07.04 Helt nødvendige fridager

I natt sov ikke flokken så godt, det er jo sånn det kan bli med en liten valp i hus. Og da er det jammen godt med fridager, slippe å måtte på jobb. Jeg tror det begynte med at Carmen romsterte og vekka Peder. Så ble han såpass våken at han rett og slett måtte tisse. Etter en luftepause 05.30 ble det straks lettere for ham å sove.

Idag har Carmen tillatt at han får ligge i biabedden sammen med henne. Hun gjør mindre av å knurre og gjøre utfall mot ham og han får ikke nødvendigvis kjeft selv om han bjeffer mot henne. Dette siste liker jeg ikke helt... Nå kjenner jeg at jeg vurderer å overta litt, det er jo ikke greit at han stiller seg opp ved siden av senga hennes og bjeffer på henne. Samtidig forstår jeg at det er en del frustrasjon i det, siden han så veldig gjerne vil ligge inntil henne. Får kanskje se an om han kan la det være nå som han altså er mer velkommen i biabedden.

På agenda denne formiddagen var produksjon av godbiter. Etter “oppskrift” fra Kari begynner jeg med å koke kjøttdeig. Jeg har et lite lager i fryseren med 1 kg “pølser”. Tiner kjøttdeigen, tar av plasten og deler pølsa i 3, koker i ca 45 minutter. Etter avkjøling deler jeg i passe små biter og fryser ned i porsjoner. Så kan jeg ta ut en porsjon, blande med noen kuler av valpetørrfóret, og legge i kjøleskapet. Da tar tørrfóret opp både smak og fuktighet av kjøttdeigen og blir passe mykt. Det er litt enklere å bruke myke godbiter til belønning, så er det enklere og raskere for valpen å spise dem.

Peder syntes kokingen av kjøttdeig var kjempespennende, - det lukter jo så godt. Så han gikk rundt på kjøkkenet med nesa i sky og lukta. Det lover jo godt for at han vil sette pris på godbitene :-)

På mange måter er livet med valp en slags inndeling av dagen i økter - fra måltid til måltid. Det oppleves som veldig mange måltider når valpen skal ha mat hver 4-5. time i løpet av dagen, - fire måltider per dag. Jeg har litt følelsen av ikke å være ferdig med det ene måltidet før det nærmer seg det neste.

Selv om jeg legger ut på ettermiddagens skogtur med Peder rett etter lunsj, er det så vidt jeg rekker dette og en sykkeltur med Carmen før det er middagstid. Det er jo helt umulig å planlegge i detalj, siden mye styres av når Peder går på do, og hvor stille han er. Altså - hvis han holder konsert i bilen må jeg vente ham ut før jeg tar ham ut på skogtur. Agendaen tilpasses valpens sinnsstemning.

Jeg er kanskje litt “nerd” på det med ro-trening, men jeg mener bestemt at dette er veldig viktig med en valp. Det gjelder å belønne ro i alle situasjoner. Hos meg er det ingen som får mat hvis de stresser. Stort sett sover Peder når maten blir servert. Jeg gjør klar maten hans og pusler med diverse samtidig som jeg holder et øye med valpen. Så gjelder det å “ta ham på fersken” i total avslappa tilstand og sette ned maten.

Dagens skogtur gav litt ettertanke. Lille Peder viste ganske mye selvstendighet på turen. Det var lett for meg å gjemme meg, - han fulgte ikke nok med på meg til umiddelbart å oppdage at jeg var borte. Og når han oppdaga at han var alene var det ikke så mye panikk å spore, selv om han selvsagt raskt starta med å lete etter meg, og var lykkelig når han fant meg. Vel, tror nok jeg skal gjøre mer at det å gjemme meg.

Jeg gjentok forsøket fra her om dagen med å gjemme en av lekene hans og prøve å gå sånn at han skulle få den i vinden, - fortsatt er han ikke noe særlig opptatt av å lukte seg fram til leka.

Så gjorde vi et nytt forsøk på dette med ro-på-teppet. Jeg prøvde ut det å bruke hendene til kommunikasjon. Ro i kroppen og uten lyd, førte til sakte stryking over brystet. Mens uro og lyd førte til at han ble holdt fast. Vet ikke helt om han forstod det, og vi er jo helt i startfasen av dette. I alle fall, det tok omtrent en halvtime før han altså sovna.

Igår inviterte Carmen til lek utendørs, men så ble hun nok litt forskrekka over at Peder så gjerne ble med at hun fort ble for voldsom og ville hoppe på meg. Dermed måtte jeg skille dem. Er jo livredd for at hun skal klare det kunststykket å hoppe opp og lande med sine 25 kg på lille valpen.

I ettermiddagen gikk leken mye bedre, denne gangen med en tyggeleke involvert. Carmen var faktisk kjempeflink - hun holdt seg langs bakken og la premissene for leken. Og Peder ble med, samtidig som han innimellom busta litt og sprang unna.

Jeg er heldig som har så mange lyder i nabolaget mitt - i dag spilte en av naboene trekkspill, stadig vekk var det noen av naboene som prata med hverandre, TV og radio kunne høres, og noen holdt på med vinkelsliper eller snekring. Peder var helt uberørt av alle lydene og jeg er glad for all miljøtreningen han får selv om vi er i karantene.

For øvrig en deilig og varm ettermiddag og mange fine krokus i hagen :-)