søndag 28. februar 2016

27-28.02 Grunnkurs i Smeller



Jakttrening er jo bare en liten del av virkeligheten hva gjelder hundetrening. Og en gang i blant kan det være spennende å gjøre noe annet. Jeg har lenge vært interessert i å finne ut mer om Smeller-sporten, - altså id-søk. Og Petra er en ideell kandidat for en sånn type sport, med hennes søksintensitet og arbeidslyst.

Det har jo ikke vært bare lett med treningen av Petra. En av grunnene til at jeg ville gå på dette kurset var at jeg «mistenkte» at jeg ville bli imponert over hunden min, og at dette ville være bra for vår relasjon.

Og hun skuffa ikke under kurset, for å si det sånn. Til aldri å ha vært borti denne type oppgaver, så klarte hun seg veldig bra.

Det var seks ekvipasjer på kurset og vi bytta på å ta med hunden inn på en øvelse, de andre fikk ligge i bilene og vente på tur. De andre hundene var Dvergpuddel, Lagotto, Groendal, Kelpie og Collie.

Instruktøren begynte med å prate om dette med forventningsnivå i forkant av en øvelse. Er dette for høyt og hunden er høyt i stress, er det vanskelig for den å lære noe. Og vi må jobbe med å roe ned. Motsatt, hvis hunden er altfor rolig, trengs det at vi girer den opp. Altså finne riktig «arbeidsnivå» for vår hund.

Jo flinkere vi er til å time belønningen, jo raskere lærer hunden. Vi må forsterke Smeller-boksen og ikke godbit-lomma.

En kan holde på med denne type trening hjemme i stua. Mitt spørsmål er om det er mulig å gjøre uten å skape masse stress og uro inne. I følge instruktøren lærer hunden seg å få forventninger til treningen ut fra våre signaler. Når vi tar fram Smeller-boksen osv.... Blir ikke for mye stress inne - mente hun.

Myntmarkering
En må huske at det er søk som er det viktigste å trene på. Men, markeringsevnen til hunden skal gjøre at vi i en konkurranse kan lese hunden nøyaktig på akkurat hvor den finner id-en.

Når vi trener med mynt bør den ligge på samme sted hele tiden. Så tar vi fram én og én godbit fra lomma og belønner oppå mynten.

En alternativ metode er å legge belønningen ved siden av foten vår og bevege oss i en sirkel rundt mynten, altså flytte oss sidelengs «et hakk» rundt for hver belønning. Dette er et litt annet moment enn frysmarkeringen. Her lærer vi hunden å søke opp samme sted flere ganger.

Da det ble Petras tur prøvde hun, ikke overraskende, å få tak i mynten, altså apportere den. Jeg måtte dermed holde den fast mot gulvet med den ene hånda.


Etter hvert introduseres forstyrrelser. En kan stå bak sin egen hund som står i «frys-posisjon» og være en forstyrrelse for sin egen hund.


Smellerboksen
Ikke bare frys, men selve luktingen kan belønnes. La godbitene «snakke” og være stille selv. Kan variere mellom å holde boksen ved kneet og holde den fast mellom anklene.

Petra var litt «rundt omkring» på denne øvelsen, men klarte å unngå å la seg forstyrre av en annen hund som gikk forbi. Tidvis satte hun seg ned og stirra intenst på meg. Da besvarte jeg ikke blikk-kontakten, men stirra på Smellerboksen.


Lurt å lære hunden «leken å leke» med telukt før en gjør det mer «alvorlig» med menneskelukt. Ellers er det i denne sporten som i annen hundesport at en først virkelig kan se om hunden har forstått når en introduserer forstyrrelser.


















Banen
Jobbe for å få hunden til å slå på nesa med én gang. Kan få hjelp av en medhjelper som kan «avgrense» banen – vise hunden hvor det er interessant å lete.

Petra var et syn på banen. Hun var kjempeivrig og ville gjerne få tak i boksene for å apportere dem – og rev banen over ende i entusiasmen. Dermed måtte instruktøren tråkke på den for å holde det hele på plass. Men, så fatta Petra poenget etter hvert og lukta over alle boksene og fant telukta. Moro!

Det var artig når instruktøren på slutten av dag 1 oppfordra meg til å melde meg på cupen, siden Petra viste så gode takter.


Vi starta dag 2 med litt forklaring på dette med overgang fra telukt til personlukt. Til å «feste» personlukten brukes gjerne en liten skinnbit på 2x5 cm. Kan bruke egen lukt eller andres lukt. Bare passe på at en har den samme lukta i Smellerboksen som IDen som brukes på banen.

Instruktøren fortalte hvordan hun bruker kroppsspråk/skuldre for å fortelle hennes hund hvor i rommet den skal søke – altså avgrense søket.

Når det gjelder «søksmønster» kan en variere mellom at hunden er ferdig når den har lokalisert ID og at den uansett skal søke ferdig hele banen.


En kan også variere ved å skifte ID, skifte underlag og skifte størrelse på biter.


Kassesøk («ostekasser» fra Synnøve Finden)
Et alternativ til de spesielle Synnøve-Finden-kassene kan være sånne grønne grønnsaksplastkasser de har i dagligvarebutikken – kan være mulig å kjøpe disse mot pant.

16 kasser settes i et rutenett og det skal være ID i én av dem. Viktig å huske at søket er mye viktigere enn frysmarkeringen. Vi belønner overalt på hele kassen i begynnelsen. Etter hvert belønner vi på siden – der det er mest hull og mest lukt- Flytte belønningen lenger og lenger ned – da kan vi etter hvert oppnå en dekk-markering.

Etter at Smellerboksen først er introdusert, begynner en med én kasse. Så – flere og flere kasser.


Petra på kassesøk viste i grunn noe av hovedproblemet hennes – konsentrasjonen. Det gikk fint så lenge det var 1, 2 og 3 kasser. Men, når det ble 4 begynte hun å løpe rundt i rommet og fant seg en pipeleke fra en ryggsekk. Hun satte seg også ned og stirra intenst på meg og logra.. Hun savna nok noe å apportere….



Romsøk
En bruker rett og slett et helt vanlig rom i konkurranse. Når vi trener kan vi bruke bruskasser. Her vil vi at hunden skal markere ett punkt og ikke en hel kasse. Derfor belønner vi akkurat VED punktet (satte fast teposer i et hull i en av kassene).

Romsøk og bilsøk er mye av det samme.

Petra var veldig flink på kassesøk når hun kom i gang. Ganske raskt fant vi ut at det funka bedre å stable de opp langs veggen enn å ha de stående fritt på gulvet. Strevde litt med at hun ville lete på baksiden, så hun måtte «stenges» litt fra å stikke hodet inn på baksiden, men hun var superflink til å lokalisere telukta. For øvrig tok hun nok en avstikker til en ryggsekk og fant seg en draleke.

Når vi stiller kassene opp mot veggen må hunden bli vant til at vi står bak den når den jobber. Viktig hele tiden å tenke på at vi skal ha et normalt kroppsspråk. Vi må prøve oss fram til hva som funker for egen hund for å anvise rette område. Peke, kroppsholdning osv.

Så kan vi altså bruke oss selv som forstyrrelse ved å rusle rundt. Lære hunden til at vi ikke betyr noe annet enn at vi kan gi godbit. Hunden skal jobbe videre selv om vi beveger oss rundt.


I andre runde var det to stk teposer på veggsøket. Vanskelig for hunden å slippe det første funnet.


Blomsterpotter

En kan legge teposen på toppen av den omvendte potta og sette en ny potte oppå denne. Da er det lettere for oss selv å se hvor ID er også.. Så kan en variere på hvordan en setter opp blomsterpottene – i en vinkel i et hjørne i et rom – på rad og rekke eller som et felt.


Carmen fikk litt apporteringstrening etter å ha vært hjemme hele dagen mens Petra var på kurs.




Egne konklusjoner etter kurset
Kurset var artig og jeg fikk, som ventet, et veldig positivt bilde av Petra. Men, om jeg er motivert til å fortsette med dette vet jeg ikke helt. Jeg tenker at det i tilfelle må være en vinteraktivitet, og derfor hadde jeg nok vært mer motiver om vi hadde gått dette kurset i november med mange måneder med mørke foran oss. Nå, som vi er noen få uker fra å stille klokka og snøen forhåpentligvis er noen uker fra å forsvinne, så er jeg mer motivert for å være ute og drive med jakttrening.

Ellers har jeg selvsagt gjort meg noen tanker om det er noe ved dette som vil kunne være forstyrrende og forvirrende ift jakttreningen... Det viktigste tror jeg er dette med at en identifisert lukt IKKE skal apporteres. Kjenner meg veldig skeptisk til hvor heldig det er med Petra, siden jeg har slitt med at hun ikke er helt spontan i opptaket, men står og henger over apporten. Det virker jo litt risikabelt å skulle lære henne at det er riktig ikke å plukke opp det hun finner.

Så er det jo mye å tenke på med kroppsspråk og kommandoer - om jeg kan komme til å surre det til for henne.

Kjenner også at jeg er veldig skeptisk til dette “fantastiske” med å kunne trene med hunden hjemme, inne i stua. Fra før har jeg en utfordring med at Petra er urolig inne og sliter med å slappe av. Ikke som Carmen, som jo hele livet bare har gått og lagt seg i fred og ro i et hjørne, så godt som uten å bli bedt om det. Grubler jo på hvor lurt det er å skulle venne Petra til at det kan komme til å dukke opp superspennende søksoppgaver inne i stua.....

Hovedkonklusjonen min er nok at jeg setter denne hundesporten “på vent” inntil videre. Så får jeg se om jeg til senhøsten tar det opp igjen. Nå som jeg har gått kurs har jeg nemlig tilgang på treninger på en fast ukedag på senteret i nærheten.


Inntil videre holder vi oss altså til jakttreningen.

22-25.02 Gjestehund og tur















Vi har hatt besøk i heimen noen dager av en Golden-dame. Det er alltid litt interessant å ta inn en hund i flokken. Synes disse retrieverne er utrolig tilpasningsdyktige. Finner seg fort til rette med husreglene og rutinene.

Vi fikk oss en fin tur hver dag og en av dagene til og med sammen med en annen flokk.



lørdag 27. februar 2016

20-21.02 Tur til Langedrag




Yngste niesa mi og jeg reiste avgårde til Langedrag lørdag morgen. Skikkelig kø siden det var starten på vinterferien. Etter innsjekk på rommet var vi igang med diverse opplevelser med dyr.













Vi fikk være med inn i en innhegning med reinsdyr og fjellrever. Og barna fikk fore fjellreven. De kom altså bort og spiste av hånda, men ville ikke la seg klappe. Da barna lagde en lang rekke ved å stille seg på alle fire, løp fjellrevene oppå ryggen på dem.









Etterpå tok vi en tur inn i inngjerdingen med sauer, hester og geiter, i tillegg til duer og kaniner. Så fikk vi se fra utsiden av den store ulveinnhegningen hvordan en gruppe med besøkende gikk inn til dem og satte seg på et fast sted for å vente på at ulvene kom bort.






Mens vi stod langs gjerdet og så på ulvene, kom jammen en kongeørn seilende og slo seg ned i et grantre - et majestetisk syn.








På kvelden fikk vi høre historien om elgene på Langedrag og se bilder av dem. Tidlig kveld etter en begivenhetsrik dag. Spesielt å sovne til lyden av ulvehyl.







Søndag morgen var vi oppe tidlig for å få med oss morgenstellet i fjøs og stall.











 Etter frokost fikk niesa mi være med på en liten ridetur før det var tid for hundespann-kjøring. Travelt kun å være ett døgn på Langedrag - aktivitetene stod i kø.









Etter rideturen fikk vi være med på foring av villsvin, - utenfor innhegningen gikk også en vanlig gris omkring - med noen fryktelig forvokste klauver. I nærheten av villsvinene var det også moskus i en innhegning.






Videre var vi inne hos elgene. Elgene på Langedrag var «ungdommer» og såpass rampete at de fikk gå i grime når de skulle få hilse på turistene.






Så var det tid for en ny ridetur - tantebarnet fikk prøvd seg på såkalt Voltige - litt akrobatikk på hesteryggen.






Tid for opplevelser med ulv. Først fikk vi se på foring av de ville ulvene i den store inngjerdingen. De kom ganske så nærme gjerdet for å få kjøtt, men var tydelig engstelige pga alle menneskene.









 Videre gikk turen til de sosialiserte ulvene. Og en av de ansatte demonstrerte «ulvespråk» ved å knurre og vise tenner til ulvene for å fortelle at de ikke fikk lov å ta kjøttet. Så blunka hun for å fortelle at de fikk lov å ta det. Hm. Så vidt jeg har skjønt diskuteres det i ulveforsker-kretser om Langedrag-fremgangsmåten virkelig er rette måten å holde ulv på. Altså å bruke så mye dominans på disse innestengte dyra....




Gaupene fikk vi bare se på gjennom gjerdet, men på samme måte som med de ville ulvene var det her 15års grense for å få gå inn sammen med en av de ansatte.






Etter å ha sagt farvel til gårdsdyra gikk turen hjemover etter en innholdsrik helg.