20.08 Fineste Rakel på jordet

 

Rakel og jeg trente fot på jordet i dag. Det ble også en tur bort til den lille kulpen. Tydelig at hun hadde veldig lyst på et bad, så hun fikk gjøre noen andre oppgaver først, før hun til slutt fikk en markering over kulpen.

Kunne konstatere at de har treska ca 2/3 av jordet.

19.08 Fellestening

 

Selv om Rakel syntes markeringene ble vanskelig i dag, var hun betraktelig bedre på stopp enn på forrige fellestrening. Kanskje gårdagens terping tross alt hjalp litt.

Måtte en tur innom og nyte synet av utviklingen på det store nærjordet.

18.08 Ikke alltid vellykka trening

 

Tok en tur med Rakel alene på jordet i dag. Trente litt stopp separat og det gikk fint. Så kløna jeg det til med å prøve meg på noen fremmadsendinger, som ikke var så rette som jeg tenkte da jeg lagde oppgaven,

17.08 Stopp og dirigering på jordet

 

Det ble trening på yndlingsjordet «mitt» i dag – en enorm frihetsfølelse å komme ut på jordene.

Vi begynte med markeringer på to øyer. Så sendte vi dem ut mellom øyene på en skjult.

16.08 Stort tjern

 

Vi dro litt lenger i dag og trente ved et tjern. Rakel er SÅ glad i vann, og tok seg en ekstra svømmetur da hun skulle hente dummy. Det er vel den generelle lydigheten som er for dårlig, så blir det enda vanskeligere ved vann.

15.08 Lang fellestrening

 

I dag var vi en gjeng som møttes på beitet og trente BK- og AK-hunder. Rakel har blitt ganske flink til å holde seg ved fot og motstå de fristende treningskompisene.

Økt nummer 2 var ved vannet.

14.08 Den store myra og status på jordet

 

To ekvipasjer dro til den digre myra i dag. Mye av den er bløt og umulig å gå på, men vi trente litt fremmadsending i ytterkanten. Også fikk vi trent mye fot på vei til og fra.

13.08 Snart treska nærjorde?

 

Spennende å følge med på alle treskerne som er i sving, særlig hva som skjer med de nærmeste jordene.

12.08 Sekstupel og blomstrende hage

 

For andre dag på rad har Rakel fått trene på sekstuppel markeringer. Jeg klarer jo ikke å kaste så langt, men har altså kasta i skogen, der det er høy lyng. Hun har ikke det minste problem med å finne alle seks. Og ikke noe problem med å fokusere på den jeg peker på.

 

Hagen min er min store glede på denne årstida. Hagehobbyen ligner ikke så mye på hundetrening, men det har det til felles at det dreier seg om BILOGI. Og dermed er det uforutsigbart, varierer noen ganger på tross av at jeg tror forholdene er de samme, og kan gå både bedre og verre enn forventa.

I år er jeg spesielt fornøyd med blomkarsene på stuesida, som har blitt en stor «vegg», som bare blomstrer og blomstrer. Som vanlig har Flittig Lise blitt skikkelig fine fra juli, de bruker alltid litt tid på å komme til sin fulle rett. Og som vanlig fryder jeg meg over alle hengebegoniaene med forskjellige farger.

Ellers trodde jeg virkelig at Klematisplantene var døde. Det var ikke antydning til liv i mai-juni, først uti juli begynte de å vokse, og på få uker hadde de strukket seg opp i et par meters høyde. Og nå blomstrer de nydelige lilla blomstene.

Hortensiablomstene holder som vanlig ikke på fargen hele sesongen. I år kjøpte jeg blant annet en som enda ikke hadde begynt å blomstre, med små og store lilla blomster. Men, skuffende nok var det noe skadedyr på bladene, så den fikk nesten ikke blader.

Nytt av året er at jeg har kjøpt meg sneglefeller. Dette er uventa effektivt, ift, det jeg har gjort tidligere – nemlig å spre Ferromol rundt i bedene i hele hagen. Nå er det kun to steder i hagen med gift – i de to fellene. Og den mest åpenbare effekten er at hostaene mine er så godt som helt uten snegleskade. De pleier å være ganske hullete når vi kommer til august.