06.05 Dekkskift og dugnad

 

Når en har en så liten valp i huset og er alene om ansvaret, er det 24-7 så lenge valpen er våken. Det betyr at hverdagen stadig innhenter meg med ting som må gjøres og annet ansvar enn å ta vare på valpen. Med en så liten valp er det også stadig vekk noe som skjer «for første gang».

I dag hadde vi en førstegangsopplevelse av at det ringte på døra og en rørlegger ankom for å skifte ut vannmåleren. Gamle Joy er helt uten vaktinstinkt og reagerer overhodet ikke på ringeklokka. Rakel ser også heldigvis ut til å mangle vaktinstinkt. I tillegg har jeg trent en del med ringeklokka, - jeg ringer stadig på min egen dør både på vei ut og på vei inn. Rakel reagerte heller ingenting på ringeklokka. Og var også helt tyst og bare nysgjerrig på den ukjente personen som dukka opp i gangen. Hun brydde seg heller ikke om de høylytte håndverkslydene. Det er bare SÅ deilig med manglende vaktinstinkt!

På dagens tur hadde jeg med meg campingteppe og Rakel fikk sovne på fanget etter at hun første hadde fått løpt litt rundt og vi hadde trent litt på godbitservering ved venstre fot.. Det kom en jogger forbi som spurte om å få hilse på henne. Det fikk han ikke akkurat da, siden vi trente ro. Men, ellers hilser Rakel ofte på fremmede mennesker. Jeg gir henne da beskjed om at hun kan hilse.

Etter lunsj var det klart for nok en ny opplevelse for Rakel – en tur på bilverkstedet for å skifte dekk. Vi satt og venta på venterommet en drøy time. Rakel var fornøyd med å få hilse på et par-tre av de ansatte og gå litt rundt på gulvet, men syntes det ble litt lenge å ligge på fanget og vente.

På kvelden kalte pliktene som tunansvarlig til dugnad i borettslaget og da var jeg helt avhengig av hjelp. Heldige meg som fikk hjelp av Tonje og familie til å ta vare på Rakel noen timer. Tusen takk!

Ellers et par nyheter. Jeg tok fram IKEA-krakken i går, det var noen dager siden forrige gang. Og du verden, som polletten hadde ramlet ned siden sist. Rakel var rett og slett kjempeflink på bakpartskontroll. Jeg har også tatt noen få økter med mottrykk. Der har nok ikke polletten ramlet helt ned, men litt forståelse har hun.

Enda en nyhet – Joy har ved noen anledninger bydd opp til lek med Rakel, og det siste nye nå er at Joy tok en av lekene (som hun ellers er helt uinteressert i) og holdt på lenge med drakamp-lek med Rakel.

05.05 Tur og bakpartskontroll

 

Det ble ny stolpejakt/luftetur til Trøgstad i dag. Rakel fikk prøvd seg på en, for henne, ny type terreng – et digert hogstfelt. Det virka som hun syntes det var kjempespennende å bevege seg i.

På ettermiddagen tok jeg fram IKEA-krakken, det var noen dager siden forrige gang. Og du verden, som polletten hadde ramlet ned siden sist. Rakel var rett og slett kjempeflink på bakpartskontroll. Jeg har også tatt noen få økter med mottrykk. Der har nok ikke polletten ramlet helt ned, men litt forståelse har hun.

Joy har ved noen anledninger bydd opp til lek med Rakel, og det siste nye nå er at Joy tok en av lekene (som hun ellers er helt uinteressert i) og holdt på lenge med drakamp-lek med Rakel. På kvelden la Joy opp til lek med Rakel. Joy tok en av lekene (som hun ellers er helt uinteressert i) og holdt på lenge med drakamp-lek med Rakel.

04.05 Min fantastiske valp!

 

Rakel har blitt 10 uker (i går) og veier drøyt 6 kg. Etter et par uker begynner jeg å bli kjent med henne.

Det kjennes som jeg har funnet gull. Denne valpen, altså. Med unntak av Petra har jeg aldri hatt en så trygg og tillitsfull jaktlab-valp, som dessuten er helt vaktløs. Hunder som bjeffer i nabolaget, naboer som snakker til meg fra den andre siden av hekken, fremmede barn som vil hilse på henne, alt er helt ukomplisert. Rakel er søt og nysgjerrig i møte med alle hun møter. Det har gått lekende lett å lære henne autositt, så hun setter seg pent ned foran folk hun vil hilse på, i stedet for å hoppe opp.

Hun er ikke bare sosialt sikker, men også veldig trygg på miljø. Nøler ikke med å tråkke på ukjent underlag eller å forsere små hinder i terrenget. Blir ikke forskrekket over biltrafikk eller høye lyder. Hun har allerede rukket å ta sine første svømmetak.

Hun er ingen engstelig prinsesse, slik Carmen var. Carmen turte aldri å gjøre noe galt, men Rakel smaker gjerne på både møbler og hender, hvis jeg ikke passer på. Rakel er, som andre labradorer, destruktiv. Men, det er helt uproblematisk for meg, siden jeg har lang erfaring med labradorvalper og har gode rutiner på å unngå at valpen får ødelagt noe.

Hun lærer fort og oppsøker gjerne min venstre fot når vi er ute og går i tillegg til å komme som en kule på innkalling. Det går også fint å ha henne løs på den korte strekningen mellom leiligheten og bilen – hun følger Joy og meg eller bare meg når jeg går alene med henne.

Og som hun sover! Hele natta fra første natt og timevis i løpet av dagen. Hun har tissa inne kun to ganger og er lett å lese når hun må ut. Så langt fungerer hun dessuten kjempefint sammen med Joy, og jeg har grunn til å tro at det vil fortsette sånn.

Denne herlige valpen har krøpet helt inn i hjertet mitt, jeg digger personligheten hennes.

---

Så, hva har vi gjort i dag? Nydelig sommervær og jeg dro av gårde på stolpejakt i Trøgstad, rundt Gravtjern. Først en runde med Rakel, medbragt bæresele. Jeg begynte med å gå ned til badeplassen ved tjernet. Der var en familie med to barn som lekte i vannkanten. Rakel var nysgjerrig og tilgjengelig. Barna fikk noen godbiter de kunne gi henne og var behjelpelige med å vasse litt utover og lokke Rakel med godbiter. Hun var villig til å vasse, men la ikke på svøm. Den korte svømmeturen fra i går frista visst ikke til gjentagelse. Ellers observerte jeg at hun ville hoppe/klatre på barna når hun ikke nådde opp, så jeg «instruerte» dem om å sette seg på huk.

Rakel og jeg tusla videre. Jeg går sakte, sakte når jeg er ute og går med henne i skogen, og stopper ofte opp, så hun får undersøke det hun er nysgjerrig på. På et tidspunkt gikk vi langs en bred sti der det stakk opp noe fiberduk som så litt underlig ut. Hun bråstoppet og jeg så bittelitt antydning til at hun reiste bust på rompa. Men, så gikk hun resolutt fram og undersøkte, og så var det greit.

Vi møtte et par på tur og dama var veldig forståelsesfull og sa hun skulle vel ikke snakke til Rakel hvis jeg trente. Jeg sa det var helt ok og sa «fri» til Rakel. Rakel forstår nok ikke betydningen av ordet, men jeg prøver å være nøye med å gi henne beskjed. Etter hvert kommer jeg til å lære henne ordet «hilse» for å gi henne lov til å ta kontakt med folk. Hun ville gjerne snuse på og la seg kose med.

Etter en runde med delvis «gå selv» og delvis bli båret og delvis gå litt ved foten, og innkalling, hadde jeg fått tatt noen stolper. Nå var det Joys som fikk være med på tur og Rakel fikk vente i bilen. Ingen protester på å bli etterlatt og hun virka også lugn da jeg kom tilbake 1,5 time senere.  

                                         

Til slutt tok jeg med begge hundene til tjernet. Der var det et yrende liv av barn og voksne, men jeg fant et område av stranda hvor jeg tok sjansen på å slippe begge ut i vannet. Herlig å oppleve at de begge to holdt seg hos meg. Joy la på svøm på kommando og Rakel vassa litt uti, men lot seg ikke friste til å svømme etter Joy. En dame satte seg i nærheten og ville gjerne hilse på Rakel. Da Joy også ville bort, sa jeg til dama at hun kom til å bli våt. Men, det gjorde ingenting, forsikret hun. Hyggelig med folk som er så positive til hunder.

Joy var veldig fornøyd med å få kjøle seg i grøfter og bekker vi passerte. Jeg er glad for at vi har kommet i gang med egne turer, takket være at Rakel takler å være alene i bilen.

Hjemme igjen nøt vi ettermiddagen på terrassen. Jeg tar med hundesenga ut og prøver å få til at Rakel kan sove litt der også.

03.05 Rakels første svømmetak

 

Jeg prøver å gå tur i stadig nye skogsområder med Rakel og i dag gikk vi til den lille dammen i nærheten. Grei temperatur på vannet etter mange varme dager. Jeg tenkte Rakel kanskje ville vasse litt, men jammen tok hun sine første svømmetak.

Etter å ha erfart Carmens manglende interesse for å svømme som valp, har jeg med senere valper sørget for å introdusere dem til vann tidlig. Jeg har en tro på at vann blir mindre dramatisk på den måten. Den lille dammen i nærheten er en grei start. Så får vi se om den planlagte turen i morgen kan gi flere muligheter. Det aller beste er en strand med litt lang grunne, sånn at de kan få vasse, legge litt på svøm og så få bunnkontakt igjen.

Ellers har Rakel de siste dagene begynt med en ny hobby når det gjelder vann, - dvs vannskåla. Hun stuper oppi med forbena og graver så vannet spruter. Så nå er det innført vannrasjonering i heimen. Vannet blir servert en kort stund, og så blir vannskåla kjapt satt bort.