnelsen av - en runde med jaktlydighet. Sitt og bli i diverse varianter. Med unntak av ett tilfelle gikk det helt suverent. Det ene unntaket var da nabohunden tusla av gårde og eieren kom løpende - det ble litt for mye for Carmen så da kom hun luskende mot meg. Men verken da eller ellers i løpet av dagen ble hun noe redd for de andre hundene.

Første jaktøvelse i dag var minnesmarkering eller dirigering til et kjent område kan man jo også kalle det. Vi la igjen mange dummies og gikk over på andre siden av jordet. Carmen var først ute. Som i går tok det litt tid før hun skjønte oppgaven. Hun bare løp litt ut på jordet, og jeg kalte henne hjem noen ganger. Det hendte jo i løpet av dagen at jeg måtte rope mer enn én gang på henne MEN alt tatt i betraktning synes jeg hun var suveren til å komme på innkalling. Hun klarte seg vel så bra som de voksne hundene.

Vel, Berit måtte gå ut og ”hæppe” litt, og da skjønte Carmen hvor hun skulle. Så gjentok vi dette et par ganger.

Valpen er jo helt fantastisk, men hun har en eier som trenger å få koordinert armer, ben, fløyte og kommandoer. Mye å holde rede på for meg. Uansett - avleveringene gikk bedre og bedre. Det var jo helt tydelig at hun ønsket å komme rett tilbake til meg og avlevere. I mange tilfelle fikk jeg dummyen rett i hånda. Og hvis hun mista den var hun kjapp med å plukke den opp igjen.

Litt uryddig med at hun hadde tendens til å hoppe opp, både med dummyen og også etter avlevering. Men, det tror jeg vil være ganske fort gjort å få retta på. Jeg så jo at hun tok til seg korreks. Og i flere tilfelle gikk det fint å få dummyen og få henne til å sette seg pent foran meg, uten at hun hoppa. Jeg forlangte ikke at hun skulle sitte ved avlevering.

Etter lunsj gikk vi opp i skogen og tok noen markeringer. Etter den seansen fikk Carmen tilnavnet ”pingla”. Hun fikk nemlig en dummy som falt uti en bekk, med søle rundt - og ville ikke gå oppi søla. Hun prøvde å komme til fra forskjellige kanter og trengte litt hjelp fra kaster Trond for å tørre å gå ut i søla og hente.

Hm. Tror jeg skal minne henne på den episoden neste gang vi går tur i skogen. Jeg har jo kalt henne gjørmeprinsessen med god grunn. Men, når det lå en dummy uti gjørma ble det tydeligvis annerledes. Ja, motet er ikke så stort. Men, så er jo ikke erfaringen hennes så stor heller. Og det var mange inntrykk å ta inn for en liten valpehjerne i dag. Mange nye erfaringer, mye å ”fordøye”.

Så, - hva sitter jeg igjen med etter helgen? Jeg har en følelse av skrekkblandet fryd over å være i gang med å apportere. Det kjennes skummelt og alvorlig. Samtidig ser jeg at takket være at valpen har en grunnleggende respekt for meg og ”will to please”, så er det utrolig mye som nærmest går av seg selv. Det synes jo dessuten at vi har trent mye på det grunnleggende når det gjelder sitt og bli og innkalling. MEN vi må trene mer fot, - altså sette navn på øvelsen og få dette inn både med og uten kobbel.

Hun har høy motivasjon for apportering. Hun er føyelig, vil ikke finne på å knalle så sant jeg følger med og er tydelig i signalene mine. Når hun skjønner oppgaven har hun et enormt tempo. Det gjelder både ut og hjem. Særlig det første galloppslaget er helt utrolig å se på; hun formelig spinner av gårde. Elsker å løpe.

Av Trond og Berit fikk jeg det råd å trene apportering med dirigeringsøvelser til kjent område; og gjerne gjemme dummyen litt. Og være nøye med de tingene det går an å forlange av henne - at hun kommer rett hjem, at hun ikke hopper opp. Om hun står eller sitter, eller detaljer i avleveringen er ikke så nøye.

