Lørdag 30.05 - Søndag 31.05 Kommunikasjonskurs

 

Rakel og jeg har vært på et veldig interessant kurs i helgen. I reklamen for kurset stod det:

«Forstå hunden din – og bygg relasjon gjennom trygghet og samarbeid.

Se mer – forstå mer – gjør mindre

Hva om utfordringen ikke er hunden – men hvordan vi leser den?

I dette kurset tar vi utgangspunkt i moderne kunnskap om atferd, kommunikasjon og følelsessystemer hos hund, og oversetter det til praktiske ferdigheter du kan bruke i hverdagen. Målet er ikke å få hunden til å gjøre mer, men å hjelpe deg til å se mer.

Gjennom to dager med praktisk arbeid lærer du å observere hunden din med et åpent og nøytralt blikk, gjenkjenne små signaler i kropp og mimikk, og forstå hva som faktisk ligger bak atferden du ser. Vi jobber konkret med hvordan hunder uttrykker stress, trygghet, nysgjerrighet og sosial kontakt – og hvordan disse uttrykkene ofte blir misforstått.

Du vil få verktøy til å oppdage signalene før de blir tydelige, og forstå hva hunden prøver å formidle før den “skrur opp volumet”. Samtidig ser vi på hvordan vår egen atferd påvirker hunden – ofte mer enn vi er klar over.

Dette er et kurs for deg som ønsker en dypere forståelse av hunden din, og som vil bygge relasjon gjennom trygghet, samarbeid og bedre kommunikasjon.

Mindre styring. Mer forståelse. Bedre samspill.»

Rakel fikk ligge i bilen når hun ikke selv var i aktivitet. Ellers var kurset en kombinasjon av teori og individualisert opplegg for den enkelte ekvipasje.

Vi begynte å snakke litt om hunden går opp eller ned i aktivitet når hjernen er overbelastet. Rakel er definitivt en type som ofte går ned i aktivitet, og begynner å for eksempel snuse. Dette er altså IKKE et tegn på at hun mangler interesse for jaktoppgaver, det er ikke sånn at hun mangler jaktlyst.

Så snakka vi litt om hundens syv forskjellige emisjoner

1. Seaking
2. Rage
3. Fear
4. Lust
5. Care
6. Grief
7. Play

Noe av utfordringen med Rakel er hennes overentusiastiske og noe stressede tilnærming til folk. Da det ble hennes tur, tok jeg henne ut av bilen og til inngangen av hallen vi var i. Så fikk hun søke godbiter i en snusematte på forskjellige steder, etter hvert like ved to personer som satt i hver sin stol. Rakel skulle altså ikke bry seg om dem. Etter hvert kunne de utfordre henne litt ved å ta på henne mens hun søkte.

I pausesituasjonene fikk ikke Rakel lov å slenge seg over på ryggen og «underkaste» seg, men måtte sitte pent ved siden av meg mens jeg holdt i halsbåndet hennes.

Vi snakka litt om å bruke et belønningsord for at hunden skal bli mindre intens på hender og lommer.

Det å kunne belønne Rakel med godbit er et potensielt godt verktøy, men vi trenger å jobbe med at dette skal oppleves mindre intenst for henne, sånn at det ikke blir stress, men ro og konsentrasjon.

I neste runde brukte vi omvendt lokking ved å legge godbit på bakken og variere antall sekunder før hun fikk ta den på «dozo». Kriteriene var at hun ikke skulle trampe med bena, logre eller pese, samtidig som hun holdt blikket festa på godbiten. Så var det om å gjøre for meg å time det sånn at hun stadig vekk, før hun gikk opp i stress, fikk en ny godbit presentert på bakken foran seg, - OG at hun ikke selvbelønna ved å ta godbiten før hun fikk lov.

Vi hadde også en lekerunde. Der går det an å jobbe på samme måte, legge leka på bakken og la henne konsentrere seg før hun får lov å ta den. Rakel elsker for øvrig drakampleka, så det ble full fest i hallen når den kom fram.

På dag 2 snakka vi om å lære hunden at det å få én godbit betyr at det kan komme flere. Dermed gjelder det å ha en teknikk på alltid å ha godbiter i hånda.

Vi snakka litt om å legge ut flere eksternbelønninger og la hunden velge – Godbit, Ball, Draleke. En annen ting vi snakka om var å unngå bruk av øyekontakt ifm godbit, sånn at hunden ikke læres opp til å se på oss, men på godbiten. Øyekontakt kan vi bruke ifm belønning som å få gå ut gjennom døra.

Til ettertanke når det gjelder Rakel og snusing, er at denne atferden typisk kommer fram når hun ikke er høyt i jaktlyst. Er jaktlysta skikkelig påslått så tåler hun mer av vanskelige situasjoner uten å gå ned i aktivitet/begynne å snuse.

Ellers var det artig å se på dag 2, hvor annerledes hun var. Mindre stressa og mer konsentrert.

Dette kurset har vært veldig interessant og nyttig, og noe jeg tenker at alle som har hund, og kanskje særlig de som driver med trening/hundesport burde bruke tid på.