15.04 Blomstergutten

Idag har vi prøvd på et par nye ting hva gjelder “oppholdssted”. Jeg prøvde å få både Carmen og Peder til å oppholde seg på hunderommet, først med stengt grind og så med åpen. Det gikk ikke så verst - og jeg tenker at det var en bra start på noe som kanskje må bli regelen når jeg skal begynne å jobbe neste uke - fra hjemmekontor pga corona. Peder er ikke så glad i bli stengt ute/inne fra noe, men kanskje er det enklere hvis Carmen er på samme rom. Så får jeg håpe at Carmen tilgir meg at jeg utnytter henne som “barnepike”.

Det andre nye oppholdsstedet er bilburet - jeg fjerna stengselet idag - sånn at hundene har ett stort bur i fellesskap i stedet for hver sin del. Tok bare en kort kjøretur med begge i buret - på vei til Carmens sykkeltur. Det virka som det funka greit. Også måtte vi jo trene litt på at riktig hund skal komme ut av buret når jeg åpner døra - dette er foreløpig litt utfordrende.

Peder gjør seg fint på bilder, og idag fikk han være “blomstergutt” med scilla i hagen og hvitveis i skogen. Jeg tar også med noen av de fine krokusene mine i hagen - de har blomstra i ukevis.

Vi har vært på et par skogturer idag og på den første fikk Peder lov å søke etter leka si et par ganger. Det er veldig artig dette med en liten valps medfødte evner til søk. Etter et par tidligere skogturer med leke i terrenget har nå åpenbart polletten falt ned ift at det går an å søke etter noe spesielt. Jeg snek altså ut leka hans i litt høy lyng og bare gikk rundt der og fulgte med på ham. Så fikk han altså vind og satte igang med å søke - med stor nøyaktighet og halen som en liten propell.

På skogtur nummer 2 var vi på et mer øde sted og med mer egna terreng, så der ble det sikk-sakk og gjemsel.

Ellers trener vi på at han skal sitte stille mens jeg tar av og på selen hans ifm at vi skal gå de 50 meterne mellom leiligheten og bilen. Utgangspunktet var en valp som vred seg som en orm ifm av/påkledning og en eier som ble ganske svett av å holde kontroll på alle ben og ikke minst tennene som satt som borrelås fast i selen. Men, etter at vi begynte med godisbelønning har det blitt veldig mye enklere.

Vi hadde for øvrig en litt negativ opplevelse i dag - jeg har nemlig mange hunder i nabolaget og noen ganger er ikke “parabolantennen” min kraftig nok til å fange opp alt som skjer før det er for sent. En av naboene har et par middels store gjeterhunder av noe slag, og den yngste er en skikkelig gneldrebikkje. De var dessverre ute og satte igang med bjeffing i det vi skulle passere, og selvsagt ble jo Peder redd for dem. Jeg prøvde å avlede - gikk en annen vei, gav han masse med godbiter. Og etter at han var plassert i bilen gikk jeg tilbake og tok en prat med naboen og sa at SÅNN kan vi ikke ha det når jeg passerer med en liten valp...

Vel, da vi hadde vært i skogen og skulle passere samme nabo (UTEN hunder i hagen) på vei tilbake til leiligheten min kunne jeg se at Peder hadde litt lav hale, men ellers virka ubekymra. Kommer seg greit over ubehageligheter, altså.

For øvrig har været vært mye hyggeligere i dag - faktisk oppi 16 varmegrader, og dermed mulig å tilbringe tid i hagen. Ser at det har mye å si for Peders evne til å underholde seg selv. Han snuser rundt, finner små pinner, kikker på naboene og har ikke så stort behov for å bli aktivisert som når vi hovedsaklig holder oss inne.