Vi var slitne både Carmen og jeg etter denne helgen - mange opplevelser å bearbeide…

lørdag 10. oktober 2009

10.10 Jaktkurs med Gjøtterud dag 1







Vi var 9 ekvipasjer på kurs i dag - en flat, 5 utstillingslabradorer, samt jaktlabbene Mio og Carmen. Rart å tenke på sist jeg gikk på tilsvarende kurs i fjor høst - den gang med Betty. Nå er jeg et helt annet menneske og har en helt annen hund.

Med unntak av Carmen var hundene ca 2-4 år gamle, og Carmen hadde litt ”baby-privilegier” underveis.

Vi ble igjen på stamplass på første økta, - de andre gikk litt jaktlydighet med diverse sitt og bli, fot og innkalling ute på jordet. Dvs Carmen ble igjen på stamplass. Jeg gikk ganske langt fra henne, tok litt bilder, og hørte på hva Trond snakka om. Carmen ble altså igjen på teppet sitt, og vek ikke derfra. Hun var rett og slett kjempeflink til å bli igjen der jeg forlot henne. Det er selvsagt et element av at hun har lite mot og synes de andre er litt skumle - så det tryggeste er å bli der jeg forlot henne. Men, det er også at hun forstår at jeg ønsker hun skal bli der.
Så var tiden kommet for en gjennomgang av apportering med en og en ekvipasje. Dvs de andre gikk i par og hadde øvelser med nei-apporter i form av tennisballer (som altså eierne skulle hente) og dummes som hundene skulle hente.

Det ble Carmens tur, og det er vel lenge siden jeg har vært så spent. Jeg har jo ikke akkurat institusjonalisert noen ritualer på det med å sende henne, for vi har jo ikke trent apportering. Men, jeg prøvde å ty til det samme ritualet som jeg bruker når jeg sender henne på matskåla. I begynnelsen forstod hun absolutt ikke at det mennesket som stod og kvakka og kasta noe ute på jordet var noe som angikk henne. Hun venta på signal og for 2-3 meter ut og lette etter matskåla si. Tilsynelatende helt uinteressert i det som ble kasta lenger ut på jordet.
Etter noen ganger, hvor hun til slutt fikk løpe rett etter at dummyen falt, så begrep hun plutselig poenget. Og da spant hun av gårde i stor fart. Riktignok løp hun for kort, og runderte litt uten å finne noe, så Berit hjalp henne litt der ute. Da hun fant dummyen fantes det ikke tvil i opptaket, ingen henging, altså. Og hun tverrvendte og kom løpende tilbake mot meg. Underveis strevde hun litt med grepet, hun er jo ikke vant med å bære på noe så stort. Litt slenging og dårlig grep ble det altså.

Så var det jo det mest spennende - avleveringen. Som jeg forventa hadde hun tendens til å ville løpe forbi meg. Men, det som var veldig bra var at hun var utrolig lett å korrigere. Et bestemt nei og hun bråstoppa og kom i retning meg, uten å slippe dummyen. For meg viste det at selv om hun er vek, så tåler hun korrigering i en sånn setting fordi hun har stor jaktlyst.
Jeg fikk til og med dummyen i hånda et par ganger, - og det var mer enn jeg hadde forventa på forhånd.

Trond pirka litt på meg at jeg må være nøye med å bruke tid på å sende henne. Forlange sitt og bli til jeg blir helt ferdig med å vise henne tegn, ikke akseptere knalltendenser til å gå på tegn før ord. Dessuten forlange at hun skal komme rett hjem, si nei hvis hun viser uønska atferd - både ute i opptaket og i det hun er på vei hjem.
Ellers fikk jeg jo testa ut at hun var flink til å sitte igjen mens jeg gikk litt unna. Heldigvis oppstod det ingen situasjon hvor noen av de hundene som knalla kom bort til Carmen. Hun ble altså ikke skremt av noen. Det så også ut til å gå greit at de andre førerne korrigerte sine hunder, uten at Carmen ble redd for det.

