I
dag fokuserte vi på sidesignaler. Viktig å begynne enkelt når en skifter terreng.
Vi
snakka litt om at det er viktig å regulere etter hva slags hundetype vi har.
Noen trenger å bli stoppa og roe ned før vi ber dem søke, andre kan få
søkssignal «i fart». Vi kan også velge størrelse på dummy etter hvis raskt vi
vil at hunden skal få funn. Store dummyer på lange fremmadsendinger og
tennisballer på nærsøksområder.
Vi
hadde en runde hvor vi sendte hunden til den nærmeste stolpen og til den
ytterste. Da Rakel skulle til den nærmeste stolpen brøt hun stoppe og søkte,
det viste seg det lå to tennisballer der ute. Det gikk bedre på neste forsøk
med stoppen. På den ytterste handla jeg litt dårlig, kunne gitt henne et
søkssignal istedenfor å prøve å få henne til å stoppe (noe hun ikke gjorde).
Et
lite tips om sidedirigering – ikke trekk den utstrakte hånda inn igjen før
rette den ut. For hunden kan det da se ut som du peker motsatt vei, særlig med
hvit plate.
Vi
hadde en artig øvelse med tre hunder av gangen. Så rullerte vi, sånn at den ene
hunden gikk ut av øvelsen og en fra «ventegruppa» gikk inn. Hver hund fikk til
sammen tre oppgaver.
Vi
snakka litt om å trene handlingstoleranse hos hunden. Kan bruke pinnene og
flytte på oss selv, slik at vi kan sende hunden fra pinne til pinne og etter
hvert til den der det er noe å finne.
Oppgavene
var slik:
Hund
nr 1 ble sendt til første stolpe og skulle stoppes der. Mens den satt der, ble
det kasta en markering over grøfta på det andre jorde. Så skulle hund nr. 1
sendes til venstre (motsatt vei av der markeringen hadde gått. Når
sidedirigeringen var inne, skulle markeringen inn. Og til slutt skulle hund nr.
3 sendes helt ut til den ytterste stolpen og sendes venstre.
Her
starta Rakel litt dårlig med å knalle etter hunden som ble sendt som nr. 1.
Litt kommers å få tak i henne igjen. Jeg passe bedre på etter dette.
Vi
avslutta med sending på blinde. En kan gjøre det sånn at en har en kjent
firkant bak hundene, slik at en har en enklere fremmadsending en kan bruke til
å alternere med de vanskeligere blinde. Altså for å få litt balanse.
Da
det ble Rakels tur, sendte jeg henne på en på skrå. Det gikk bra lenge, men så
forsvant hun i grøfta på andre siden, og jeg fikk henne ikke fram/så henne
ikke. Så, plutselig kom hun fram ved punktet på midten og henta altså en annen
dummy enn den jeg sendte på.
Jeg
var så heldig at Linn tok hånd om kameraet mitt og fikk tatt noen bilder både
av Rakel og meg og de andre.
Nydelig
grillmiddag i lodgen og så det tradisjonelle loddsalget