Hundeminner

                                       
Tora født 26.02.2018, omplassert 29.09.2019


Tora bodde hos meg til hun var 19 måneder gammel; - da flytta hun til Fredrik.

Tora er en fantastisk liten tispe – kvikk, lettlært, søksintensiv og med masse arbeids/jaktlyst. Det var veldig morsomt å trene henne og helt utrolig å observere hvor lett hun hadde for å forstå alt det jaktlige. Den helt klart smarteste jakthunden jeg har trent (beklager, Carmen)!



Dessverre viste det seg etter hvert at hun ikke fungerte noe bra sammen med gamle Carmen. Unge Tora var altfor respektløs og bardus ovenfor pensjonisten. Tora fortsatte, også som unghund, med å bite seg fast i Carmens hals, bite henne i bena så hun snubla og ikke minst løpe rett inn i sida på Carmen, så hun trilla bortover.

I tillegg til at Carmen ble mer og mer engstelig for hvor unghunden var og når neste angrep kom, ble Carmen også alvorlig skada i ett av disse «sammentreffene».

Dermed tok jeg den vanskelige beslutningen å omplassere Tora. Heldigvis fant jeg et fantastisk fint nytt hjem til henne. Nå får hun være en del av en familie og fortsette å være både selskapshund og jakthund.

Tora vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt og jeg kommer til å følge ekvipasjen med interesse i årene som kommer.



Stamtavle for Reedsweeper´s Leos Bullett Girl
Reg.nr: SE23116/2018
Født: 2018-02-26

Far: Caper Cailies Art S25247/2009
Mor: Reedsweeper´s Milos Chillie SE20085/2015





 Petra; 09.02.2013-16.11.2017 


Petra kom inn i livet mitt da Carmen var 4 år gammel. En liten gul tornado, med voldsom intensitet og totalt annerledes i gemyttet enn Carmen. Tryggheten selv, aldri redd for eller sint på noen, verken to eller firbent.

Det var ikke helt enkelt å trene henne, men hun klarte faktisk en 1. premie i BK på første forsøket. Åpen klasse var verre, der innkasserte hun fire nuller på et år. Petras styrke var som besøkshund. Der kom hennes fantastiske psyke til sin rett.

Min kjære Petra ble knappe 5 år gammel. 1, 5 år gammel fikk hun epilepsi. En uhyggelig sykdom som nesten tok knekken på meg de første åtte månedene, før vi begynte med medisinering. De månedlige krampeanfallene invaderte livet mitt og gav meg en bekymringsfull hverdag. Jeg ble syk av denne bekymringen...

Så begynte vi med medisin, og stikk i strid med mine forventninger svarte hun bra og holdt seg anfallsfri i 2, 5 år (med unntak av en episode ifm anestesi). Ut fra hvor dårlig min egen helse ble av anfall gjorde jeg en avtale med Petra om at så lenge hun holdt seg anfallsfri skulle vi dele livet sammen. Men, dersom hun fikk anfall måtte hun ta den siste reisa.

Og da anfallet til slutt kom hadde jeg alt tatt beslutningen. Det var selvsagt helt grusomt å måtte avlive henne, men likevel helt nødvendig av hensyn til meg.



Stamtavle for Huntrets Gott mos (Petra)
Reg.nr: SE1002/2013
Født: 2013-02-09
Far: Searover All in Duff SE35907/2010
Mor: 
SE J(J)CH Djurbergas Farndale Moor S17722/2006


Resultater
Petra ble utstillingspremiert hun fikk faktisk en Good! Dessuten fikk hun 1BK i 2015, men fikk bare nuller i AK i 2016. 

Mentalitet:
FART I, 21.09.13
Funksjonsbeskrivning Retriever, FB-R, 01.06.14
Beteende- og personlighetsbeskrivning Hund, 28.06.14
FART II, 28.07.14
Mentaltest hund, MH, Terje Østlie 02.02.16



Jakt- B-prøver:
2015
1BK Trondheim 15.08.15
2BK Trondheim 16.08.15

2016
0AK Trondheim 20.08.16
0AK Trondheim 21.08.16

Jakt - Workingtest:
Når det gjelder WT tar jeg med både uoffisielle og offisielle resultater. Jaktcup samles opp som en egen bolk (og her er også lenkene til de enkelte dagene) til slutt før utstillingsresultatene.

