SARITAS BLOGG
Med nylig innkjøpte gjerdestolper fra Felleskjøpet har det blitt litt artigere å trene fot. Og jeg ser at det har overføringverdi til når vi trener “rusle-fot” i skogen.
Ellers bare varer og varer finværet. Altfor tørt, selvsagt, men du verden så mange fine lunsjpauser i sola.
Peder fikk etterpå en sykkeltur - dette går bedre og bedre.
Ellers er det nydelig i hagen min for tiden - full flor på kroksen.
Nok en tidlig start på dagen md en felles økt med fot-trening.
Så var det tid for den siste posten i online WT. Oppgaven var to fremmadsendinger etter markeringer - men på skrått i terrenget. Peder klarte seg fint.
Tidlig start på dagen med en økt fot-trening med treningskompisene og et sett med gjerdestolper å gå fot innimellom.
Senere på dagen ble det en tur til tjernet som nå var fritt for is. Peder testa straks badevannet.
Peder skulle få trene med to kjente og én ukjent hund i kveld. Han hadde litt å “meddele” med det samme han kom ut av bilen, men roa seg når han skjønte at det var en trenings-setting, og ingen fremmede hunder som skulle bort til ham.
Vi begynte med en fót-øvelse, - trening på vendinger ved å gå en runde innimellom oppsatte gjerdestolper. Ikke så lett, og en god idé til videre trening. Enda vanskeligere ble det etter at det hadde være skudd utenfor området (med utlegg av dummy).
Så fikk vi prøve oss på en variant av klokka - to hunder i midten av sirkelen og fire utlagte dummyer pluss skudd. Hundene fikk sitte og se på at alle ble langt ut. Så var det å sende på rituale annenhver gang. Ny runde hvor hundene fikk hente de to de ikke henta i første runde.
Peders styrke - god på rituale, retning og fokus rett fram. Peders forbedringspoteniale - respektfull avlevering uten å bykse på meg.
Lenge siden sist - i dag tok vi en tur til den store myra. Trening for alle å forsere hogstfeltet på vei bort.
Så må jeg ha noen bilder av mine flotte krokus i hagen
Selv om snøen har vært borte lenge på Ås, skal en ikke dra så langt for å finne den. I dag fikk Carmen og Peder være med på tur i snøen med et par firbente venner.
Min fantastiske Carmen er hele 12 år i dag. Carmen er en sånn hund som ikke har lært meg så mye om ydmykhet. Så lenge jeg bare hadde henne trodde jeg nemlig at jeg var veldig flink, siden hunden min oppførte seg så perfekt. Jeg har jo kommet ned på jorda etter hvert.
Fra Carmen var liten valp ødela hun aldri en ting, maste aldri, lå fredelig i senga si. Alle apporteringsmomenter kunne hun av seg selv fra hun var helt liten. Hun gikk fot helt av seg selv, og gjorde i grunn alt hun fikk beskjed om. Hun har hele livet vært veldig enkel for andre å passe og er en veldig behagelig og grei hund i hverdagen.
Helsemessig ble hun dessverre litt redusert i den ene foten etter at Tora løp på henne et par ganger (like før Tora flytta herfra i 2019), men med litt hjelp av Rimadyl holder Carmen seg likevel sprek. Når en ser hvordan hun tar seg fram i terrenget og hvor mye energi og livsglede hun viser, er det helt utrolig at hun er 12 år. En skikkelig sprek eldre dame, rett og slett.
Jeg håper jeg får beholde Carmen riktig lenge - hun tilfører glede og varme i livet mitt hver dag.
Etter felles tur med Peder, innlagt søk på tennisball fikk hun vente hjemme mens Peder og jeg tok en sykkeltur.
Ellers blomstrer det i hagen for tiden - det er en deilig tid, denne tidlig-våren!
I dag fikk Peder og treningskompisen (en annen ung hannhund trene på feltsøk. Jeg blir nesten stum av beundring over Peder mot og energi når han gir seg i kast med et vanskelig hogstfelt. Full fart og nesa på!
Flokken tok en tur til myrvannet vårt i dag. Som jeg forventa var det fortsatt is på vannet så vi holdt oss på god avstand.
Og i dag fikk Peder være på tur med enda en venninne - Elja. Han er veldig grei med henne også.
