Det
er ikke bare bare å være en eldre dame med spondylose (forkalkninger) i ryggen.
Joys
har jo en historie om pesing de siste par årene. Forrige uke var hun på nok en
utredning på klinikken, med fokus på ryggen denne gangen. Men, jeg hadde også
med en urinprøve i tilfelle det skulle være noe galt der. Siden hun altså
peser, drikker og tisser – mer enn normalt. Ikke noe galt med urinen – eller
noe som helst annet de undersøkte, inkludert tennene. MEN, ryggen er det altså
noe galt med. Også er hun jo inkontinent – og derfor er det ikke helt
uproblematisk å bare la henne drikke så mye vann hun vil ha.
Jeg
har altså kommet fram til at hun peser når hun har vondt. Og når hun peser,
blir hun tørr i munnen/tørst. Og drikker hun mye, må hun så klart tisse mye.
Inkontinensen får hun tabletter mot, så det går fint uten ulykker i hverdagen,
så lenge hun får normale mengder vann.
Vel,
Joy sine mange tabletter gjorde at jeg fant ut jeg trengte en litt mer
omfattende dosett enn det jeg hadde fra før. Så, nå har Joy fått en slags
dosett-kommode, med en skuff for hver dag.
Dette
er medisineringen:
Glukosamin
og omega 3 for leddene. Karsivan for økt blodgjennomstrømming. Rimadyl og
Panodil mot smerter. Og Caniphedrin for å hjelpe blærelukkemuskelen.
Ettermiddagsturen
gikk til det vanlige skogsområdet og mer Skybert-trening med Rakel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar