Dra langt sør i Sverige for å være med på teorikurs? Ja, dette ville jeg gjerne ha med meg - høre Birgittas filosofi om hvordan gjøre det rett fra start. Høre
hvordan hun gjør det med valper og unghunder, hun som har oppdratt og trent så mange jaktlabber. Så, her følger det hun snakket om i to dager:
Hunden kan være ferdigtrent ved 18 måneders alder. Etter det handler det om å øke avstander. Når vi begynner å trene den unge hunden er det viktig hele tiden
å tenke progresjon, ikke forbli i «safety zone». Ellers risikerer vi at hunden blir slurvete og kjeder seg.
Finnes ikke noe sånt som for mye jaktlyst, men jo mer kraftfull hund, jo viktigere med ratt og brems. En riktig bra jakthund er ikke en hund som nødvendigvis en
hver kan håndtere.
Finne rett valp
Finne en oppdretter vi stoler på. Vurdere om vi liker tispa, gjerne treffe begge foreldrene. Se på jaktlyst, helse og temperament. Finnes ikke noe rett og galt,
men velge ut fra hva som passer oss.
En god «valpetest» er å se på hva tispa gjør - om det er en eller flere valper som «blir utsatt» for spesielt mye oppdragelse. Én atferd en skal ta på alvor
hos en valp er redsler.
Relasjon
Det første året er veldig viktig for å bygge en bra relasjon med hunden.
Relasjonen mellom eier og hund er utgangspunktet for både oppdragelse og trening. De fleste er bedre på øvelser enn å bygge relasjon. Diverse regler av type vente
på å få ta maten sin har ikke med lederskap å gjøre, men mer praktiske rutiner i hverdagen. Valpen skal respektere og beundre oss, og først og fremst føle seg trygg sammen med oss. Grunnoppdragelse er ikke en masse
forbud! Timing viktig både når det gjelder korrigering og belønning.
Bra for valpen å få sove i senga vår de første 4-5 månedene. Vi trenger å bli kjent med dette nye individet.
Valpen har naturlig med seg riktig atferd - både flokktilhørighet og søksevne. Om å gjøre at vi bygger oppunder det og ikke ødelegger det.
Legge opp en felle for valpen og gi en kraftig korrigering før den er 6 måneder, så holder det gjerne med «lille nei» senere. Ikke noe hjelp i å bli rasende.
Heller planlegge situasjoner og korrigering, - legge opp til at hunden kommer til å gjøre feil og være forberedt på det. Raseriutbrudd er kontraproduktive og kan ta lang tid å rette opp. Som hundefører blir en mer sint
og redd når en ikke har stor kunnskap eller selv er i ubalanse. Det er på mange måter en reise inn i seg selv å trene sin hund...
Ikke ta kampene i treningssituasjoner, men i grunnoppdragelsen. Will to please er et misbrukt begrep. Hunder er egoistiske og gjør det som lønner seg for dem.
Vi må bygge et riktig bilde av oss som den gode og trygge lederen. Ikke vise usikkerhet eller aggresjon ved å springe etter, skrike, bytte strategi, bestikke eller
forhandle.
Det finnes en «Best før»-dato. Umulig å viske ut de bildene hunden allerede har fått og begynne helt på nytt.
Legge masse arbeid i de første 6 månedene og få et solid fundament, så kan en fylle på med «resten». Dette blir mer stabilt enn om en legger lite arbeid i de
første 6 månedene og veldig mye må fylles på senere. En kan tenke på dette som to trekanter. I førstnevnte tilfelle hvor en får på plass mye i de første 6 månedene har trekanten hele siden å hvile på. Gjør en
motsatt balanserer trekanten på spissen.
Hva gjør en med valpen fram til 6 måneders alder
Omgås, være sammen med sin hund. Beskytte, ikke noe farlig skjer med deg sammen med meg, være et trygt forbilde, formidle trygghet. La valpen være, ikke overaktivisere.
Sette grenser. Ingen spesielle regler, men generelt slutte med det den holder på med når den får beskjed, uten å få ros for å slutte.
Ta hensyn til ens egen personlighet, hva slags oppdragelse passer for meg, må være troverdig ut fra hvor dominant en er som person og hva slags hund en har. Lederskap
- å få hunden til å gjøre noe for meg.
De fire viktige hjørnestene og senere seriekobling
1) Jage/søke
2) Innkalling
3) Stopp
4) Føljsamhet - føyelighet - fot
Hunden ser verden i bilder. Gjelder å innprente separate bilder hos hunden og så seriekoble disse bildene når de hver for seg har blitt befesta. Ikke begynne å
røre sammen disse tingene før de sitter hver for seg. Unngå å knytte samtlige bilder til tennisball eller til godis. Da blir det vanskelig for hunde å holde bildene fra hverandre før de er klare for seriekoblingen. Bildene
kan da få en annen betydning enn vi ønsker å lære dem. Dermed kan en fot-kommando komme til å bety stress i stedet for lugn og ro.
1) Jage/søke
Det aller første en valp skal lære seg er å følge opp vitring. Selvstendighet er mye viktigere i starten enn å sette i gang med linjetag. Stimulere valpen til
å oppdage luktesansen sin. Nesearbeid er av det gode.
Benytt diverse anledninger til å la valpen oppdage luktesansen sin, f eks slenge ut måltid (tørrfor) og la valpen søke seg fram til maten sin. Valpen kan jo i
utgangspunktet søke sakte og grundig. Med feiltrening kan de som 10 måneder gamle ha vent seg til å bruke bena heller enn nese og hjerne. Sette ord/fløyte på det den allerede gjør.
Søkssignalet bør en ikke sette på for tidlig. For øvrig et veldig misbrukt signal. Viktig å huske at det skal bety søk der du er, og ikke apporten er der du
er. En skadeskutt fugl kan ha løpt avgårde, og da skal hunden følge sporet fra der den begynner å søke.
Ta med et vilt og smyge det ut, la valpen utrede på egen hånd og se hva den gjør. La den være litt i fred i sitt søk. Lærer ikke å søke av å ha drøssevis
med vilt liggende i et felt, men ved å lete etter et enkelt vilt og måtte anstrenge seg. Ved å ha mange apporter som er lette å finne lærer de seg bare å springe rundt omkring.
Ved 6-7 måneder kan de ikke sitt og bli godt enda, så lurt å ha en medhjelper til å legge ut. Medhjelperen går rundt i et lite felt (30x30?), vitrer inn området
og smyger ut en apport. Når hunden er på vei hjem legges det ut en ny. Repetere et par ganger.
Ettersøkstempo er sakte galopp. Husk at intensitet ikke er det samme som fart!
2) Innkalling
Kalle inn valpen når den likevel er på vei hjem, ikke når den er travelt opptatt av en lukt eller leker med en annen hund. Valpen har en naturlig flokktilhørighet.
Det er naturlig for den å følge den som står for overlevelse, altså oss.
3) Stopp
Viktig at stopp trenes inn tidlig og som et separat bilde uten å settes i sammenheng med noe. IKKE bruke tennisball som belønning. Vi vil ikke ha den sinnsstemningen
som en kastet tennisball skaper, men tvert imot lugn og ro. Repetisjoner. Belønne med godis i begynnelsen, etterhvert bare med ros.
Hvis hunden kan stopp på 10 meter, så kan den det på 200 meter.
Trene sånn at det lønner seg for hunden å stoppe. Kan legge igjen apport og gå fot vekk fra den. Sette igjen hunden i bli, fortsette å gå. Kalle hjem, stoppe
og sende ut.
4) Føljsamhet - føyelighet - fot
Jaktfot er ingen øvelse, men en hund som følger naturlig ved foten vår uansett hvor vi går og hva som skjer. Handler om å få fram en holdning hos hunden. Begynne
treningen ved 6-7 måneders alder. Ingen korte pass, ingen belønning med godbit. Kan godt gå 30 minutter. I innlæringen kan en ha nytte av å gå langsmed et gjerde og stoppe hunden fra å gå for langt foran eller snuse
i bakken ved å gå nærmere gjerdet.
Når hunden er i kobbel skal den gå ved siden, aldri dra. Prate mye med hunden. Etterhvert kan en legge til stoppsignal når en stopper. Etterhvert kan en gå uten
kobbel. Fra ca 8 måneders alder kan en sette fot i sammenheng med apportering.
Før 6 måneders alder kan en hvis en bor landlig til, la være å bruke kobbel på hunden.
Lyd/stress
Hva skaper lyd og stress? Usikkerhet. Forventning. Frustrasjon. Utrygghet. Utydelighet. Prating med hunden. Passivitetstrening av type sitte og se på mange kast hunden
ikke får hente. Gråsoner. Dårlige valpekurs.
Tillatt knallapportering
Ikke tillate knallapportering fra fot. Bildet hunden skal ha av å være ved fot er å gå når den får lov. Men, når hunden er løs og vekk fra oss, kan vi kaste
avgårde en apport som den kan få knalle på.
Passivitetstrening
Dårlig idé å la hunden se på diverse kast uten at den skal få hente. Hunden blir feillært til ikke å følge med på kast, siden den er vant med ikke å få
hente. Ødelegger markeringsevnen.
Bra passivitetstrening er å trene føyelighet, det er IKKE å trene et moment. Få inn passivitetstrening naturlig, f eks ved å vente på stamplass.
Apportering
Ta imot hunden, og ikke apporten. Med liten valp kan en løfte opp valpen med apporten i munnen.
Ikke være så redd for å kaste til valpen, men viktig å få med mye forflytning. Ikke bare stå på ett sted og hente diverse markeringer.
Det som oftest er problematisk er avlevering. Viktig ikke å lage et stort problem av hundens ungdommelige glede over å komme hjem med apporten. Ikke så farlig
om avleveringen ikke er helt ryddig i starten, så lenge hunden kommer hjem og er rundt føttene våre. En hund med rett relasjon til føreren løper ikke forbi og legger seg og gnager på apporten. Det er heller ikke greit
å støte på fører, men greit å være glad og klatre opp. Vurdere om hundens atferd er noe å bråke med eller om det er uttrykk for ungdommelig glede.
Viktig å se på hva atferden til hunden står for. Etterhvert få apportene i hånd. Apportgrep - en må vurdere når en skal overse og når en skal korrigere.
Markeringstrening
Markering handler om å konsentrere seg, vurdere avstand, løpe raskt og rett dit og søke i rett område. Viktig å trene variert når det gjelder terreng og avstand.
Ikke tillate at hunden raser rundt uten å lete ordentlig. Det kan vi korrigere. Kalle hjem hunden og gjøre markeringen på nytt. En kan bruke et område med litt ujevnt underlag og litt vegetasjon, sånn at en ser hunden,
men det er litt krevende for den å søke. Kaste flere ganger i samme område, men på litt nytt sted hver gang. Kasteren står på samme sted. Følge med på hundens atferd, konstruktiv leting er ok, men ikke bare springe
rundt. En god apportør bruker hjerne og nese, ikke bena.
En hund som har fått for lette markeringer i for åpent terreng lærer seg å springe rundt, og vil senere repetere den suksessfulle atferden.
Firkanten
En fin måte å få trent Fot, Konsentrasjon, Minne. Kan gjøre dette alene, ikke avhengig av medhjelpere, selv om det kan være praktisk hvis en skal bruke dummyer
og ikke tennisballer. Det går an å slippe ned tennisballer diskret, men vanskelig å få det til med dummyer uten at hunden oppfatter det. Da kan det være greit med en medhjelper som går litt bak og legger ned dummyer.
Steg 1 - sporet og synlig
Introdusere hjørnene ved å gå fra ene hjørnet til det andre og hele tiden sende hunden tilbake til apporten. Så, gå en runde og legge igjen en apport i hvert
hjørne. Feil en kan gjøre her er å legge ut på en kjedelig måte og også å holde på for lenge, sånn at hunden synes det blir kjedelig.
