23.2 MiRakel er to år i dag!

 

Dette er for meg en veldig stor dag. Fordi unghunden min har gått over i de voksnes rekker. Jeg har nemlig ikke opplevd en sånn dag siden februar 2015 – da Petra fylte 2 år. Dette til tross for at jeg har hatt tre unghunder etterpå (to av dem ble omplassert og én døde plutselig). 11 år siden, altså - og dessuten var ikke Petra frisk da hun fylte 2 år. Hun ble med sin epilepsi bare 4,5 år.

Rakel- Mirakel- Spektakel, sprudlende frisk, har vært en håndfull i hverdagen som valp og ung unghund. Hun har selvsagt roa seg betraktelig, men er fortsatt en noe “urolig sjel”. Går det an å håpe på en tydelig endring fra i dag, mon tro, nå som hun har blitt “voksen”. Antagelig ikke. Hun har også i dag hatt et par av sine vanlige “vandringer” rundt i heimen, og skifta liggeplass “ørten” ganger. Også i dag har hun hatt en hysterisk tilnærming til det å få mat.

MEN, Rakel er med sin intense og livlige personlighet en helt fantastisk liten hund. Veldig gøy å trene med. Nå som vi skal debutere i åpen klasse i løpet av året er det “prosjekt dirigering” som står på treningsplanen hver dag. Det er lett å se på kroppsspråket hennes om hun har forstått oppgaven (= superglad) eller er usikker (= ser litt stusselig ut). Hun vil så veldig gjerne gjøre rett - når vi trener. I hverdagen har jeg ikke inntrykk av at hun synes det er så viktig. Dagens bildekavalkade er et utvalg fra hun var liten valp og framover. Selv om jeg av og til kan bli litt sliten av henne, digger jeg denne hunden og er helt sikkert på at vi skal få masse moro i løpet av året. Gratulerer, fineste Rakel!

22.2 Apportering i snø

 

Rakel klarer seg faktisk ganske så bra med apportering i snø, selv om pelsdummyer noen ganger kan være litt vel interessante ifm. avlevering. Men, tøyse med dummyen driver hun ikke med. Joy, derimot, er familiens klovn og holder på med masse tøys og fjas ifm apportering. Men, hun er så gammel at hun år gjøre hva hun vil.

21.2 Litt mer av det mentale

 

I helgen har jeg vært på kurs i Sverige. Temaet var “litt mer av det mentale”. I forkant leverte jeg Joy hos hundevakt. Så gikk altså ferden sørover, ca tre timers reise.

Mer tekst om kurset kommer

19.2 Sol!

 

For et fantastisk vintervær i dag! Passa fint til å ta en tur på det store, kuperte jordet.

Der hadde bonden drevet med skogdrift og fjerna masse vegetasjon langs kantene. Dermed var det mange fine traktorspor som det gikk an å bruke til linjer.

17.2 Linjer i skogen

 

Linjer på jordet ble til linjer i skogen i dag. Når en går tur langs en lang rett sti, går det jo an å bruke stien som linje. Og forstyrrelseskastene til sidene kan bli enda mer spennende i skogen. Dagens turområde var for øvrig i den kjente skiløypa i Ås. Men, det er altså fortsatt ikke skiføre, tross lang kuldeperiode. Siden det ikke er nok snø, hurra!

16.2 Linjer på jordet

 

Det store temaet i treningen for tiden er «bakut» - få Rakel til å forstå at uansett hva slags ferske fristelser som ligger til sidene, så skal hun snu rundt 180 grader når jeg sier «bakut» og løfter hånda i været. Hun var litt forvirra i begynnelsen av dette «prosjektet» og jeg skjønte at jeg måtte ta det mer gradvis. Men, etter å ha bygd opp øvelsen har hun blitt riktig flink på jordet.

Det som er bra med snø, er jo at det går an å bruke den til å lage «arena» på jordet – altså tråkke opp et kryss og så trene forskjellige tegn, blant annet stopp.

14.2 Rakel og en stor onkel

 

I dag skulle vi ha gjester i heimen, så da passa det bra at en av gjestene kom litt i forkant og vi gikk en tur med hundene.

Rakel er en sammensatt hund. På enkelte måter sart og forsiktig, men på andre måter vill og gæærn. Hun satte stor pris på besøk av en robust herremann nesten dobbelt så tung som henne. Han kunne hun herje helt ubegrensa med uten at han ble lei henne. Og hun holdt seg ikke lenge nok i ro til at det var mulig å ri på henne