15.06 Tur og tjern

 

14.06 Rakel er Good

 

Rakel har vært på utstilling i Sandefjord og fått Good. Dermed er hun «utstillingskvalifisert» for både det norske (der holder det med Sufficient) og det svenske (der kreves Good for varianten uten parentes) jaktchampionatet.

Nå er det «bare» 6 stk Excellent på ulike jaktprøver som skal til før hun kan bli norsk jaktchampion. Vel, det skal ikke stå på utstillingsresultatet, i hvert fall.

Dette var en stor utstilling, tre dager etter hverandre. Det var ca 40 labradorer som ble stilt ut hver av de tre dagene, fordelt på forskjellige klasser. Rakel stilte i bruksklassen, klassen for de hundene som har en premiering fra jaktprøve. Fredag var det 1 hund i bruksklassen, lørdag var det ingen og i dag var det Rakel og en hund til. Ikke mange labradorer med jaktpremiering på utstillingen, altså.

Siden det er én klasse av gangen i den innledende runden, og det bare var én hund i tillegg til Rakel, hadde vi god plass i ringen. Så var det selvsagt om å gjøre å få henne til å løpe pent i trav, verken galoppere, hoppe eller passe. Og ikke minst stå stille og pent mens dommeren tok på henne og så på henne.

Det gikk vel sånn passelig greit, og her er kritikken:

"gd overall balance, for judge it needs more subtance in bone, pretty head and expression, ears well set, shoulders well laid, not the best of front, needs more body all the way through, holds topline well, enough bend of stifle, very enthusiastic on the move.” Oversatt blir det vel noe sånt som Litt for steil i fronten, men greit vinklet bak, har en fin overlinje (altså ikke fallende kryss, slik for eksempel Joy har), pent ansikt og riktige ører. Og generelt for lite kropp, men entusiastisk.

Ellers følte jeg meg som en ganske «fremmed fugl» på arrangementet, totalt ukjent med stedet (Oslofjord Convention Center, Melsomvik). Jeg hadde på forhånd oppfatta at dette var en innendørs utstilling, men da jeg kom fram, viste det seg at for en hel del raser foregikk det utendørs. Flaks for meg at det ikke regna, for værmeldingen hadde jeg ikke ofra en tanke.

Imponert over at kritikken «straks» lå i Dogweb, det tar «litt» lenger tid å se kritikken etter en jaktprøve.

På skogturen etterpå feira Rakel at hun var ferdig med utstillingen med først et gjørmebad og så et bad i tjernet.

Dessuten har jeg gjort et forsøk på å få tatt bilde av henne fra siden – altså et oppstilt utstillingsbilde. Ikke så lett å få til det uten hjelp.

13.06 "Søk der" kombinert med Skybert

 

På skogturen i dag kombinerte jeg trening på Skybert (Rakel må sitte pent ved fot og glo ut i terrenget) med at hun skulle søke av et lite, begrensa område.

12.06 Spondylose

 

Det er ikke bare bare å være en eldre dame med spondylose (forkalkninger) i ryggen.

Joys har jo en historie om pesing de siste par årene. Forrige uke var hun på nok en utredning på klinikken, med fokus på ryggen denne gangen. Men, jeg hadde også med en urinprøve i tilfelle det skulle være noe galt der. Siden hun altså peser, drikker og tisser – mer enn normalt. Ikke noe galt med urinen – eller noe som helst annet de undersøkte, inkludert tennene. MEN, ryggen er det altså noe galt med. Også er hun jo inkontinent – og derfor er det ikke helt uproblematisk å bare la henne drikke så mye vann hun vil ha.

Jeg har altså kommet fram til at hun peser når hun har vondt. Og når hun peser, blir hun tørr i munnen/tørst. Og drikker hun mye, må hun så klart tisse mye. Inkontinensen får hun tabletter mot, så det går fint uten ulykker i hverdagen, så lenge hun får normale mengder vann.

Vel, Joy sine mange tabletter gjorde at jeg fant ut jeg trengte en litt mer omfattende dosett enn det jeg hadde fra før. Så, nå har Joy fått en slags dosett-kommode, med en skuff for hver dag.

Dette er medisineringen:

Glukosamin og omega 3 for leddene. Karsivan for økt blodgjennomstrømming. Rimadyl og Panodil mot smerter. Og Caniphedrin for å hjelpe blærelukkemuskelen.

Ettermiddagsturen gikk til det vanlige skogsområdet og mer Skybert-trening med Rakel.

11.06 Tjern

 

Varmt og godt, og passende med en tur til tjernet i dag. Rakel får trene på å gå fot opp og ned. Og så ble det altså litt vannarbeid, både markeringer og dirigeringer.

10.06 Mer dirigering

 

Etter gårsdagens heftig-trening, måtte jeg bare tilbake til det samme området. Jeg syntes nok ikke Rakel var fullt så het som i går, når vi nå altså var alene.

09.06 Het Rakel på fellestrening

 

På tirsdagstreningen i dag var vi tre ekvipasjer i skogen, som trente dirigering i skogsterreng. Jeg opplevde noe helt nytt med Rakel – hun ble veldig het på dirigeringstreningen. Trampa med forbena, og gikk ned i «100-meter-start»-stilling. Det var virkelig pussig, aldri sett noe sånt før.

På markeringer var hun som vanlig. Men, det virka rett og slett som det var mye kulere med dirigeringene. Jeg har jo lagt merke til at hun har blitt mye mer styrbar i løpet av de siste ukene, og mye mer på team med meg. Kanskje hun synes det er kjempegøy, rett og slett?