20.04 Tilbake på jobb

Tilbake på jobb idag - dvs det blir halve dager fram til juli. Vi delte på ansvaret i heimen, jeg tok ansvar for hjemmekontoret i stua og Carmen tok ansvar for å være valpevakt på kjøkkenet - med en kompostgrind som stengsel mellom rommene. Peder tok ansvar for å sove tungt i 4 timer, i biabeden inntil Carmen, bare avbrutt av en kort tissepause.

Jeg er kjempefornøyd med denne starten på “alene hjemme”. Ja, jeg er selvsagt klar over at Peder langt fra var alene hjemme. Men, jeg tenker at å etablere en god døgnrytme, med å bli vant til å sove hele formiddagen vil være en bra start for så å utvide til å klare å være på et eget rom uten Carmen. Vi starter altså litt forsiktig. Så langt er han nemlig ikke så veldig glad i å være innestengt eller å bli forlatt, så jeg syntes formiddagen var en suksess, rett og slett.

Etter lunsj var dagens tema vann. Altså... ideen bak skogturen var ganske bra. Sol og 17 grader og en liten dam tilgjengelig i gangavstand (vel, inkludert litt bæring av 9 kg tung valp) fra bilen. Jeg så for meg forsiktig snusing i vannkanten, og det var sånn det starta. Etter noen turer bort til vannkanten med snusing og drikking gikk lille valpen opp der bredden var litt høyere og bare hoppa resolutt og helt uventa uti dammen, og forsvant helt under vann. Den tobente hadde absolutt tilløp til panikk, - jeg var i ferd med å se for meg redningsaksjon. Den firbente hadde ikke noe synlig panikk, men kravla seg opp på bredden og var klar for nye eventyr.

Jeg ble selvsagt litt bekymra for at han skulle fryse, alle varmegradene til tross - han var jo ganske bløt etter dukkerten. Så, ferden gikk tilbake til bilen, med noe bæring underveis (det siste var ikke så fristende, siden han nå i tillegg til å være tung også var bløt).

Idag starta jeg opp med den planlagte stopp/kontakt-treningen på fløytesignal. Jeg har stor tro på begynne med dette tidlig og “hjernevaske” valpen med stopp/kontakt på fløyte. Det har fungert helt supert med de forrige to valpene mine, som også lærte stoppsignal på samme måte. Trikset er å bare belønne med godbiter, aldri ball i innlæringen. Det skal være fritt for “apportering” og stress/forventning knytta til det. Det er flokkinstinktet og ikke jaktinstinktet som skal aktiveres.

Helt i starten gjelder det å “klikke inn” hunden på signalet. Det betyr blås- godbit, blås-godbit, blås-godbit osv, ufattelig mange ganger, sånn at signalet betyr noe positivt, nemlig mat. MEN, for ikke å forvirre valpen, kutter jeg da ut innkalling på fløyte i den perioden jeg lærer inn stoppsignal. Det betyr at fra idag bruker jeg ikke fløyte-innkalling. Men, jeg fortsetter å trene innkalling, - da med navn og godbit som belønning.

Jeg starta stopp-treningen med å ta med meg Peders middagsmat (oppbløtt tørrfór) ut i skogen. Så var det bare å blåse- gi godbit, blåse-gi godbit med Peder sittende i front. Innimellom skifta jeg sted og prøvde å få til at han kom gående mot meg, for så å ta en skritt fram og holde godbiten opp. Så blåse i det han satte seg.

Siden det fortsatt var varmt da vi kom hjem på terrassen ble Peder introdusert for “balje med vann”, - denne falt i veldig god smak og ble ettertrykkelig tømt for innhold. Han var helt gal ute på terrassen, spant rundt med lekene sine, raste opp i og ut av både vannbalja og de tomme blomsterkrukkene. Noe som etterhvert gjorde ham så trøtt at han tok seg en skikkelig lang ettermiddag/kveldslur.