Lørdag 30.05 - Søndag 31.05 Kommunikasjonskurs

 

Rakel og jeg har vært på et veldig interessant kurs i helgen. I reklamen for kurset stod det:

«Forstå hunden din – og bygg relasjon gjennom trygghet og samarbeid.

Se mer – forstå mer – gjør mindre

Hva om utfordringen ikke er hunden – men hvordan vi leser den?

I dette kurset tar vi utgangspunkt i moderne kunnskap om atferd, kommunikasjon og følelsessystemer hos hund, og oversetter det til praktiske ferdigheter du kan bruke i hverdagen. Målet er ikke å få hunden til å gjøre mer, men å hjelpe deg til å se mer.

Gjennom to dager med praktisk arbeid lærer du å observere hunden din med et åpent og nøytralt blikk, gjenkjenne små signaler i kropp og mimikk, og forstå hva som faktisk ligger bak atferden du ser. Vi jobber konkret med hvordan hunder uttrykker stress, trygghet, nysgjerrighet og sosial kontakt – og hvordan disse uttrykkene ofte blir misforstått.

Du vil få verktøy til å oppdage signalene før de blir tydelige, og forstå hva hunden prøver å formidle før den “skrur opp volumet”. Samtidig ser vi på hvordan vår egen atferd påvirker hunden – ofte mer enn vi er klar over.

Dette er et kurs for deg som ønsker en dypere forståelse av hunden din, og som vil bygge relasjon gjennom trygghet, samarbeid og bedre kommunikasjon.

Mindre styring. Mer forståelse. Bedre samspill.»

Rakel fikk ligge i bilen når hun ikke selv var i aktivitet. Ellers var kurset en kombinasjon av teori og individualisert opplegg for den enkelte ekvipasje.

Vi begynte å snakke litt om hunden går opp eller ned i aktivitet når hjernen er overbelastet. Rakel er definitivt en type som ofte går ned i aktivitet, og begynner å for eksempel snuse. Dette er altså IKKE et tegn på at hun mangler interesse for jaktoppgaver, det er ikke sånn at hun mangler jaktlyst.

Så snakka vi litt om hundens syv forskjellige emisjoner

1. Seaking
2. Rage
3. Fear
4. Lust
5. Care
6. Grief
7. Play

Noe av utfordringen med Rakel er hennes overentusiastiske og noe stressede tilnærming til folk. Da det ble hennes tur, tok jeg henne ut av bilen og til inngangen av hallen vi var i. Så fikk hun søke godbiter i en snusematte på forskjellige steder, etter hvert like ved to personer som satt i hver sin stol. Rakel skulle altså ikke bry seg om dem. Etter hvert kunne de utfordre henne litt ved å ta på henne mens hun søkte.

I pausesituasjonene fikk ikke Rakel lov å slenge seg over på ryggen og «underkaste» seg, men måtte sitte pent ved siden av meg mens jeg holdt i halsbåndet hennes.

Vi snakka litt om å bruke et belønningsord for at hunden skal bli mindre intens på hender og lommer.

Det å kunne belønne Rakel med godbit er et potensielt godt verktøy, men vi trenger å jobbe med at dette skal oppleves mindre intenst for henne, sånn at det ikke blir stress, men ro og konsentrasjon.

I neste runde brukte vi omvendt lokking ved å legge godbit på bakken og variere antall sekunder før hun fikk ta den på «dozo». Kriteriene var at hun ikke skulle trampe med bena, logre eller pese, samtidig som hun holdt blikket festa på godbiten. Så var det om å gjøre for meg å time det sånn at hun stadig vekk, før hun gikk opp i stress, fikk en ny godbit presentert på bakken foran seg, - OG at hun ikke selvbelønna ved å ta godbiten før hun fikk lov.

Vi hadde også en lekerunde. Der går det an å jobbe på samme måte, legge leka på bakken og la henne konsentrere seg før hun får lov å ta den. Rakel elsker for øvrig drakampleka, så det ble full fest i hallen når den kom fram.

På dag 2 snakka vi om å lære hunden at det å få én godbit betyr at det kan komme flere. Dermed gjelder det å ha en teknikk på alltid å ha godbiter i hånda.

Vi snakka litt om å legge ut flere eksternbelønninger og la hunden velge – Godbit, Ball, Draleke. En annen ting vi snakka om var å unngå bruk av øyekontakt ifm godbit, sånn at hunden ikke læres opp til å se på oss, men på godbiten. Øyekontakt kan vi bruke ifm belønning som å få gå ut gjennom døra.

Til ettertanke når det gjelder Rakel og snusing, er at denne atferden typisk kommer fram når hun ikke er høyt i jaktlyst. Er jaktlysta skikkelig påslått så tåler hun mer av vanskelige situasjoner uten å gå ned i aktivitet/begynne å snuse.

Ellers var det artig å se på dag 2, hvor annerledes hun var. Mindre stressa og mer konsentrert.

Dette kurset har vært veldig interessant og nyttig, og noe jeg tenker at alle som har hund, og kanskje særlig de som driver med trening/hundesport burde bruke tid på.

29.05 Fredagstur til tjernet

 

Det ble en ettermiddagstur til tjernet i dag. Heldigvis har vi funnet oss en fin skogssti som vi kan bruke som alternativ, siden stien langs bekken ble så godt som ødelagt av skogsarbeidet der i fjor.

28.05 Stolpejakt i Enebakk

 

Endelig ble det en dag med stolpejakt sammen med likesinnede. I de indre skogene i Enebakk.

27.05 Lengre tur til tjern

 

I dag hadde jeg god tid på ettermiddagen, så da ble det tur til tjernet litt unna, hvor det er en halvtimes spasertur fra bilen for å komme dit. Rakel fikk altså mye fot-trening.

Framme ved tjernet ble det både markeringer og dirigering over vannet. På slutten savna jeg plutselig en av ande-dummyene mine. Den hadde jeg kasta uti tjernet som forstyrrelse til fremmadsendingen, og så glemt å sende på den. Dermed tok jeg med hundene og gikk «ettersøk» langs bredden, og så fikk Rakel oppgaven med å svømme ut og hente anda.  

26.05 Dobbeltmarkering i skogsterreng

 

Vi var tre ekvipasjer som hadde satt dobbeltmarkering på agendaen i dag. Terrenget var åpen furuskog med tett blåbærlyng. Ikke mulig for hundene å se apportene, altså, når de forsvant ned i lyngen.

Rakel var rett og slett kjempeflink. Både til å markere og jobbe selvstendig, også når markeringer gikk på bortsiden av områder med fert, men også til samarbeid og styrbarhet. Jeg fikk nok en gang prøvd ut dirigering+stopp+søk der. Det funka fint!

25.05 Utvikling av linje, dobbeltmarkering og retningsanvist søk

 

Vi var tre ekvipasjer med en agenda i dag. Vi ville utvikle en vanskelig linje på tvers av dalen, få til dobbeltmarkeringer i vanskelig terreng, og jeg var også opptatt av dette med retningsanvist søk.

Det ble en veldig fin trening, faktisk. Rakel fikk ikke se på at de la ut søket, men var lett å få ut til området med bringebærkratt og søke av etter stopp.

Når det gjaldt markeringene, gjorde jeg det helt bevisst på to forskjellige måter. I første omgang grep jeg inn umiddelbart hvis hun kom for langt ut eller til siden og handlet henne til apporten. I andre runde lot jeg henne løse oppgaven helt selvstendig. Hun klarte seg bra med begge variantene

Linjeutviklingen gjorde vi sånn at de først fikk hente markeringer litt nedi bakken på den ene siden av dalen. Så la vi igjen dummyer oppe ved stien der vi stod og sendte, og merket området med merkebånd. Vi gikk rundt til den andre siden av dalen og sendte opp til der vi hadde stått. Hundene klarte oppgaven bra.

24.05 Fellestrening med launcher

 

Vi hadde invitert oss selv til hestebeite-trening i dag. Det ble lange både markeringer og dirigeringer. Jeg måtte gå litt nærmere med Rakel for å få henne til å gå rett ut på de lange dirigeringene. Hun var god til å stoppe, men det mest utfordrende var å få henne til å gå rett fram, etter at hun skjønte at det også var noe på sidene.

23.05 Frihelg med retningsanvist søk

 

Dette er den eneste helgen i løpet av tre måneder, fra påske til sommerferien min starter at jeg ikke er på verken kurs, jaktprøve eller konkurranse. Men, trening har det blitt hver dag.

I dag var vi to ekvipasjer som trente retningsanvist søk i et skogsområde med blåbærris/lyngbunn. Hundene fikk se på at vi la ut i området og vi tråkka det altså godt inn, og merka med merkebånd. Vi gjentok søket flere ganger og de første gangene sendte vi samme hund på alle i søket. Siste gangen sendte vi dem annen hver gang. Bytta litt på fra hvilken side vi sendte dem.

Ut i området, stopp og «søk der».  Hundene var flinke til å holde seg i området. Dette ble en skikkelig bra trening. Dvs helt til vi på slutten bare skulle trene på å stå stille med hunden sittende ved siden av oss. Da var jeg så klønete at jeg presterte å stille meg like ved et maurbol, slik at stakkars Rakel satte seg rett på det og fikk stikk.

Hun ble skikkelig forskrekka og helt ute av seg. Prøvde å ake seg bortover, ble stusselig og skjelvende og ville bare tilbake i bilen. Ikke så lett for en følsom sjel med en sånn opplevelse.

21.05 Dagstur til Skåne på kurs

 

Jeg er for tiden med på et fantastisk kurs hos Line Up Gundogs i Skåne; “Fra dummy til varmtvilt”. Kurset går en torsdag i måneden, tre timer på ettermiddagen. Og jeg er så sprø at jeg reiser fram og tilbake på dagen. Det er det vel verdt.

Det er fantastisk å være på kurs med en instruktør med så mye erfaring fra jakt. Vi blir utfordra på alt fra hvor det er logisk at skyttere og apportører plasserer seg i terrenget til hvordan vilt oppfører seg.

Vi fikk lære at en fasan som bakser noe voldsomt etter å ha bli skutt, sannsynligvis utkjemper en dødskamp, - la den dø i fred, det haster ikke å apportere den. Men, selvsagt utgjør en sånn opplevelse, særlig på nært hold, en veldig stor fristelse for hunden. En fasan som derimot ligger helt stille, med hodet opp, og bare ser seg omkring, planlegger sannsynligvis hvor den skal løpe. Og de løper fort, så her haster det å sende hunden.

Vi begynte med å lære litt om det å sende hunden ut på søk. Hvis en er alene, kan en trene dette ved at hunden får sitte og se på at vi tråkker inn et område og smyger ut noen apporter. Så kan hunden få sitte med ryggen mot området og vi ber den søke bak seg. Etter hvert kan vi øke avstanden til hunden.

Det kan være bra å lære hunden forskjellige typer av søk. Instruktøren snakka om fire forskjellige typer søk:

• Nærsøk
• Storsøk (typisk på B-prøver)
• Dersøk - altså et retningsanvist søk hvor hunden skal holdes innen et område
• Hersøk - når en går sammen med hunden og vil den skal søke rundt bena, som en spaniel. For eksempel nyttig ved søk langs en bekk, hvor hunden skal være i bekken eller på bredden.

·       På et dersøk er det bra å sende på en dirigering, stoppe hunden og kommandere søk.

På dagens trening ble vi delt i to lag - “A-prøve-deltagere” og “Opprydningsteam”, så bytta vi på rollene. Det ble skutt med launcher og kasta 3-4 apporter til hver hund, og det gjaldt å markere alt. De som skulle rydde opp, måtte følge med på hva som ble henta inn og hva som ble liggende igjen. Hvert team fikk i oppgave å lage en plan. Og det gjaldt å få inn apportene så fort som mulig.Vi fikk erfare at noen apporter ble liggende igjen fra forrige runde, så det kunne lønne seg å ikke prøve å styre hunden for hardt i den tro at vi visste hvor alt var. Vi må kunne stole på at det er hunden som er ekspert på søk. Få den til område og be den søke.

Kurset skal forresten avsluttes med å få være med på jakt, til høsten.

Disse bildene er tatt av Jessica Appelquist:

19.05 Tulipaner og tirsdagstrening

 

Hver vår hører det med å ta en tur til de fantastiske tulipanbedene på NMBU. Og mine fotomodeller var selvsagt med.

Etterpå ble det trening ved tjernet med tirsdagsgjengen.

18.05 Fremmadsending

En kan bli ganske sliten av en Sverigetur. Rakel slappa av på dagens hjemmekontor. 

Inspirert av erfaringen med hvor vanskelig det var å trene fremmadsending langs skogkant forrige uke, var dagens fokus nettopp dette. Jeg har jo en skogsvei jeg har brukt mye til fremmadsending, men det er for «lett», siden det er å følge veien. For å gjøre det vanskeligere, lagde jeg et nærsøksområde like ved linja. Så la jeg ut flere på linje, og bytta på nærsøket og utsending. Så lagde jeg et annet nærsøksområdet og gjentok øvelsen.

Det gikk bedre etter hvert, men dette er nok noe vi skal gjenta