tirsdag 29. september 2026
28.09 Alenetrening
Tema for dagens
trening var å gjøre Rakel glad. Vi gikk på et stort, fint jorde og jeg la ut
områder etter at hun hadde fått henta et par markeringer der først. Brukte pelsdummyer
og tennisballer. Det likte hun godt og humøret var på topp. Helt annen stemning
enn i helgen.
søndag 27. september 2026
27.09 AK Østfold Null
Dagens
prøve begynte dårlig med at Rakel oppdaga en velkjent medhjelper og løp dit med
dummyen, så jeg måtte gå bort og hente henne. Dermed var vi jo ute, men
fortsatte med å være makkerhund.
De
andre markeringene henta hun uten drama, inkludert en over bekken. Først hadde
hun en dirigering over bekken. Det begynte så bra med at hun gikk rett over
bekken og løp rett opp bakken. Men, så skjedde det noe som tok oppmerksomheten
hennes. Hun slapp dummy og surra rundt. Spiste rådyrbæsj, viste det seg.
Feltsøket
til slutt, viste seg å være vanskelig for de fleste hundene på prøve denne
dagen. Hundene fulgte ikke godt nok opp vitring ute på enga. Rakel tissa
dessuten i skogkanten, litt frustrert, sikkert.
Ja,
sånt blir det jo ikke noen premiering av. Jeg vet at Rakel kan jo så mye bedre
enn dette. Det ser altså ut som det er innbilt drektighet som preger henne for
tiden.
lørdag 26. september 2026
26.09 AK Østfold Null og høstblomster i hagen
Etter
gårsdagens fine trening med Rakel, hadde jeg håpa på at hun skulle være seg
selv igjen på prøve i dag, men dessverre var hun fortsatt «av».
Hun henta
markeringer, men det gikk i tusletempo. Underveis i walk-up snuste hun i bakken
og ble hengende litt etter og måtte lokkes med.
Litt
omstendelige dirigeringer der ute på jordet og når hun var på vei hjem med en
dummy fikk hun øye på en medhjelper som stod på siden. Dermed slapp hun dummyen
og ville gå mot medhjelperen. Jeg fikk henne til å plukke opp, men måtte ta en
ekstra innkalling siden hun hadde fokus på tilskuerne (blant annet yndlings
«tantene» hennes.
Hun ble veldig
lenge borte på en dirigering, men kom hjem med dummy da dommerne gikk ut for å
se hva hun drev med.
Så var det over
på det andre jordet. Mens vi stod der, hørte Rakel lyden til en baby og forlot
foten for å undersøke. Og da oppdaga hun kjente blant tilskuerne. Senere tok
hun en ny tur bort til tilskuerne. Det ble mange signaler og styr for å få hjem
en markering, Dirigeringen gikk enklere.
Hun satt pent
under driven, men førerfeil gjorde markeringen vanskelig. Jeg sendte henne på
en markering, men det hadde jo hendt så mye oppe i skogen. Jeg burde ha sendt
på en dirigering.
På søket brukte
hun litt tid, men kom hjem med dummy.
Ja, hva skal en
si. Jeg har aldri tidligere hatt en hund som har vært psykisk prega av innbilt
drektighet. Carmen var jo plaga, men det var hovedsakelig med melkeproduksjon.
Rakel har også
tidligere har vært litt av og på, men jeg har ikke tenkt over om det har hatt
noe med hormoner å gjøre.
Men,
når det ikke går bra med egen hund, er det hyggelig å kunne glede seg med
treningskompisene, som kom hjem med hver sin excellent. Gratulerer.
Så
går det jo an å glede seg over hagen, når jaktprøveresultater uteblir. For tiden
er hagen i overgangsfase. Om et par uker er det meldt kuldegrader, så
sommerblomstene er i siste fase, og lyngen er i ferd med å overta.
25.09 Fin trening
Rakel
og jeg hadde en fin trening på kvelden. Hun har jo virka litt «av» i det siste,
men i kveld var det full fart og mye glede. Kanskje hjalp det på humøret at hun
fikk hente pelsdummyer.
24.09 Musikalen Chicago
Oslo-tur
med eldsteniesen i dag. Middag og så musikalen Chicago på Chateau Neuf.
Hundene
var alene hjemme og fikk en liten luftetur i hagen ved hjelp av en snill nabo.
22.09 Sopptur med jobben og heftig fellestrening
Begge
hundene fikk være med på tur i dag ifm. at det var sopptur med jobben. Rakel
fikk trene masse fot og litt utsending over vann.
På
ettermiddagen tromma vi sammen til heftig fellestrening. Rakel gikk i par med
en annen AK-hund og vi hadde to medhjelpere. Markeringer, dirigeringer og søk.
Det vanskeligste var markering over bekken med launcher. Og deler av søket som
gikk ned i bekken var også en utfordring.
Abonner på:
Innlegg (Atom)