Etter lunsj gikk vi på linje, og Carmen fikk henta en dummy. Etter hvert ble hun litt sliten, så vi tok en pause og satt litt på stamplass. Etter en stund gikk vi tilbake til de andre, men holdt oss på sidelinja og trente ro sånn som vi gjorde på valpekurset. Det gikk veldig fint - ikke så mye som et pip fra Carmen.

Alle satt litt på stamplass til slutt og da var Carmen ordentlig trøtt. Hun krølla seg sammen ved bena mine og sovna. Vel hjemme igjen gjorde hun ikke noe annet enn å sove hele kvelden.







fredag 9. oktober 2009

09.10 Oppvarmingstrening


Med tanke på kurset i helgen var vi noen få som ”varma opp” litt hos Mona i forkant av kurset. Carmen var for det meste tilskuer og ”fristerinne” for de to andre hundene som trente. Jammen ble hun lita ved siden av de store hannhundene av utstillingstype!

Vi trente altså litt på sidelinja i avstand fra de andre. Det blir jammen spennene når det blir alvor i helgen….

torsdag 8. oktober 2009

05-08.10 Feriekoloni

Bildet av Carmen er tatt av Kari Hansen

Siden matmor skulle av gårde på reise med jobben, fikk Carmen et lite ferieopphold hos Kari og hennes to retrievere. Carmen har jo vært der en gang før; - og også denne gangen var trivselen upåklagelig.

Hun hadde fått være med og gå tur, både løs og i bånd. I følge Kari var hun ganske så flink til å gå pent i retrieverkobbel. Dessuten hadde hun selvsagt fått boltre seg løs sammen med de to andre. For Carmen som ellers er vant med å være ”enehund” var det nok rene himmelen å få bo sammen med to andre hunder.

Ellers ble jeg fortalt at hun også hos Kari hadde klart å komme seg inni sitt eget dynetrekk en natt. Det er jo bare helt utrolig tatt i betraktning hvor liten åpningen på det trekket er ift. hunden!

Og ikke minst - Carmen hadde fått prøve seg på litt avleveringstrening hos Kari - og det hadde jo gått kjempefint!

Jeg er heldig som har en super hundekompis jeg kan spørre om hundepass; - og som til og med ”faller for fristelsen” til å trene litt med hunden min! Tusen takk, Kari!



søndag 4. oktober 2009

04.10 På jakt...






…etter høstfargene. Det var igjen en flott høstdag i dag, så jeg la ut på tur med Carmen og kamera. Ikke alltid en lett kombinasjon. I dag var visst resten av Ås ute på tur også i finværet - og vi fikk nok noen kommentarer av forbipasserende som syntes Carmen var flink til å posere og sitte rolig.

For øvrig var vi også en tur bortom andedammen på UMB. Der fikk Carmen trene sitt og bli, og se på endene på avstand.

Runden vi har gått mange ganger i det siste begynner hun jo å bli vant til. I dag var det masse miljøtrening å hente, siden vi møtte folk hele tiden. Ellers er det artig å legge merke til så oppmerksom hun er på hvor kobbelet er festa hen. Omtrent i det hun merker at det er selen som gjelder, så begynner hun å snuse i bakken. Med kobbelet i halsbåndet skjønner hun at det ikke er lov å snuse.

Hun hopper og spretter mindre i kobbel enn hun gjorde i begynnelsen. Jeg tror noe av den hoppinga rett og slett skyldes usikkerhet og søk etter støtte fra meg.
I dag prøve jeg også å slippe kobbelet noen ganger, sånn at hun i realiteten gikk fri ved fot. Må jo være litt forberedt før jaktkurset til helgen.