Steg 2 - usynlig, men sporet
Går firkanten rundt og slipper diskret ned apporter. Her kan altså hunden følge spor, men får ingen synsinntrykk av apportene. Hvis hunden ikke løper helt ut,
men stopper underveis - gå ut og påvirke hjørnet. ofte går det da bedre på de resterende hjørnene. Variere terreng.
Steg 3 - synlig, men usporet
Legge ut på samme måte som i steg 1, men så gå inn til midten av firkanten før en sender til hjørnene. Ikke lov for hunden å gå ut i sidesporet og følge sporet
fram til dummyen. En kan flytte posisjon litt rundt inni firkanten.
Steg 4 - usynlig og usporet
Hunden er igjen i bilen og tas ut etter at apportene er lagt ut.
Gå dit jeg peker/minne
En kan legge ut en på forhånd som hunden ikke har sett, så ta ut hunden og legge ut en apport nærmere ift den skjulte. Etter at hunden henter den den vet om sendes
den på nytt ut, og må da gå over gammel vitring for å finne den borterste. La det være 10-15 meter mellom de to dummyene. Hunden lærer at det alltid er noe der jeg peker.
Trene lange fremmadsendinger (200 m) ved å legge synlig på dag 1. På dag 2 legge usynlig på samme sted. Stadig skifte områder, og lære seg å gå til mange forskjellige
steder der de har vært synlig dagen før. NB! Viktig med to påfølgende dager, sånn at bildet/minnet finnes der. Dette er en fin måte å kombinere synlig og usynlig på. Viktig å bruke terrenget - ikke langs veier og
stier, men på tvers, gjerne mot et lett synlig område, en naturlig stopp i terrenget.
Skudd
Prøve å gjøre hundens erfaringer naturlige. Tilvenne skudd og kast fra ca 5 måneders alder. Skuddredsel er arvelig. Dessuten kan særlig tisper i 12-15 måneders
alderen ha en periode da de plutselig reagerer på skudd og kan være skuddberørte. Skuddredde hunder kan «omprogrammeres» ved å få de til å forbinde skudd med mat (innlede med å sulte de 1-2 dager). Deretter servere
alle måltider etter skudd.
Skogsturen
Hvor mye får hunden løpe løs på skogsturen? En hund som løper løs lærer seg å jage på egen hånd, en atferd som er veldig selvbelønnende. For en hund som
er vant med sånne turer, kan trening fort bli en straff. Da må den jo «plutselig» være under kontroll og bare gjøre det vi ber den om.
En bra måte å gå tur på er å gå sammen som en flokk, med hundene rundt føttene våre. Så kan vi stoppe opp og fri ut hunden, slik at den kan løpe rundt på
egen hånd UTEN at vi er i bevegelse. Etter en stund kan vi kalle inn og så fortsette flokk-turen.
Problemløsning
De to farligste feil en gjør er å Gjøre ingenting, altså ignorere, i redsel for å gjøre feil og Strategibytte. Viktig at vi velger framgangsmåte ut fra hva
vi tror på og ikke for å unngå problemer. Vi er så konfliktskye.... Huske på at konflikter/konfliktløsning kan være relasjonsbyggende.
Valp som piper i buret
Hva gjør en med en valp som ligger og piper i buret? Bedre å ta den 3-4 måneder gamle valpen ut av settingen og ha den liggende bundet ved føttene enn å la den
erfare å ligge og pipe.
Valp som spiser dritt
Hva med en valp som står og spiser dritt. Ikke rope på, men heller komme på hold og få oppmerksomhet. Gjerne løfte den opp og bære den et stykke bort, for så
å sette den ned og oppmuntre den til å følge etter.
Hunden søker med dummy i munnen
Unngå å bruke områder hunden sendes til med mange apporter, med tanke på bytting. Hvis en først har fått problem med bytting blir det heller ikke bra å sende
den aktuelle hunden til slutt så lenge en ikke ser hva den driver med. Den kan løpe rundt med dummy i munnen og søke (selv om det altså ikke er flere å finne).
Anti-bytte-trening kan en gjøre sammen med en medhjelper. Eieren gjemmer seg f eks bak en hekk. Det kastes markering for hunden over denne hekken, og fra før er
det lagt ut mange dummyer i samme område. Så står eieren klar til å korrigere hunden hvis den tenker på å bytte.
Betraktninger om B-prøver
Det tradisjonelle B-prøve-søket med mange apporter viser ikke viltfinner-evne. Det burde heller vært lagt ut kun én apport som hunden måtte lete skikkelig etter.
Hvordan hunden leter og ikke antall apporter er det viktige.
Vi snakker mye om at B-prøver er en egenskapsvurdering, men det er ingen tvil om at mye er resultat av trening. Hvorfor er vi så redd for konkurranse på våre B-prøver
når vi ikke er det på utstilling?
MINE TANKER ETTER KURSET
Det aller viktigste innholdet på dette kurset synes jeg var filosofien om de fire separate bildene som senere seriekobles. Jeg synes det høres veldig fornuftig ut
å gjøre det sånn. Og jeg vil påstå at jeg har prøvd å gjøre noe sånt med Petra, men det er nok kun Stopp jeg har fått til å indoktrinere henne på.
Jeg føler meg veldig sikker på at om en får til å befeste disse fire hos hunden, så vil veien videre være veldig mye enklere. Når en altså har unngått å
røre alt sammen.
Dessuten synes jeg det var mange viktige påminnelser om å vurdere hundens atferd og være nøye, veldig nøye med hva en tar tak i å hva en lar passere. Eksempelvis
avlevering og grep hos en ung hund. Her har jeg helt klart feila mange ganger selv - både med å la ting passere som jeg burde ha tatt tak i. Men, også med å være for pirkete på ting om ikke er så nøye.
Noe av det vi fikk høre kan likevel være vanskelig å sette ut i livet, pga den settingbaserte forklaringen på hvordan det lønner seg å gjøre det. F eks bor
de fleste av oss sånn at vi er avhengig av å ha hunden i bånd før den er 6 måneder. Dermed er selvsagt faren til stede for at den lille valpen får en erfaring med å dra i båndet, - et bilde vi ikke vil den skal ha.
En «oppskrift>» som går på at valpen ikke tas i bånd før den er 6 måneder er altså ikke tilstrekkelig for å få hverdagen til å fungere. Men, jeg vet jo at en del benytter seg av sele på valper nettopp for å
unngå at de får feil erfaring. Kan legge til at jeg virkelig prøvde det med Petra, men fikk det ikke til å fungere, siden hun kasta seg fram i bånd og sele helt fra hun var bitteliten.
De fleste av oss har heller ikke en flokk med hunder som valpen kan dra nytte av å være sammen med. Noen har faktisk bare den ene hunden, sånn at valpen ikke har
noen hundeflokk som er sin. Dessuten har vi jo hundene våre boende inne, og ikke i en kennel. Og vi blir dermed nødt til å gi den litt mer oppmerksomhet enn hva kanskje sunt er.
For egen del har jeg i hvert fall totalt andre forutsetninger når det gjelder «miljøet» rundt det å oppdra og trene en valp/unghund enn det vi fikk presentert i helgen.
Så er det et par faktorer til. Det ene er hundeindividet. Jeg tenker på både hva jeg har opplevd med egne hunder og det jeg har sett når jeg har holdt kurs. Det
er rett og slett ikke alle retrievere som er like trenbare. Som er like opptatt av hva eieren ønsker å formidle. Jeg tror ikke det kun er eieren som representerer en begrensning på hvordan prosjektet vil gå. Ikke en hver retriever har et sånt utgangspunkt og sånne egenskaper som helgens oppskrift egentlig setter som forutsetning for oppdragelse og trening.
Den andre faktoren er eierens personlighet. Ikke alle har en like naturlig autoritet som Birgitta. Er like sikker på seg selv. Klarer å utstråle like mye trygghet
ovenfor hunden.
Vel, de mange tankene fra helgen er definitivt noe jeg kommer til å fortsette å gruble over. Veldig glad for at jeg gikk på dette kurset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar