Hurra for 17. mai og Rakel,
som virkelig gjorde så godt
hun kunne i dag på den svenske jaktretrieverklubbens Apporteringsprov.
Rakel røk ut da det kun var én oppgave
igjen. Hva som var problemet, synes på bildet, til venstre for flagget;
-tistler og brennesle.
Jeg var faktisk mer nervøs enn jeg har vært
på mange år. B-prøver vet jeg jo hva er, men dette
Det første som var annerledes ift. en norsk
B-prøve var at alle 15 startende hadde samme oppmøtetid. Det var felles
informasjon, og så gikk alle til et hundestopp og venta. Vi fikk også beskjed
om at de som bestod måtte vente til prøva var ferdig for å bli med på
gruppebilde med sine diplom.
Rakel og jeg var start nr. 2. Dommer gav
beskjed om at jeg skulle kommunisere med hunden med fløyta, ikke stemmen. Jeg
var veldig bevisst på at denne prøveformen er ment å være mer jaktlig enn en
B-prøve og at det er et poeng at hunden ikke skal forstyrre terreng, altså gå
noe annet sted enn anvist. Så jeg var klar til å gripe inn, noe som viste seg å
være en bra strategi.
Første oppgave var markering på land. Vi
gikk fot bak skytter ned til en gjerdestolpe. Skudd og kast, og dommer sendte
på startnummer. Rakel overmarkerte og var på vei over en bakketopp. Heldigvis
hørte hun på stopp, innkalling og søk, og dummyen kom i hånd.
Neste oppgave var retningsanvist søk,
virkelig annerledes enn et B-prøve søk. Ca. 15x15 meter og merket med
merkebånd. OG området var ikke langt fra vann. Vi gikk fot bak skytter som
stoppa opp og skjøt mot søket. Vi fortsatte til gjerdestolpe. Jeg sendte Rakel
på søk og reagerte med det samme hun passerte merkebånd. Hun var kjempeflink.
Hørte hele tiden på stoppsignal og lot seg styre inn i området gang etter gang.
Og fant de nødvendige 2 dummyene. Jeg mistenker at den ene lå i nærheten av brennesle,
for hun hadde litt rart kroppsspråk.
Så fikk vi og skytter beskjed om at vi
skulle til vannet, men det viste seg å være feil. Vi skulle til dirigering. Det
ble litt ekstra fot av det, men det klarte Rakel fint. Også på vei mot
dirigeringen kom et skudd. Rakel tok alle signaler og leverte dummy.
Den aller siste oppgaven skulle være
markering på vann. Fot-etappen dit gikk over en eng hvor det var kommet opp små
tistler og brennesle. Jeg prøvde å gå litt utenom, men fikk beskjed om å følge
skytter. Dessuten syntes Rakel at selv ytterkanten av dette området var ekkelt,
så hun gikk ikke fot lenger, men tusla bak meg en meter til høyre. Så, da var
det altså takk for i dag. På en jakt må hunden gå fot uansett underlag.
Selv om vi ikke fikk godkjent, er jeg
veldig fornøyd med Rakel. Og ganske fornøyd med meg selv også. Som turte å dra
av gårde på egen hånd og prøve noe helt nytt.
Vi skal prøve oss på nytt i juli. Håper på
mindre brennesle neste gang.
Etter drøyt 6 timers kjøring hjem, ble det
den vanlige 17. mai middagen m rømmegrøt, øl og akevitt i solskinn på terrassen.














