Peder opplever stadig nye ting. Jeg har jo med tidligere valper gjerne tatt en Oslo-tur før de har fylt 3 måneder, og kombinert det med å introdusere valpen for å ta tog. Sånn blir det ikke med Peder pga corona-stengingen.
Men, vi har jo litt sentrumsforhold på Ås, så idag tok vi en tur til mer urbane forhold. Jeg tok en tur innom den særdeles øde arbeidsplassen min for å trene
heis og trapp. Så, idag har Peder tatt heis for første gang. I tillegg fikk Peder trene i en sånn trapp med åpning mellom trappetrinnene. Heisen på jobben er gammel og “skranglete” og alle valper jeg har hatt har
vel i større og mindre grad reagert litt på den. Petra var faktisk veldig redd og trengte masse trening.
Peder takla både heis og trapp helt suverent! Jeg har aldri hatt en valp som har vært så suveren når det gjelder underlag.
Vi gikk litt rundt i sentrum, og små og store biler passerte. På jernbanen var det derimot øde, ingen tog passerte akkurat da og ingen reisende på platformene.
Så, vi får dra tilbake på et annet tidspunkt for å se på togene.
Vi fortsetter med trening på “stopp” både i hagen og i skogen. Fortsatt er han på helt nært hold, men han har åpenbart skjønt sammenhengen mellom fløytelyden
og godbit. Og, jeg bruker altså ikke fløyte til innkalling nå for tiden, for å unngå forvirring. I hagen bruker jeg for øvrig ikke fløyte, men bare plystrer (må jo tenke litt på naboene). Så bruker vi en del tid
på å trene ro ved fot, uten godbit, bare med kos og ros.
Jeg jobber også med å få på plass ro ifm at vi skal ut av gangen - altså ut på tur. Jeg ønsker meg samme type mekanisme som jeg har på kjøkkenet - at ro skal
gi belønning og at valpen derfor raskt faller til ro i settingen i stedet for å mase av forventning. Samme sak med bilburet. Det gjelder ikke å åpne opp bilburet så fort bilen har stoppa, men heller vente litt.
På ettermiddagen utvida Peder bassengleken til også å omfatte “fange tomat i vannet”. Det er utrolig så mye underholdning det er i en liten tomat.
På kvelden fikk vi besøk av to damer med deres to labradorer. Den unge hannhunden som kom på besøk bjeffa utenfor hagen, og da løp Peder til den andre siden.
Men, da jeg ropte på ham kom han kjapt tilbake og hilste fint og respektfullt på de voksne hundene.
Hyggelig med is på terrassen og miljøtrening av valpen.
Etter alle disse opplevelsene besvimte Peder i biabedden på kjøkkenet. Jeg måtte dytte matskåla borti ham for å vekke ham til kvelds. Etter å ha spist sovna
han umiddelbart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar