26.05 Dobbeltmarkering i skogsterreng

 

Vi var tre ekvipasjer som hadde satt dobbeltmarkering på agendaen i dag. Terrenget var åpen furuskog med tett blåbærlyng. Ikke mulig for hundene å se apportene, altså, når de forsvant ned i lyngen.

Rakel var rett og slett kjempeflink. Både til å markere og jobbe selvstendig, også når markeringer gikk på bortsiden av områder med fert, men også til samarbeid og styrbarhet. Jeg fikk nok en gang prøvd ut dirigering+stopp+søk der. Det funka fint!

25.05 Utvikling av linje, dobbeltmarkering og retningsanvist søk

 

Vi var tre ekvipasjer med en agenda i dag. Vi ville utvikle en vanskelig linje på tvers av dalen, få til dobbeltmarkeringer i vanskelig terreng, og jeg var også opptatt av dette med retningsanvist søk.

Det ble en veldig fin trening, faktisk. Rakel fikk ikke se på at de la ut søket, men var lett å få ut til området med bringebærkratt og søke av etter stopp.

Når det gjaldt markeringene, gjorde jeg det helt bevisst på to forskjellige måter. I første omgang grep jeg inn umiddelbart hvis hun kom for langt ut eller til siden og handlet henne til apporten. I andre runde lot jeg henne løse oppgaven helt selvstendig. Hun klarte seg bra med begge variantene

Linjeutviklingen gjorde vi sånn at de først fikk hente markeringer litt nedi bakken på den ene siden av dalen. Så la vi igjen dummyer oppe ved stien der vi stod og sendte, og merket området med merkebånd. Vi gikk rundt til den andre siden av dalen og sendte opp til der vi hadde stått. Hundene klarte oppgaven bra.

24.05 Fellestrening med launcher

 

Vi hadde invitert oss selv til hestebeite-trening i dag. Det ble lange både markeringer og dirigeringer. Jeg måtte gå litt nærmere med Rakel for å få henne til å gå rett ut på de lange dirigeringene. Hun var god til å stoppe, men det mest utfordrende var å få henne til å gå rett fram, etter at hun skjønte at det også var noe på sidene.

23.05 Frihelg med retningsanvist søk

 

Dette er den eneste helgen i løpet av tre måneder, fra påske til sommerferien min starter at jeg ikke er på verken kurs, jaktprøve eller konkurranse. Men, trening har det blitt hver dag.

I dag var vi to ekvipasjer som trente retningsanvist søk i et skogsområde med blåbærris/lyngbunn. Hundene fikk se på at vi la ut i området og vi tråkka det altså godt inn, og merka med merkebånd. Vi gjentok søket flere ganger og de første gangene sendte vi samme hund på alle i søket. Siste gangen sendte vi dem annen hver gang. Bytta litt på fra hvilken side vi sendte dem.

Ut i området, stopp og «søk der».  Hundene var flinke til å holde seg i området. Dette ble en skikkelig bra trening. Dvs helt til vi på slutten bare skulle trene på å stå stille med hunden sittende ved siden av oss. Da var jeg så klønete at jeg presterte å stille meg like ved et maurbol, slik at stakkars Rakel satte seg rett på det og fikk stikk.

Hun ble skikkelig forskrekka og helt ute av seg. Prøvde å ake seg bortover, ble stusselig og skjelvende og ville bare tilbake i bilen. Ikke så lett for en følsom sjel med en sånn opplevelse.

21.05 Dagstur til Skåne på kurs

 

Jeg er for tiden med på et fantastisk kurs hos Line Up Gundogs i Skåne; “Fra dummy til varmtvilt”. Kurset går en torsdag i måneden, tre timer på ettermiddagen. Og jeg er så sprø at jeg reiser fram og tilbake på dagen. Det er det vel verdt.

Det er fantastisk å være på kurs med en instruktør med så mye erfaring fra jakt. Vi blir utfordra på alt fra hvor det er logisk at skyttere og apportører plasserer seg i terrenget til hvordan vilt oppfører seg.

Vi fikk lære at en fasan som bakser noe voldsomt etter å ha bli skutt, sannsynligvis utkjemper en dødskamp, - la den dø i fred, det haster ikke å apportere den. Men, selvsagt utgjør en sånn opplevelse, særlig på nært hold, en veldig stor fristelse for hunden. En fasan som derimot ligger helt stille, med hodet opp, og bare ser seg omkring, planlegger sannsynligvis hvor den skal løpe. Og de løper fort, så her haster det å sende hunden.

Vi begynte med å lære litt om det å sende hunden ut på søk. Hvis en er alene, kan en trene dette ved at hunden får sitte og se på at vi tråkker inn et område og smyger ut noen apporter. Så kan hunden få sitte med ryggen mot området og vi ber den søke bak seg. Etter hvert kan vi øke avstanden til hunden.

Det kan være bra å lære hunden forskjellige typer av søk. Instruktøren snakka om fire forskjellige typer søk:

• Nærsøk
• Storsøk (typisk på B-prøver)
• Dersøk - altså et retningsanvist søk hvor hunden skal holdes innen et område
• Hersøk - når en går sammen med hunden og vil den skal søke rundt bena, som en spaniel. For eksempel nyttig ved søk langs en bekk, hvor hunden skal være i bekken eller på bredden.

·       På et dersøk er det bra å sende på en dirigering, stoppe hunden og kommandere søk.

På dagens trening ble vi delt i to lag - “A-prøve-deltagere” og “Opprydningsteam”, så bytta vi på rollene. Det ble skutt med launcher og kasta 3-4 apporter til hver hund, og det gjaldt å markere alt. De som skulle rydde opp, måtte følge med på hva som ble henta inn og hva som ble liggende igjen. Hvert team fikk i oppgave å lage en plan. Og det gjaldt å få inn apportene så fort som mulig.Vi fikk erfare at noen apporter ble liggende igjen fra forrige runde, så det kunne lønne seg å ikke prøve å styre hunden for hardt i den tro at vi visste hvor alt var. Vi må kunne stole på at det er hunden som er ekspert på søk. Få den til område og be den søke.

Kurset skal forresten avsluttes med å få være med på jakt, til høsten.

Disse bildene er tatt av Jessica Appelquist:

19.05 Tulipaner og tirsdagstrening

 

Hver vår hører det med å ta en tur til de fantastiske tulipanbedene på NMBU. Og mine fotomodeller var selvsagt med.

Etterpå ble det trening ved tjernet med tirsdagsgjengen.

18.05 Fremmadsending

En kan bli ganske sliten av en Sverigetur. Rakel slappa av på dagens hjemmekontor. 

Inspirert av erfaringen med hvor vanskelig det var å trene fremmadsending langs skogkant forrige uke, var dagens fokus nettopp dette. Jeg har jo en skogsvei jeg har brukt mye til fremmadsending, men det er for «lett», siden det er å følge veien. For å gjøre det vanskeligere, lagde jeg et nærsøksområde like ved linja. Så la jeg ut flere på linje, og bytta på nærsøket og utsending. Så lagde jeg et annet nærsøksområdet og gjentok øvelsen.

Det gikk bedre etter hvert, men dette er nok noe vi skal gjenta

17.05 Hurra for 17. mai på apporteringsprov

 

Hurra for 17. mai og Rakel, som virkelig gjorde så godt hun kunne i dag på den svenske jaktretrieverklubbens Apporteringsprov.

Rakel røk ut da det kun var én oppgave igjen. Hva som var problemet, synes på bildet, til venstre for flagget; -tistler og brennesle.

Jeg var faktisk mer nervøs enn jeg har vært på mange år. B-prøver vet jeg jo hva er, men dette

Det første som var annerledes ift. en norsk B-prøve var at alle 15 startende hadde samme oppmøtetid. Det var felles informasjon, og så gikk alle til et hundestopp og venta. Vi fikk også beskjed om at de som bestod måtte vente til prøva var ferdig for å bli med på gruppebilde med sine diplom.

Rakel og jeg var start nr. 2. Dommer gav beskjed om at jeg skulle kommunisere med hunden med fløyta, ikke stemmen. Jeg var veldig bevisst på at denne prøveformen er ment å være mer jaktlig enn en B-prøve og at det er et poeng at hunden ikke skal forstyrre terreng, altså gå noe annet sted enn anvist. Så jeg var klar til å gripe inn, noe som viste seg å være en bra strategi.

Første oppgave var markering på land. Vi gikk fot bak skytter ned til en gjerdestolpe. Skudd og kast, og dommer sendte på startnummer. Rakel overmarkerte og var på vei over en bakketopp. Heldigvis hørte hun på stopp, innkalling og søk, og dummyen kom i hånd.

Neste oppgave var retningsanvist søk, virkelig annerledes enn et B-prøve søk. Ca. 15x15 meter og merket med merkebånd. OG området var ikke langt fra vann. Vi gikk fot bak skytter som stoppa opp og skjøt mot søket. Vi fortsatte til gjerdestolpe. Jeg sendte Rakel på søk og reagerte med det samme hun passerte merkebånd. Hun var kjempeflink. Hørte hele tiden på stoppsignal og lot seg styre inn i området gang etter gang. Og fant de nødvendige 2 dummyene. Jeg mistenker at den ene lå i nærheten av brennesle, for hun hadde litt rart kroppsspråk.

Så fikk vi og skytter beskjed om at vi skulle til vannet, men det viste seg å være feil. Vi skulle til dirigering. Det ble litt ekstra fot av det, men det klarte Rakel fint. Også på vei mot dirigeringen kom et skudd. Rakel tok alle signaler og leverte dummy.

Den aller siste oppgaven skulle være markering på vann. Fot-etappen dit gikk over en eng hvor det var kommet opp små tistler og brennesle. Jeg prøvde å gå litt utenom, men fikk beskjed om å følge skytter. Dessuten syntes Rakel at selv ytterkanten av dette området var ekkelt, så hun gikk ikke fot lenger, men tusla bak meg en meter til høyre. Så, da var det altså takk for i dag. På en jakt må hunden gå fot uansett underlag.

Selv om vi ikke fikk godkjent, er jeg veldig fornøyd med Rakel. Og ganske fornøyd med meg selv også. Som turte å dra av gårde på egen hånd og prøve noe helt nytt.

Vi skal prøve oss på nytt i juli. Håper på mindre brennesle neste gang. 

Etter drøyt 6 timers kjøring hjem, ble det den vanlige 17. mai middagen m rømmegrøt, øl og akevitt i solskinn på terrassen.

16.05 På tur til Sverige

 

Det er mye en kan gjøre når det er 17. mai-helg. Dra på tur til Sverige for å gå Apporteringsprov, for eksempel. Så vi dro av sted og innstallerte oss på en vakker plass i Norrtälje v en liten sjø. Det ble litt tid til avslapping i sola på terrassen.

 

Rakel og jeg trente fot og gikk en tur til sjøen og trente ro.

 

På morgenen ble det frokost i sola. Heldigvis hadde jeg med kompostgrinder og kunne lage en liten innhegning til oss.