14.3 Fellestrening

 

I dag var det litt sånn følelsen av å komme ut av «dvalen» etter vinteren – Rakels første ordentlige fellestrening på en stund. Vi har jo trent, Rakel og jeg, jevnt og trutt gjennom vinteren. Og holdt litt på sammen med en annen ekvipasje. Men, i dag var det mer skarp trening. Vi var seks ekvipasjer som møttes på helt snøfritt jorde på Ås, med launcher og startpistol og en haug med dummyer.

Vi organiserte det sånn at vi delte oss i to grupper og hadde halvparten av hundene uten, mens de uten hund var medhjelpere. Rakel fikk vente i bilen mens jeg var medhjelper for den første gjengen.

Vi la ut fire områder med seks dummyer på hvert sted. Så gikk vi walkup i en slags U-fasong og hundene fikk markeringer og dirigeringer underveis.

Da det ble Rakels tur, begynte det litt dårlig. Hun fikk nemlig øye på platskassa vi hadde båret ut dummyer i – den lå oppned ute på jordet. Dermed forlot hun foten og spurta ut for å undersøke, ikke én, men to ganger, før jeg tok henne i bånd for resten av fot-strekningen fram til medhjelperne. Men, så begynte vi og gå og det ble skudd og kast. Og da glemte hun kassa.

Jeg var strålende fornøyd med Rakel i dag, hun holdt seg fullstendig tyst, og virka utrolig lugn, holdt seg ved fot og løste oppgavene fint. Hun hadde ikke antydning til å «melde seg ut» og hun var ikke interessert i de andre folka, verken de som gikk på linje eller medhjelperne. Hun var superstadig, også når andre hunder ble sendt fra linja. Hun tok signaler, markerte bra og lot seg enkelt sende over bekken på dirigeringene. Kanskje hadde hun litt tendens til å holde igjen dummyen på noen avleveringer, så det er mulig det var der stresset kom ut. Men, hovedsakelig hadde hun bra avleveringer.

13.3 Hurra, det går an å bade!

 

Dagens tur på det store jordet åpenbarte en klukkende, fossende bekk. Vannet går nesten helt opp til broa over bekken. Det var interessant å betrakte Rakels tilnærming til bekken. Hun viste tydelig at hun syntes det var litt for mye fart på vannet til at hun ville kaste seg uti. Tatt i betraktning at Petra nesten drukna i nettopp den bekken for mange år siden, i vårløsningen, er jeg takknemlig for at Rakel er mer fornuftig. Jeg gikk langs bekken et stykke og et sted det var en dam med mer smult farvann ble Rakel overbevist om at det gikk an å bade. Som vanlig pusla vi litt med fremmadsending og styring.

11.3 Markering vs. dirigering

 

Tur til skogen med den fine skogsveien i dag. Jeg var forberedt og hadde på meg piggsko. Det er jo litt is på veien der. Rakel fikk prøve seg på feltsøk, det må vi jo friske opp nå som jaktprøvesesongen nærmer seg.

Ellers trener jeg en del på dirigering når det er en fristende markering i nærheten. Jeg kaster ut en dummy mens Rakel er foran meg og opptatt med noen annet. Så kaller jeg inn og kaster en ny dummy i nærheten av dirigeringen. Hun har helt tydelig forstått forskjell på mine signaler, så hun forstår at hun IKKE skal ta den hun har sett bli kasta. Det er artig å observere henne når det blir en smal vinkel. Da kan hun prøve å «kompensere» litt ved å vike av fra linja jeg peker ut i et forsøk på å unngå å løpe dit kastet er. Litt sånn ubehagelig for henne å være så tett på den «forbudte» oppgaven, ser det ut som.

I hagen har isen smeltet som bare det, de siste dagene. Nå er det bare noen ynkelige rester igjen. Det er tre dager forskjell på bilde 1 og 2.

10.3 Tirsdagstrening

 

I dag ble det en skogtur «i syden», enda mer barmark enn på Ås og artig for hundene å være på tur på et nytt sted.

På kvelden hadde vi som vanlig tirsdagstrening. Ikke en trening som går inn i historien som den mer vellykka. Vi lagde det nok litt for vanskelig for disse unge hundene våre..

9.3 Løpetid og inkontinens

 

Når det stadig vekk er for travle arbeidsdager, er det fint hvis «hunderiet» kan gi litt frikvarter fra stress. Men, akkurat nå er det litt mye greier i heimen. Hundene har nemlig både løpetid og inkontinens. Ja, ikke samme hund, altså, men én av hver.

Senioren ble inkontinent etter at hun fikk fjerna inventaret ifm. livmorbetennelse i oktober 2023. Det gikk greit i ca fem måneder, men i mars 2024 kom den ikke helt uvanlige bivirkningen av dette inngrepet. Jeg satte i gang med medisiner mot lukkemuskelsvikt. Med unntak av et lite tilbakefall i fjor, da jeg måtte øke dosen, har dette gått helt fint. Helt til forrige uke. Den tobente var svimete nok til å surre med dosetten, og dermed ble det null morgendose og dobbel kveldsdose. Mer skulle det ikke til før hundesenga der Joy hadde sovet var full av urin. Og så to ulykker til de siste par dagene på tross av øket dose. Det har vært mye klesvask, for å si det sånn. Og bekymring med tanke på at vi ikke får orden på dette. Ugreit med en voksen hund som tisser på seg i søvne.

Ungdommen har akkurat hatt noen dager hvor hun har vært høyløpsk. Dette er hennes fjerde løpetid og hun har aldri vært så billig tidligere. Daglig kommers med at hun prøver å ri på stakkars Joy. Ikke for det, Joy prøver å ri på Rakel også, mye mer enn ved tidligere løpetider. Dessuten har Rakel vært skikkelig urolig om natta og jeg har hatt mange netter hvor jeg har blitt vekka både én og to ganger. Dette har også vært verre enn tidligere løpetider.

Nå satser jeg hardt på at medisinen virker på Joy og at de siste dagene av Rakels løpetid forløper så fredelig at jeg i hvert fall får sove om natta.

Ellers gleder jeg meg stort over at vinteren forsvinner og snøklokkene blomstrer.

7.3 Oslo-tur

 

Rakel var mer i farta på dagens trening.

På kvelden ble det Oslotur med nevøen – middag på Egon og så «Ingrid Bjørnov tar det piano» på Chat Noir. 

5.3 Hogstfelttrening

 

Jeg prøver å bytte på treningsområdene, selv om den røde tråden i all trening nå for tiden er dirigering. I dag var vi på et hogstfelt og trente stopp og styring.