I år gjorde jeg noe nytt - ble med på den årvisse Meneo Sommercamp. Jeg meldte meg på i siste liten - og det var kun plass på EK-gruppa. Dermed ble det Carmen som fikk gå på kurs med nederlandske instruktører, og Petra fikk være selskapsdame.
EK-gruppa bestod av 5 Labber og 5 Flatter. Vi hadde kurs mandag-tirsdag med Rinus Heijmans, fri onsdag og så kurs torsdag-fredag med Richard van Kaam. Det som kjennetegnet instruktørene var en spesielt positiv tilnærming til det å trene hund. Vi fikk blant annet kommentarer på at vi ikke gav hundene godbiter.
MANDAG
Rinus fortalte at han brukte tre forskjellige søkssignaler. På et stort søk (langt unna) brukte han en ord-kommando a la “søk”. På et søk i et begrensa område
brukte han “det vanlige” nærsøkssignalet med fløyte. I tillegg hadde han en annen fløytelyd han brukte på et helt spesifikt, lite område, betydde vel noe sånt som “du står omtrent på dummyen, let rundt bena
dine”.
Ifm søk trener han mye på det å legge apporter bak hunden, sånn at de senere automatisk søker bak seg. Ellers er det naturlig for hunden å søke nærmere oss.
Han gjør på lignende måte med sidedirigering - legger de heller litt bak enn foran.
Det er ellers et poeng å gjøre ting så likt som mulig hele tiden, ikke minst gjelder dette bruk av fløytesignaler. Vi kan ha lett for å blåse svakere når hunden
er nærme, men vi bør ha samme styrke på både stopp og nærsøk uansett hvor langt unna hunden er.
Blåser, særlig i starten med valper/unghunder, alltid innkalling etter opptak. Drille hunden på at den skal komme rett hjem etter opptak.
Han begynner ikke å trene før hunden er 10 måneder. Fram til da får de være frie og “gale” valper, blant annet løpe etter apporter og få opp farta. Det
er ikke å knalle “der ute”, bare fra fot. Det meste er lov for en valp, men ikke å pipe. Streng reaksjon på pip.
Som sagt - en veldig positiv måte å trene på - mye ros og godbiter. 95% positivt, men noen ting hører hjemme i de 5% korrigering - blant annet piping og tissing
er IKKE lov!
Gode, rette linjer er en stor del av det som er viktig at hunden kan. Bruker bare kjente områder, men det kan etterhvert godt gå litt tid før hunden sendes til
områdene. Gjerne mange kjente områder. Dra tilbake til samme sted flere ganger, etterhvert legge ut på et kjent område uten at hunden har sett. Dessuten kan en gjøre området vanskeligere etterhvert, først legge apportene
oppå gresset, så under gresset.
Kun hvis hunden saktner farten bør en legge på et “ut” i tillegg til kommandoen fra fot, ellers bør det holde med ett “ut”.
Vi begynte med et lett søk på kort hold, for så å legge igjen i området og sende fra avstand. Så etablerte vi et nytt område og sendte på nok en linje. Videre
sendte vi til det andre området fra en annen kant. I neste runde var det lagt ut noe i grøfta på vei ut. Der skulle vi altså stoppe hunden, for så etterpå å sende den helt ut, over grøfta.
Vi skifta område og gikk ned til vannet. Hunden fikk se en markering på blankt vann. Så gikk vi fot langs bredden og sendte fra et annet sted. Prøvde å holde
hunden i vannet, både på vei ut og hjem. Carmen svømte ut og et stykke inn, før hun tok landeveien den siste biten.
Enda et nytt område ved vann, - hunden fikk se et kast med tennisball på vann før vi snudde og gikk fot vekk fra vannet. Så sendte vi hund, og mens den var på
vei ut ble det kasta en dummy enda lenger ut. Carmen henta greit ballen, men surra litt med dummyen og kom for langt ut. Det ble kasta en hjelpe-tennisball, men da ville hun heller ha tennisballen som ble kasta ut enn dummyen
som allerede lå der.
Trene på at hunden skal holde seg i et lite område - sette hunden i midten og gå i sirkel rundt, late som legger ut tennisball, men la det være tomt. Snike ut
en tennisball som hunden ikke ser.
Vi avslutta dagen med en liten walk up med to kjente områder og en markering.
TIRSDAG
Vi begynte dagen med område 1 fra igår. Det gikk et forstyrrende dummykast til siden. Jeg prøvde å vise Carmen forstyrrelsen veldig tydelig, og så snu bort fra
den og sende på området - noe som funka greit.
Videre fikk hundene først se at det ble lagt ut i et område. Så fikk én og én hund se en “drive” i gårsdagens første søksområde (uten at det lå igjen
noe der). Videre skulle hunden sendes ut til det borterste området. Hvis hunden saktner farten underveis, - heller blåse stopp og gi ut-kommando, enn bare flere “ut”.
Vi forsatte til en av linjene fra igår og gikk i par. Den første hunden skulle hente en markering midt i “løypa” og den andre hunden skulle sendes helt ut.
Etter lunsj starta vi ved vannet. Én og én hund fikk en markering på vann etter å ha gått fot mot vannet. Så skulle vi snu vekk og det gikk en markering til
siden på land. Hunden skulle sendes på vann først. Dette fiksa Carmen greit.
Vi flytta oss over til det åpne gressområdet og gikk alle 10 på linje. De fikk se at det ble lagt ut dummyer på platået. Så inn i skogkanten og til slutt tennisballer
i noe høyt gress. Hundene ble først sendt til det høye gresset og til skogkanten og til slutt på den lange, forbi de andre områdene. Veldig fornøyd med Carmen på de siste oppgavene!
Litt om sidedirigering og ut-dirigering. Ut er vanskeligere enn til siden. Når en trener kan en kjapt legge sidedirigeringen langt unna hunden men ikke ha så lang
avstand mellom seg og hunden. Og så gjøre motsatt med ut - kjapt lenger unna selv, men ikke ha dummyen så langt unna.
Være forsiktig med å stoppe hunden på linja, heller sette hunden igjen, gå på avstand og sende ut. Alltid avslutte med en hel linje.
ONSDAG
Dette var fridag for Carmen og tid til litt trening med Petra. Petra var jo ellers selskapdame denne uka og tilbragte nye tid på rommet, men fikk litt turer og fot-trening
på morgen og kveld.
Tid til shopping ble det også :-)
TORSDAG
Ny instruktør idag, men de tenker nok mye likt.
Ifm markeringstrening bør en være forsiktig med å gripe inn, men konkurranse er selvsagt noe annet. I treningen bør hunden lære å lete selvstendig. Heller kalle
hjem og ta det på nytt enn å gripe inn på “alt”.
Vi begynte med å legge ut et par områder, for så å sende hunden direkte på en markering. Fikk se eksempel på en hund som “lot seg lure” og ut fra erfaring
trodde at den i hvert fall ikke skulle hente markeringen, men gå til området. Vi lager oss fort vaner i treningen og det kan være greit å “bryte mønsteret”.
Lurt å prøve å trene mest mulig på samme måte som sånn vi gjør det i konkurranse. Ifm å gå fot, - være nøye hvis vi snur til høyre, at vi har hunden med
oss.
Har vi en stressa hund kan det være lurt å stille seg ytterst på siden i walk-up-trening, særlig med en ung hund, - det er mer stressende å stå i midten.
Vi hadde ganske smal vinkel mot de to områdene vi skulle sende på. En kan ofte se på halen til hunden om den er sikker på hvor den skal. Halen i ro - hunden er
sikker, sakte logring - hunden er usikker.
Flere av hundene, også Carmen, hadde stor fart og så ut til å skulle gå til det borterste området, men linja var nøye valgt. Den gikk nemlig mellom to store trær.
Så lenge hunden hadde trærne i bildet, skjønte den retningen, men når den hadde passert trærne forandra bildet seg totalt, og “plutselig” ble den i tvil om den heller skulle til venstre og til det nærmeste området.
Etter lunsj begynte vi med å sende på en lang linje opp til veien. Carmen hadde en veldig fin linje, men tissa dessverre der ute. Sukk! Hunder kan reagere på “ubehagelig
handling” med å tisse. Om å gjøre å vende dem til at det er helt greit å bli styrt - gjøre dette på kort avstand, så øke avstanden. Leke litt med hunden, la den få artige og lette oppgaver og styre på nært hold.
Viktig å bruke terrenget - ha en plan når en vet det vil bli vanskelig.
Vi tok en tur inn i skogen. De har nok ikke så mye skog i Nederland, for instruktøren ønska å vise oss at det er vanskelig med en linje langs en sti og så inn
i skogen der stien svinger. Men, de norske hundene er jo vant til å trene i skogen, så ingen gikk feil/fulgte stien, men gikk inn i skogen som de skulle.
Vi avslutta med walk up i det åpne området. Carmen og jeg så dessverre ikke markeringen, så det ble ingen apport på henne.
FREDAG
Den siste dagen på kurset slo AK- og EK-gruppa seg sammen og instruktørene arrangerte en WT-trening. Vi gjorde altså poster, men brukte anledningen til å trene.
Dvs kalle inn og begynne på nytt hvis det gikk skeis.
Vi bytta på hvem av gruppene som fikk oppgaven sin først.
Post 1
Forstyrrende kast til siden, dirigering rett fram til ett av områdene vi har brukt. Carmen klarte seg bra, men surra litt med opptak og grep, for en sjelden gangs
skyld.
Post 2
Dobbel oppgave. Skudd på andre siden av grøfta, skulle stoppe hunden på søk i grøfta. Så sende helt ut. Carmen kom litt skjvt ut, siden jeg hadde stilt meg opp
dumt, - rett foran noen store bregner. Kalte inn, flytta litt på meg og sendte på nytt, da gikk det bra.
Post 3
Vi gikk i par. Den første hunden fikk en markering i linja på vei ut til et område, og den andre fikk dirigeringa. Så bytta vi plass og oppgavene ble gjentatt.
Carmen løp litt forbi markeringsdummyen, men stoppa supert og søkte på signal. Den langt ut klarte hun greit, bortsett fra at hun tissa.
Post 4
Etter lunsj gikk EK-gjengen til det borterste hjørnet, der vi hadde trent på torsdagen. Hundene ble sendt annenhver gang på markering og dirigering. Så bytta vi
i neste runde, sånn at alle fikk to oppgaver hver. Carmen hadde en grei nok dirigering og en super markering.
Til slutt var det premieutdeling, først for AK og så for EK. Gratulerer til treningskompiser Eva, som vant AK og Nils som vant EK.