2014
36/100 poeng MH BK Kalnes, 09.06.14
63/100 poeng Klubbmesterskap Oslo 26.10.14
? poeng, 50 års WT 01.11.14

2015
Utvist, Danmark, 03.04.15
63/100 poeng, Hemsedal BK, 25.07.15
26/100 poeng MH BK Kalnes, 29.08.15
40/100 poeng, Klubbmesterskap BK Oslo, 08.11.15

2016
81/100 poeng i BK, pinsearrangementet Skarnes 16.05.16 
51/100 poeng i AK, MH Agder 03.09.16
78/100 poeng i AK, Klubbmesterskap avdeling Oslo 13.11.16

2017
44/100 poeng , Pinsearrangementet, Skarnes 05.06.17
36/100 poeng, avslutning av Hemsedalskurset 29.07.17
6/80 poeng, bryllups WT hos Åse og Trond 19.08.17
28/100 poeng MH Geilo 02.09.17



Jakt - Jaktcup
2014
18 poeng, post 1, 
15.03.14
0 poeng, post 3, 13.05.14
16 poeng, post 5, 17.06.14
18 poeng, post 6, 19.08.14
5 poeng, post 7, 09.09.14
57/100 poeng, jaktcup BK

2015
20 poeng, post 1, 
14.03.15
0 poeng, post 2, 07.04.15
4 poeng, post 3, 12.05.15
16 poeng, post 4, 02.06.15
15 poeng, post 5, 16.06.15
17 poeng, post 6, 25.08.15
17 poeng, post 7, 08.09.15
85/100 poeng, jaktcup AK, Oslo

2016
20 poeng, post 1, 
05.03.16
18 poeng, post 2, 05.04.16
0 poeng, post 3, 03.05.16
18 poeng, post 4, 24.05.16
8 poeng, post 5, 07.06.16
10 poeng, post 6, 23.08.16
18 poeng, post 7, 06.09.16
84/100 poeng, jaktcup AK, Oslo



2017
Ikke oppdatert


Utstilling:
2013
Valpeshow Elverum 10.08.13
Valpeshow Drøbak 07.09.13
Valpeshow Langesund, Telemark, 26.10.13

2014
Sufficient, Tønsberg, 02.02.14
Good, Skarnes, 29.05.14
Sufficient, Skiptvet, 08.06.14

2016
Very Good og nummer 2 i Bruksklassen, Skarnes, 15.05.16










Betty; 19.03.2008-29.05.2009





Min gylne prinsesse Betty - drømmen om egen labrador, som ble virkelighet mai 2008. Betty fikk et alt for kort liv, grunnet sterk HD, hun hadde E på begge hoftene og forkalkninger på den ene. Hun ble avliva i en alder av 14,5 måneder.

Jeg skrev blogg med bilder det året jeg hadde Betty. Teksten og bildene ligger i bloggen under mai/juni 2009.
Betty var min start på det å være hundefører i retrieverjakt, og ikke bare observatør. Hun lærte meg en hel masse, som jeg tar med meg i treningen av hundene mine.

Kurs med Betty
  • August-oktober 2008 - valpekurs i retrieverklubben avdeling Østfold,
  • September 2008 - observatør på jaktkurs med Gunilla Wedeen på Stikkaåsen
  • Oktober 2008 -jaktkurs med Gjøtterud
  • November 2008 - observatør på lederskapskurs med Gunilla Wedeen hos Connover
  • Mai 2009 -sentralt jaktkurs på Finnskogen

Konkurranser med Betty
  • 26.07.2008- KPS valpeshow
  • 24.05.2007 - WT Finnskogen: 74/100 poeng


Selma; 20.05.2003- 2016?



Etter at Potso var avliva og med 3-4 år uten hund, ble savnet for stort. Flere raser ble vurdert. Jeg var inne på både Rodesian Ridgeback og Storpuddel, men heldigvis falt valget på labrador. Og jeg mistenker at dette rasevalget er endelig.

Selma kom fra Mona Engebretsen, kennel Plankebyen, i 2003. Hun var en heftig valp, langt fra enkel. Det var litt av en opplevelse å ha med henne som valp på jobb i Oslo. Hun så jo bedårende ut der hun satt på armen min i en alder av 3 måneder. Folk på trikken var frista til å stikke fingrene bort til henne. Det skulle de aldri ha gjort. Hun satt i fingrene på dem. Hun bet alle som kom i nærheten, og også meg. Jeg så ikke ut på hender og armer i den perioden. En stund så det mørkt ut med hele hundeholdet. Men, etter første løpetid var det som å skru over en bryter. Og etter andre løpetid begynte ting virkelig å falle på plass.

Selma utvikla seg til å bli en elskelig og rolig tispe, som elska alt og alle. Hun havna aldri i trøbbel med noen. Dessverre hadde hun en misdannelse i ryggraden som raskt førte til dårlig nerveforsyning av det ene bakbenet og overanstrengelse av det andre. Videre overbelastning av framparten med omfattende forkalkninger i begge skuldre.

Selma fikk prøvd seg på forskjellig hundesport, både lydighet, agility, bruksspor og blodspor. Noen premier ble det også. Men alle de nevnte grenene blekna da retrieverjakt kom på agendaen. Med oppstart i Østfold Retrieverklubb ble det med jakt en del av livet mitt. Det også et endelig valg, tror jeg, hva hundesport angår.

Med Selma ble opplevelsene mange; jaktprøver, praktisk jakt, treninger, deltagelse i Norsk Lagmesterskap, sentralt jaktkurs, ukeskurs på Hemsedal osv.

Siden Selma var så sterkt knytta til min eks, kunne jeg ikke ta henne med meg da jeg reiste fra ham. Hun forsvant ut av livet mitt i desember 2008. Men, hun har for alltid en stor plass i hjertet mitt. Jeg tror hun døde i 2016.

Selma sine jaktprøver
  • 12.05.2007 BK på Dillingøy: 2 premie
  • 02.06.2007 BK i Porsgrunn: 0. premie
  • 23.06.2007 BK på Løten: 1. premie
  • 18.08.2007 BK på Haslemoen: 1. premie
  • 19.08.2007 BK på Haslemoen: 1. premie
  • 23.09.2007 AK i Oslo: 0. premie
  • 30.09.2007 AK på Sokna: 0. premie
  • 29.03.2008 AK i Rogaland: 0. premie
  • 30.03.2008 AK i Rogaland: 0. premie
Selma sine lydighetsprøver
  • 01.04.2006 Stikkaåsen Klasse 1
  • 08.06 2006 Skraperud Klasse 1
  • 02.07.2006 Strømstad Klasse 2
  • 08.07 2006 Ed Klasse 2
Selma sine blodsporprøver
  • 11.06.2006 Oslo Dahcshundklubb 1. premie m HP
Selma sine utstillinger
  • 08.02.2004 Tønsberg, valpeshow
  • 24.07.2004 KPS, Sarpsborg: 1. premie
  • 01.10.2005 Østfoldhallen: 1. premie
  • 09.06.2007 Skarnes: 1. premie

Mentalitet
  • 0.04.2005 Karaktertest
  • 29.10.2006 Funksjonsanalyse
Kurs med Selma
  • August-september 2003 - valpekurs i Moss og omegn hundeklubb
  • September 2003 - grunnkurs hos Geir Nordenstam
  • Januar-mars 2004 - lydighetskurs med Jonna Sandén
  • April 2004 - jaktkurs med Åse og Heidi i Oslo
  • April-mai 2004 - bronsemerkekurs med Follo brukshundklubb
  • Juli 2004 - ukeskurs i bruksspor i Hemsedal med Follo brukshundklubb
  • August 2004 - agilitykurs med Follo brukshundklubb på Ås
  • Januar-februar 2005 - bruksapporteringskurs med Stovner hundeklubb
  • April-juni 2005 - brukssporkurs med Stovner hundeklubb
  • Mai 2005 - sentralt jaktkurs på Finnskogen med NRK
  • Juli 2005 - ukeskurs i rundering med Follo brukshundklubb på Finnskogen
  • September 2005 - blodsporkurs
  • Mai 2006 - sentralt jaktkurs på Trysil med NRK
  • Februar 2007 - lydighetskurs med Heidi Birkvam
  • Juni 2007- jaktkurs Bakkamo
  • Juli 2007- ukeskues i jakt Hemsedal,
  • September 2007 - jaktkurs Nordkisa
  • September 2007 - jaktkurs Alafors

Potso; 19.05.1989-05.01.1999



Mye mas gjennom videregående skole til tross, mine foreldre motstod presset om en ny hund i familien. Det fikk jeg skaffe meg når jeg flytta for meg selv, fikk jeg beskjed om. Så det gjorde jeg, halvveis i veterinærstudiet.

Dessverre var rasevalget hovedsakelig tufta på nostalgi, og ikke hva jeg ville med hund eller hvilke egenskaper rasen hadde. Jeg visste at jeg ville ha noe spesielt. Ikke noe som alle andre hadde. Dessuten en mindre hund som lett lot seg ta med rundt, og en som ikke røyta.

Den dagen jeg for første gang så en tibetansk terrier var jeg solgt. Leste masse om rasen, gikk på utstillinger og kontakta oppdrettere. Og i 1989 henta jeg Potso i Hønefoss. Han var den enkleste valp en kan tenke seg. Lot seg lett korrigere, ødela aldri noe, bet ikke i fingre. Som voksen, derimot, var han en håndfull ute. Ikke bare at han ikke kom på innkalling, han regelrett stakk av. Dessuten hata han hannhunder etter selv å ha blitt tatt hardt et par ganger av store hannhunder før han var et år gammel.  Inne var han veldig grei. Enkel å ha med bort på besøk. Da lå han bare i en krøll ved bena mine hele kvelden.

For de som ikke kjenner rasen, er tibetansk terrier ingen ekte terrier, men en hund med bakgrunn som gjeterhund/gårdshund i Tibet. Det sies at de gjeta jakokser ved å hoppe fra rygg til rygg. Og denne gjetinga drev de med som selvstendig arbeid - ute og passa flokken. Ikke som de gjeterhundrasene som er avla for å samarbeide med mennesker.

Samarbeid var definitivt ikke Potsos sterke side. Jeg kom til klasse II i lydighet, men så var det helt stopp. Han ble helt notorisk til å stikke av, også under konkurranse. Tross all verdens trening og eksperthjelp, måtte jeg bare gi opp. Dermed ble han selskapshund i Flexiline.

Ingen brukshund, altså, men en god kamerat. Og en veldig morsom hund. Utrolig nervesterk. Han var sånn som stod opp fordi alle andre var våkne i tidenes verste tordenvær i Østfold. Det var sammenhengende lyn i en time, og så lyst at en fint kunne lese avisen gjennom det hele. Og med dertil enorme tordendrønn. Til slutt kom han tuslende ut på kjøkkenet og drakk litt vann. Kikket opp da det drønna som verst, og gikk og la seg igjen.

Dessverre utvikla han brått separasjonsangst i en alder av nærmere 10 år. Han ble utsatt for altfor mye flytting i høy alder. Dermed ble han desperat når jeg skulle på jobb, ula hele dagen og hadde det ikke godt. Jeg kunne jo ikke godt slutte jobben, og ikke fikk jeg ha ham med meg. Dessuten gav ikke hjemmesituasjonen noe rom for ekstra "arbeid" for å få bukt med problemet. Dermed ble han dessverre avliva selv om han fysisk var i god form. Jeg kommer alltid til å tenke tilbake på Potso med et smil.

Potso konkurrerte på utstilling, men fikk tredje premie pga underbitt. I lydighet var beste resultat en andrepremie i klasse II. Han fikk også prøvd seg i agility-konkurranse, men der bare stakk han av. Dessuten gjorde han det bra på Funksjonsanalyse med sin sterke psyke.

Robin; 1976-1982
Familien min hadde mange kjæledyr i min oppvekst, både katter, fugler og gnagere. Men, den som hadde den største plassen i hjertet mitt var familiens blandingshund Robin. Han hadde vi fra jeg var 11 til 15 år.
Det var noen kjente av familien som hadde et kull med valper å gi bort, og vi hadde jo akkurat måtte kvitte oss med Dalmatineren vi hadde. Robin var en blanding av en Shiba inu og Malteser og så faktisk ut som en tibetansk terrier (der kom forklaringen på mitt senere valg av rase - nostalgi!). Masse pels, så en ikke så forskjell på foran og bak, hvetefarget og ca 10 kg.

Ingen hos oss hadde vel spesielt peiling på det å oppdra hund, så resultatet ble deretter. Han var ikke spesielt lydig, stakk av hvis han klarte det, og var ikke helt trygg på fremmede unger. Men, det var en topp kompis å ha, og flott å få lov å vokse opp med en hund i familien.

Dessverre måtte vi gi ham fra oss, siden vi flytta tilbake til Norge i 1980 etter mange år i utlandet, og det ble for dyrt og vanskelig med karantene å få ham med oss. Han ble avliva et par år etter at vi flytta.

Spotty; 1975
Min første hund var en omplasseringshund familien hadde noen måneder da jeg vokste opp. Han var en Dalmatiner med det passende navnet “Spotty” og en hund mine ikke spesielt hundeinteresserte foreldre ble overtalt til å ta over. Det viste seg å være et ganske vanskelig prosjekt, siden Spotty de første 8 månedene av sitt liv hadde vært innestengt i en trang hundegård og ikke hadde noen “innemanerer”. Ikke hadde han noen gang gått i bånd før vi fikk ham heller.

Han var veldig snill mot alle, men han bet i stykker alt han fant og min mor forstua fingre i forsøket på å gå tur med ham. Til slutt tok foreldrene mine den eneste riktige beslutningen og fikk ham omplassert til et “fritt” hjem på landet.


1 kommentar: