29.04 Slitsomt med valp?

Folk er forskjellige. Noen synes det er et herk å ha valp, andre liker det godt. Jeg er nok litt ambivalent. Jeg liker veldig godt den treningsmessige delen - lære valpen å beherske terreng, trene innkalling, se hvordan de naturlige egenskapene kommer til uttrykk i søk og apporteringslyst.

Og det er veldig koselig med en liten skapning som liker å ligge i fanget eller sove middag ved siden av meg.

MEN, alt ekstraarbeidet i form av overvåkning for å unngå at valpen ødelegger ting, biting i fingre og klær, alle måltider som skal tilberedes om dagen, og ikke minst alle doturene. Og så timingen av alt dette, logistikken i hverdagen. Kan jeg ta med valpen i bilen nå eller er det så lenge siden han tissa at det blir helt mislykka. Ja, alt dette må jeg innrømme at jeg tidvis kan bli litt sliten av. Særlig hvis jeg er litt sliten fra før.

Petra var på en måte valp hele livet, så sånn sett har jeg hatt valp sammenhengende siden 2013, kun av brutt av to perioder på noen måneder med bare Carmen i hus.

Idag var en sånn litt slitsom dag hvor valp på hunderommet under hjemmekontor ikke gikk like greit som det har gjort de andre dagene. Jeg tror at han måtte på do, men at han ikke fikk gjort fra seg da jeg var ute med ham, og maste når vi gikk inn igjen i stedet.

På skogturen idag fikk Peder undersøke et rør. Dessuten fikk han middagen sin i form at et søk i lyngen. Halen gikk som en propell mens han søkte seg fram til maten sin.

Siden det også stod litt husarbeid på agendaen idag fikk Peder underholde seg selv litt på terrassen på ettermiddagen - han hadde alle lekene sine spredt utover. Jeg fikk en idé - tanken var å se hvilken av lekene sine Peder helst ville velge. Dermed stilte jeg opp alle lekene på rekke og gav ham min “værsågod-kommando”, altså “dozo”. Men, dette er jo et ord jeg har brukt ifm godbit, blant annet i et forsøk på å lære ham ordet. Antagelig setter han det kun ifm godbiter, og ikke som et ord som betyr at han kan ta leken sine. Så, han løp tvers over alle lekene sine og kom fykende til meg.

28.04 Peder på skogtur og valpekurs

Det ble en liten skogtur i “eventyrskogen” med Peder idag.

På kvelden starta vi på valpekurs i Drøbak. De andre tre kursdeltagerne var en Dachs, en Sheltie og en Fox terrier.

Vi møttes på parkeringsplassen og gikk med valpene i sele til en stor plen. Peder var flink til å følge meg, interessert i de andre valpene, men ikke overdrevet. Og ikke redd.

Vi satte oss i en halvsirkel og Peder og jeg hadde et stort teppe å sitte på. Dette med å sitte i ro på et teppe var jo “paradeøvelsen” til Petra, men foreløpig har jeg ikke helt fått det til med Peder. Han blir fort utålmodig og har en tendens til å ville bite på fingre, klær og alt han får tak i. Må jobbe mer med det, altså.

Nå skal det sies at han kanskje måtte tisse, men det fikk han ikke gjort på vei til treningsplassen og han brukte litt tid på å finne et egna sted etter kurset. Da tissa han til gjengjeld leeeenge. Det var antagelig litt for mange ukjente hundelukter til at han fant et egna toalett.

I tilegg til å sitte på teppene hadde vi en øvelse hvor vi spredte oss rundt på plenen med hundene i line og skulle få de til å følge oss. Dette klarte Peder med glans. Selv om han observerte både de andre valpene og diverse turgåere og hunder som gikk forbi i utkanten av plenen holdt han seg fint til meg.

Veldig trøtt, selvsagt, da vi kom hjem.

27.04 Skikkelig drittvær

(De første bildene er fra igår kveld - skikkelig idyll i biabedden på kjøkkenet.)

Ny arbeidsuke og idag har jeg innvia hunderommet i hjemmekontor-tilværelsen. Forrige uke var de stengt inne på det populære kjøkkenet. Siden framtiden vil bety å være alene hjemme på hundesikkert rom for Peder, tenkte jeg det var greit å utnytte anledningen hjemmekontoret gir til å gjøre ham trygg på å være på hunderommet.

Da kan jeg blant annet ta sjansen på å la biabeddene være der, siden jeg sitter like ved og evt kan gripe inn hvis destruksjonsforsøk.

Det gikk nesten like bra som på kjøkkenet, men Peder var nok litt mer urolig etter formiddagspausa. Dessuten observerte jeg en viss interesse for en gulvlist, noe som gjorde at jeg satte opp enda noen kompostgrinder langs veggene.

Etter lunsj måtte vi til pers og komme oss ut i drittværet. Jeg kan konstatere at Peder ikke liker regnvær. Kan forstå ham, det bøtta ned og var 6 grader. Det måtte mye overtalelse til for å få ham til å gå ned til bilen, han ville helst inn igjen.

Det var dessuten tydelig at det frista lite å oppholde seg i hagen. Dermed oppsøkte jeg en skog med mange tette furuer - for å få mest mulig beskyttelse mot regnet. Der var det også interessant skogbunn med mange stokker å forsere, og vi holdt oss i bevegelse for å unngå å fryse.

I skogen fant vi blant annet en diger tømmerstokk fri for kvister og det var nok bare å nærme seg denne, så hoppa Peder opp på den og begynte å balansere. Jeg gikk langs stokken og han fulgte meg. Kunne vel se ut som en slags avansert fot-trening, evt forberedelse til en Agility-karriere, men sannheten er at han rett og slett synes det er kjempegøy å balansere.

Han fikk også prøve seg på et søk etter en av lekene sine, en oppgave som viste seg å bli veldig utfordrende, siden det var mange vanskelige kvister å forsere for å komme seg dit, dessuten var det nok dårlige vitringsforhold i regnet. Men, han skal ha for innsatsen, - jeg hjalp ham etterhvert med å flytte på en vanskelig grein.

Da jeg skulle ut med Carmen var det for øvrig enda verre - hagl og til og med noe torden.

26.04 Peder apporterer

Et lite bilde fra webkamera i bilen.

Peder har fått søke etter en leke noen ganger i skogen. I dag fikk han søke etter en ordentlig dummy.

Det var helt fantastisk moro å se på ham. Tenk hva denne lille valpen har med seg av naturlig atferd. Dummyen lå vanskelig til, men vi stod rett ift vinden. Han lette og lette og gav seg ikke. Spontant opptak, godt grep og ikke minst full fart hjem til meg. Du verden så mye enklere med en valp som har med seg dette i bagasjen. Jeg har jo strengt tatt ikke trent annet enn innkalling, - og resten gjør han bare helt av seg selv.

Etterpå satt vi på et teppe i skogen til han sovna, og da brøt vi leir og dro hjem.

Vi holder daglig på med å øve på å gå pent i bånd (det som etterhvert skal bli fot) mellom leiligheten og parkeringsplassen. Han veier nå 10 kg og er altfor tung å bære fram og tilbake.

Jeg varmer gjerne opp med å trene på at han skal sitte rolig ved foten min og slappe av, komme i riktig sinnsstemning, før vi begynner å gå. Så gjelder det å skryte og lokke og få ham til å følge meg fint, samtidig som jeg holder øye med alle retninger etter folk, hunder og katter. Synes det begynner å gå fint med disse veldig korte transportetappene. Jeg unngår å bruke godbiter til akkurat denne type trening fordi jeg ikke vil ha ham opp i stress og ikke vil at han skal fokusere på hånda mi eller søke blikk-kontakt.

Ellers er han flink til å underholde seg selv. Jeg har tre tomme keramikk-krukker på terrassen, planen er at de skal bli fulle av blomster om noen uker. Disse krukkene har han veldig mye moro med, særlig når han har noen hundeleker og tyggebein han kan leke med. Tror han holdt på en time på ettermiddagen med å løpe rundt i hagen, hoppe opp i en krukke, ut igjen, og opp i neste, ta med seg leker inn i og ut av krukker. Etterpå falt han i dyp søvn etter strabasene.

Tar med et bilde av sakuraen min (japansk prydkirsebær) som altså er i ferd med å blomstre.

25.04 Peder tester vilt for første gang

Siden Peder har fått en så bra vane med å sove på formiddagen ble det formiddagslur på ham i dag også. Så fikk jeg både pussa vinduer og gjort annet husarbeid.

Idag var tiden for å ta ut en liten and fra fryseren. Testa i hagen med stivfrossen and, det er litt enklere å bære enn en som er tint.

Artig å teste ut valpens reaksjon på vilt. Første gang jeg testa med Tora ble hun så redd at hun løp til den andre enden av hagen. Peder? Han fikk ferten av fuglen under busken og måtte straks bort og undersøke. Litt lang hals, tendens til å ta stand, men så plukka han den opp og kom til meg med den. Strålende fornøyd! Bare å legge fuglen tilbake i fryseren og teste på nytt om noen uker.

Tok en tur til et skogsområde litt lenger unna enn vanlig, og jammen fant jeg en liten dam jeg ikke visste om. Mistenker at Peder hadde skjønt (etter forrige erfaring) at det ikke bare var å jumpe uti, så han nøyde seg med å ha bunnkontakt idag. Han vassa altså ganske langt ut, men unngikk å hoppe uti.

På kvelden slo Carmen til og gikk og henta tyggebeinet til Peder. Hun bedrev litt valpeoppdragelse og gav bestemt beskjed om at beinet var hennes. Etter at jeg hadde lagt det til side fortsatte hun å nekte ham å komme opp i senga hennes. Flinke Carmen!

Treningen av Peder fortsetter med stoppsignal - selvsagt helt på nært hold. Bare godbit som belønning.

Så trener jeg ro ved fot - altså at han skal sitte lugnt og pent ved siden av min venstre fot. Er så vidt i gang med å prøve å lære ham forskjell på høyre og venstre fot (altså mine). Flytter jeg fram høyre fot skal han bare bli sittende. Flytter jeg fram venstre fot skal han bli med og får en (kjedelig) godbit. Bruker bare tørrforet, men har lurt på om jeg burde hatt noe enda kjedeligere. Utfordringen er å beholde roen. Selv om dette går tregere å lære inn uten å gi masse godbiter, velger jeg likevel å vektlegge roen mest.

Ja, det er mange meninger om dette med fotgåing. Alt fra å vente helt med å trene fot til valpen er 6-7 måneder og så lære det inn “kort og brutalt” med dominans til å trene inn posisjon med masse godbiter fra valpen er bitteliten. Jeg har en plan om å kombinere posisjonstrening med det å etterhvert begynne å gå (“traskefot”) korte strekninger. Så får vi se hvordan det kan gå.

Med Tora hadde jeg stor suksess med å trene posisjon, bakpartskontroll og konsekvens på ikke å snuse når hun gikk i bånd. MEN, hun ble veldig intens av alle godbitene og kunne ikke fot godt nok før jeg begynte med apportering. Så, selv om hun gikk veldig fint tett inntil meg og dessuten ikke snuste, fikk hun altfor stor framdrift og var for høyt i stress. Det vil jeg altså unngå denne gangen.

Ja, det er mye å tenke på. Hodet mitt er konstant fullt av tanker om hva, hvordan og når.

24.04 Vi fortsetter med hjemmekontor

Ja, det er ikke godt å vite hvor lenge ordningen med hjemmekontor fortsetter. Det har blitt sagt i alle fall ut april, men jeg blir ikke overraska om det blir ut mai. Jeg utnytter anledningen til å trene døgnrytme og ro. Kanskje synes noen at jeg er kjip, men min tanke ift en hund som skal være alene hjemme (nå i begynnelsen er det jo “alene hjemme” siden jeg sitter noen få meter unna, på den andre siden av en kompostgrind i et annet rom) er at det skal være kjedelig. Med det mener jeg at det ikke skal være interessante ting å drive med, ingen leker eller tyggeben.

Jeg ønsker nemlig passivitet og søvn, ikke aktivitet. Akkurat på samme måte som med nattesøvnen (som jeg bestemt mener blir best for valpen om den får sove inntil meg), vil valpen ha minst behov for å tisse når den er passiv. Leker og tyggeben vil jo virke aktiviserende, ikke passiviserende. Jeg ønsker selvsagt heller ikke gnaging på lister eller hundesenger. Og siden jeg har denne unike muligheten til faktisk å være i nærheten (i motsetning til en normal valpetid hos meg hvor valpen er i bil med webkamera på parkeringsplassen mens jeg sitter på kontoret mitt på jobben), så kan jeg forme hvordan hverdagen “alene” skal være.

Jeg kan konstatere etter en uke med halve hjemmekontordager kombinert med valp at det er en bra kombinasjon. Valpen sover stort sett hele formiddagen, og det er lett å se når han begynner å våkne og må på do før han rekker å mase.

En bonus av denne treningen er at han ofte ellers på døgnet, kanskje særlig om kvelden, på eget initiativ går inn på kjøkkenet alene og legger seg til å sove i biabedden. Jeg er imponert over hvor flink han har blitt til å finne roen og slappe av i løpet av de tre ukene han har vært hos meg.

Når en trener valp med vekt på at ro gir belønning må ting ta den tid det tar. En kan altså ikke ha det så travelt med å komme seg ut døra. Hvis valpen er urolig må en jo bare vente til det er ro før en går ut...

Det ble litt mer miljøtrening i dag, på ukjente lyder. Den ene var det naboen som stod for, - jeg bare sørga for å skynd meg ut i hagen med Peder, så han fikk oppleve gressklipperen. Han bare spiste godbiter han fikk og var ikke bekymra.

Dagens tur gikk igjen til Ås sentrum, jernbanen og skogen i nærheten av stasjonen. Denne gangen med bedre timing ift togpasseringen. Dermed fikk lille Peder med seg et par togpassering, - noe han takla fint.

På kvelden fikk han være med i bilen mens jeg tok en rekognoseringsrunde til de tre gartneriene i nærheten - er jo i ferd med å planlegge hva jeg skal kjøpe inn av stauder og sommerblomster.