Jeg fortsetter med formiddagssoving-trening. Valper er jo individer, og det er så stor forskjell på hvor fort de føler seg ensomme eller innestengt. Peder er nok
av dem som fort synes det er ugreit å være atskilt fra flokken. Dermed tar jeg det langsomt og pent. Tenker at det viktigste nå er å få inn gode sovevaner og mange minnesbilder på trygghet og ro på formiddagen. Så
får vi heller utvikle dette fra kjøkkenet til hunderommet, og fra sammen med Carmen til være alene på rommet etterhvert. Jeg vil jo nødig at han skal venne seg til å pipe og hyle.
Midt i all galskapen med corona er dette med muligheten til å jobbe hjemmefra en bonus når en har en liten valp. Så gjelder det selvsagt å ikke la dette bli en
sovepute, men trene på at han skal takle å være alene.
Idag har Peder utvida bekjentskapkretsen sin - jaktcocker, tre nye labradorer, et par pudler - OG noen ender. Vi tok nemlig en tur til en hundekompis like i nærheten.
Der var det litt av hvert å oppleve for en liten Peder.
Det ble en veldig varm dag, så jeg kutta ut sykkelturen med Carmen. Tok i stedet turen til et myrvann en halvtimes biltur unna. Dvs for Peders del ble det å tusle
rundt på myra og kjenne på følelsen av å gå i myr, synke litt ned, - uten at vi gikk fram til vannet. Jeg hadde ikke lyst til at han skulle jumpe uti
Etterpå fikk Carmen sin egen myrtur ilagt apportering på vannet - lykkelig Carmen.
Vel hjemme igjen tok den tobente sjansen og gikk med begge hundene (i bånd) fra parkeringsplassen og opp til leiligheten. Heldigvis møtte vi ingen og begge hundene
gikk bemerkelsesverdig pent.
Peder tok seg en laaang kveldslur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar