torsdag 6. februar 2020

06.02 PEDER






Det høres sikkert merkelig ut, men beslutningen om at jeg ville si ja til hannhund tok meg ikke mange minuttene. Men, å finne et nytt navn, - ja, det har jeg holdt på med i mange dager :-D

Jeg er nemlig veldig opptatt av det «perfekte» hundenavnet. Mitt generelle utgangspunkt er at det skal være to stavelser og helst begynne på en hard konsonant. Og, ikke minst, det skal være et menneskenavn. Altså ikke et hundenavn som Pluto eller Passopp. Heller ikke et substantiv som Solskinn eller Bambus.

Helt siden jeg kjøpte min første jaktlabrador har jeg vært veldig opptatt av å finne et bra labradornavn. På det tidspunktet hadde jeg en showlabrador som het Selma. Et veldig koselig navn – og et navn som klinger likt på norsk og engelsk. Dette syntes jeg var artig fordi labrador er en britisk rase.

Dermed var min målsetning den gangen å finne et navn til valpen min som var i samme stil – et navn som lød likt på engelsk og norsk. Valget falt på Betty, jeg fant ikke noe som ble likt på engelsk og norsk og starta med en hard konsonant. Jeg hadde funnet meg en slags stil med litt «røffe» og gammelmodige navn.

Betty ble dessverre ikke så gammel pga sterk HD, så det ble fort på tide med ny valp. Denne gangen hadde jeg sett meg ut navnet Dorris. Heldigvis hadde jeg også Carmen i reserve. Det viste seg nemlig at den forsiktige lille valpen helt klart ikke var noen Dorris. Dermed ble den litt røffe navnstilen avbrutt av et sartere navn.

Opprinnelig hadde jeg alle de fem harde konsonantene på lista over bra førstebokstav i navnet, altså S, F, K, P og T. Når jeg hadde kommet så langt i hunderiet og erfarte treningen med Carmen, fant jeg i midler tid ut at både S og F utgikk som ønskede forbokstaver i navn, fordi de er så tilstedeværende i treningen. Ssssssitt og Ffffffot. Visle-lyder som blir litt forstyrrende i et navn, altså, selv om det er veldig mange herlige navn på disse bokstavene. Dermed satt jeg igjen med de tre, K/C, P og T som de beste forbokstavene.

Ellers var jeg ikke lenger så opptatt av at navnet skulle være engelsk eller skulle uttales likt på norsk og engelsk. Så, dermed ble det Petra og Tora. Begge navnene med betydninger som også var viktige i min livssituasjon. Siden Carmen var litt forsiktig og engstelig som valp hadde jeg mange tanker om en trygg valp da jeg fikk Petra. Dermed ble det et navn som har betydningen Klippe. Det skulle bli en trygg hund altså. Petra fikk epilepsi, var altså ikke frisk – og ble til slutt avliva. Dermed var styrke et viktig poeng da jeg skaffa Tora – som jo ble oppkalt etter tordenguden Tor.

Vel, dette var en lang innledning. Men, nå kommer vi altså fram til den nye valpens navn. Det skulle jo bli en tispe -  noe jeg hadde vært innstilt på siden september i fjor. Og jeg hadde brukt lang tid på å lete etter navn. Siden jeg har vært veldig opptatt av Diana Gabaldons bokserie Outlander (og serien på Netflix) det siste året, henta jeg inspirasjon derfra. En av de sterke kvinneskikkelsene heter Rachel og dette var lenge et aktuelt navn. Den kvinnelige hovedpersonen heter Claire. Omgjort til tysk/skandinavisk blir dette Clara. Etter litt vurdering på om dette var for likt Carmen bestemte jeg meg for at det skulle gå bra. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få Clara i hus.

 

Men, så blir det altså en hannhund, som åpenbart ikke kan hete verken Rachel eller Clara. Mange av mine med-Outlander-entusiaster mente at valget da måtte bli Jamie etter den mannlige hovedpersonen (spilt av den vanvittige kjekke Sam Heughan i TV-serien). Vel, jeg prøvde det ut noen dager. Gikk rundt i skogen og ropte Jaaamieeee, så Carmen trodde jeg var sprø. Men, det ble liksom feil. Ikke de konsonantene jeg liker best i et navn. Og spesielt den engelske j-lyden syntes jeg ble tung.

En viktig grunn til at jeg valgt Clara var tross alt at dette passa inn i gammel-dame-mønsteret. Og Jamie passa ikke inn i stilen min – med det litt gammelmodige. Jeg så meg rett og slett om etter et gubbenavn. Jeg lette litt blant andre Outlander-navn Roger, Rupert, Raymond, Williy, Claudell…. Men, det ble liksom helt feil å tvinge meg til å holde meg i det universet og lete etter navn. Så, jeg bestemte meg får å lete mer blant nordiske navn.

Da jeg trodde jeg var inne på riktig spor, dukka tanken om Palindrom opp. Dette valpekullet kalles Palindrom-kullet fordi det er født 02022020. Et palindrom er et ord, uttrykk eller tall som gir samme resultat enten det leses fra høyre eller venstre (man ser vanligvis bort fra mellomrom og tegnsetting mellom bokstavene). Ordet palindrom kommer fra de greske ordene palin (πάλιν, «tilbake» eller «igjen») og dromos (δρόμος, «bane» eller «vei»).

Så, da ble det straks vanskeligere igjen. For hvor mange hann-palindromnavn finnes egentlig? Som er ordentlige navn, har to stavelser og ikke bare en bokstav-lek. Jeg har i grunn bare funnet ett – nemlig Otto. Det er et koselig navn – høres ut som en gubbe og passer sånn sett bra inn i stilen min. MEN, jeg er ikke HELT fornøyd med hvordan det klinger. Det er litt for utydelig. I hvert fall sammenligna med andre gubbenavn.

Ellers er det jo Bob – men det er for kort. Og det finnes mange artige bokstavkombinasjoner – RADAR, ROTOR og sikkert flere. Men, jeg vil ha et menneske-navn.

Jeg slo fra meg Palindrom-tanken og endte opp med å finne 6 navn i gubbe-kategorien – Harry, Egon, Cato. Og så de mer nordiske Torval, Kåre og Peder. Etter mye roping i skogen og testing i bilen slo jeg fra meg Harry og Egon. Koselige, men ikke med de ønskede forbokstavene. Deretter måtte jeg smake litt på bildet av de forskjellige navnene – hva synes jeg høres mest koselig ut.

OG i tillegg tenkte jeg på om det var noen av dem som gav meg assosiasjoner til de to gule tispene som har forsvunnet ut av livet mitt de siste årene, altså Petra og Tora. Stamtavlenavnet til gutten er jo Renaissance – altså gjenfødelse. Så, sånn sett litt artig å gjenbruke navnet til Petra eller Tora.

Svaret på dette siste var jo åpenbart, to navn utpekte seg.

  • Torval/Torvald/Thorval/Thorvald er et mer enn tusen år gammelt navn fra Skandinavia. Det er satt sammen av navnet på guden Tor og Val. Det siste betyr en som hersker/styrer. Den første delen av navnet er det samme som Tora.
  • Peder er et opprinnelig dansk navn dannet av det gamle svenske navnet Pädher. Opprinnelsen er navnet Peter som er dannet av det greske ordet petros og betyr klippe eller stein. Akkurat det samme som Petra, altså.
Apropos Palindrom, for øvrig, så er PEDER nesten et Palindrom-navn :-)

Så, dermed har jeg endt opp med å sammenligne Torval og Peder. Torval er litt tyngre å uttale pga to konsonanter ved siden av hverandre. Dessuten er det jo en litt ugrei betydning av den siste delen av navnet – en hund som hersker og styrer?

Peder er lett å uttale, det har en flott betydning, og det er nesten et Palindrom-navn.

Jeg må bare si tusen takk til alle artige innspill og forslag til navn. Og konkluderer med at vinneren av navn-konkurransen er Peder. Jeg er jo så heldig at jeg bestemmer dette helt selv.

Velkommen til Ås, lille Peder – som fortsatt bare er noen dager gammel. Jeg har lånt et par bilder av oppdretter Anita til dagens blogginnlegg.

 

 

 

 

 

05.02 Valpen min er født!

(Dagens bilde er tatt av Anita.)


Helt siden jeg ble nødt til å omplassere Tora i september har jeg hatt en plan om valp på våren. Jeg satte meg på liste hos tre kenneler. Den første tispa som fikk løpetid var på kennel Thorsvi, altså oppdretteren til Carmen. Og planen var altså en tispevalp...

Prise (Meadowlark Surprise) ble parra i begynnelsen av desember og på nyåret fikk jeg vita at ultralyden bekrefta at hun var drektig. Men, hvor mange tisper som kunne være der inne var jo uvisst. Ukene gikk mens jeg håpa på at det skulle bli nok tisper til at det ble en valp til meg.

02. februar ble kullet med syv valper født. Kullet blir kalt palindrom-kullet pga fødselsdatoen, 02022020. (Palindrom er et ord, uttrykk eller tall som gir samme resultat enten det leses fra høyre eller venstre.)

Men, ikke alt gikk som forventa - det var nemlig ikke en eneste tispe i kullet. Bare hannhunder! Dermed ble spørsmålet om jeg ville takke ja til en hannvalp....

Jeg har hatt fem tisper i løpet av de siste 20 årene. Sist jeg hadde hannhund var det en tibetansk terrier. Og tanken på å ha en hannhund har ikke vært innom hodet mitt et sekund i løpet av disse månedene jeg har planlagt valp. Og plutselig fikk jeg et viktig spørsmål jeg raskt måtte bestemme meg for svaret på.

Veldig kjapt fant jeg ut av den viktigste av mine forventninger handla om å kjøpe valp fra Anita, og faktisk en litt mindre viktig forventning handla om å kjøpe tispe. Og siden dette handler om biologi og det ikke er noen garantier, kunne jeg ikke vite om jeg ville kunne få en tispe fra noen av de andre kullene jeg stod på liste hos heller.

Jeg er jo på mange måter del av “Thorsvi-familien” og kjenner fire av de andre valpekjøperne til dette kullet - har kjent dem i mange år faktisk. Så, jeg kommer til å treffe kjentfolk fra første valpetreff. Noe lignende har jeg aldri opplevd før, siden jeg har kjøpt valp et nytt sted de forrige fem gangen jeg har kjøpt labrador.

Alt dette tatt i betraktning sa jeg, med litt hjertebank, det må jeg innrømme, ja til en hannhund fra Thorsvi.

Etter noen dager ble stamtavlenavnene bestemt - som vanlig whisky-navn. Denne gangen fra Ardbeg-destilleriets fine sortiment.

  • Thorsvi Corryvreckan                      (Et sund mellom øyene Jura og Scarba i de indre Hebridene)
  • Thorsvi Drum                                 (Tromme)
  • Thorsvi Galileo                                 (En italiensk filosof, fysiker og astronom)
  • Thorsvi Perpetuum                                 (Evig)
  • Thorsvi Provenance                      (Herkomst/opphav)
  • Thorsvi Renaissance                      (Gjenfødelse)
  • Thorsvi Rollercoaster                      (Berg-og-dalbane)

Valpen min skal hete Thorsvi Renaissance. Et veldig flott navn, synes jeg - som altså betyr gjenfødelse. Et navn som kan knyttes til en type ny begynnelse. Passer vel bra nå som jeg for første gang skal ha en jaktlab-hann.

tirsdag 4. februar 2020

04.02 Dagslys er gull verdt!








Etter at vinteren forsvant igjen kom en ny runde med snø, så nå er det hvitt igjen. Men, Yr lover store mengder regn til helgen og masse varmegrader. Så, forhåpentligvis blir det ikke noe greie på snøen nå heller.

Jeg fortsetter å nyte dagslyset og går nå ca kl 15 fra jobben. Jeg fortsetter å trappe ned et par-tre uker til, i takt med at dagene blir lenger og lenger.

Det er SÅ mye energi å hente fra dagslyset at humøret stiger av å være ute.



02.02 Tur i urskog













Jeg har planlagt valp i månedsvis og i dag kom det gode nyheter. Mer om det en av de nærmeste dagene…


Med denne gode nyheten i bagasjen nærmest svevde jeg av gårde på dagens tur. Jeg hadde funnet et godt turtips på en FB-gruppe og parkerte på anvist sted før jeg begav meg opp i skogen på en kjerrevei i et urskogsområde. Gamle rester etter en nedlagt sag og juv med et bekkefar.




Også jeg som trodde at denne dagen ikke kunne bli bedre... Fantastisk søndags morgen. Strålende sol, vindstille, barmark og pluss 4 grader. 2 timers tur med Carmen i helt nytt terreng. Sitte på en stubbe og dele en appelsin. Både Carmen og jeg i veldig godt humør :-D Så kommer jeg hjem og tar en tur rundt i hagen - og ser at krokus og snøklokke har begynt å titte opp av jorda :-D