lørdag 4. april 2020

04.04 Første natt med valp i hus












Det er alltid spennende å få hjem en ny valp. Vi kjenner hverandre jo ikke, valpen og jeg. Ett av spenningsmomentene er hvordan den første natta blir. Siden jeg fikk Petra i 2013 har jeg hatt den filosofien at alle sover best hvis valpen får sove i senga. Det er nemlig uro som gjør at den ofte må ut og tisse. Hvis den sover godt må den mye sjeldnere på do.

Derfor får mine valper sove i senga. Hvor bra det går første natta, kommer jo mye an på valpens personlighet, hvor lett den slår seg til ro.

Siden jeg har en høy dobbeltseng, må jeg være sikker på at valpen ikke kan falle ned på gulvet før vi kan sove der. Derfor gjør jeg det sånn at jeg først prøver ut hvordan det fungerer å sove på en madrass på gulvet på hunderommet. (Og før vi flytter inn på soverommet gjerder jeg inn senga med kompostgrinder.)

Dermed tilbragte vi første natta på gulvet alle sammen, Carmen i biabedden sin og jeg og Peder på madrassen. De første par minuttene kom han med høylydte protester. Jeg forlangte nemlig (ved å holde ham fast) at han skulle ligge rolig inntil meg. Så fort han slappa av i kroppen slakket jeg på grepet. Denne måten å kommunisere på, uten ord, har jeg god erfaring med. Du slapper av, og du får mer frihet. Du kjemper i mot og jeg holder deg fast.

Ganske kjapt slappa han helt av og sov godt helt fra 23.30 til 06.00. Når han da våkna hadde han helt klart en forventning om mat. Dette varme, store “dyret” som lå inntil ham gav ham åpenbart assosiasjoner til mor. Så, han lette etter puppen, prøvde seg både på ører, nese og munn. Jeg fant ut at det var på tide med en tur ut i hagen, så han fikk tisse.

Neste spenningsmoment var om det var mulig å få ham til å slappe av uten å gi ham mat. Akkurat dette synes jeg er viktig. Jeg vil jo ikke ha en valp som opplever belønning i form av frokost ved å mase om å stå opp tidlig. Jeg har faktisk observert ikke så få voksne hunder (som jeg har truffet ifm felles overnatting på kurs) som vekker alle i hytta grytidlig på morgenen, nettopp fordi eier har belønna hunden med frokost for å mase om morgenen. Sånn vil jeg altså IKKE ha det.

Så, vi la oss igjen, - noe som helt klart ikke var det Peder ønska. Litt mer protester denne gangen, men til slutt sovna han. Og jeg bestemte at vi skulle stå opp når han sov som best.

Så var det frokost. Og for første gang prøvde jeg ut belønning for ro før mat. Carmen kjenner jo denne drillen, så hun går alltid og legger seg under kjøkkenbenken i hundesenga mens jeg klargjør maten. Peder var ikke velkommen i senga hennes, så jeg la fram et teppe til ham.

Stemningen steg merkbart når jeg begynte å romstere med mat. Dette skjønte han hva var. Han fikk selvsagt ikke noe mat når han var full av lyd og forventning. Jeg spiste min egen frokost og kikke litt på mobilen. Samtidig som jeg hadde ham i sideblikket. Han fant vel ut at denne tobente hadde litt tungt for det, og kapitulerte. Jeg venta ikke til han sovna, men til han lå lugn og avslappa på teppet sitt uten noen forventning. Så kunne jeg “ta ham på fersken” i en rolig sinnsstemning og sette ned maten. Topp belønning for ro!

Selv om Peder sov godt i natt, kan jeg ikke akkurat si det samme om undertegnede. Jeg lå rett og slett veldig vondt på madrassen. Må bare innse at kroppen har blitt 2 år eldre siden forrige valp. Det virka også som Carmen var mer urolig i biabedden sin enn hun pleier å være i senga mi.

Tatt i betraktning at Peder var så grei om natta tok jeg beslutningen om å flytte flokken inn på soverommet. Så, nå har jeg gjerda inn dobbeltsenga og satt biabedder med tepper på gulvet under den lille biten som ikke er inngjerda. Det gjenstår å se om det går bra for hele flokken å sove sammen i senga.

Dagen ble tilbragt i hagen, med en formiddagslur på sofaen og en liten tur i skogen. Etter skogturen satsa jeg på at Peder var såpass trøtt at han klarte en halvtime alene i bilburet mens jeg sykla en tur med Carmen.

Carmen er så langt veldig flink og bestemt. Hun knurrer, flekker tenner og gjør utfall hvis Peder kommer for nær eller prøver å gå opp i senga hennes. Jeg skryter av henne når hun sier fra. Peder er ganske respektfull, men han vil veldig gjerne ha henne i gang og prøver seg innimellom med små bjeff og lekeinvitter.








På ettermiddagen tok vi en skogtur til et øde område. Dessverre var det for kaldt til noe lengre opphold, men Peder fikk i hvert fall utforska litt terreng og fulgte fint med meg hvor jeg en gikk. Ikke så lett å få trent noe innkalling for han var like i nærheten hele tiden.

Ellers hadde han sin første observasjon av en katt idag. Den gikk forbi inne hos naboen. Han bare observerte og ble verken redd eller opprørt. Veldig bra han er oppvokst med katter.


Tar med et arrangert bilde - Carmen fant jeg så vidt i at jeg la Peder i senga hennes. Han er omtrent dobbelt så stor som Petra var da hun var på tilsvarende alder.




fredag 3. april 2020

03.04 Peder kommer hjem




Kl 9 starta flokken og jeg på turen tilbake til Norge. Det første kvarteret var det full konsert fra Peder i kaninburet i passasjersetet, men så sovna han og sov tungt i et par timer. Da det begynte å bli uro i buret stoppa jeg og tok Peder ut på et gressområdet. Han satte pris på å herje rundt med pinner han fant, men måtte visst ikke tisse.




Jeg kjørte litt videre og fant et litt større gressområde. Peder og jeg spiste lunsj og jeg prøvde meg på nytt, denne gangen med Peder i sele. Men, heller ikke der fant Peder noe egna toalett. Jeg putta Peder i buret bak hos Carmen, med skillevegg mellom hundene. Carmen knurra og gjorde utfall og Peder holdt avstand fra surtanten.

På nytt ble det litt konsert - i det “nye” buret, men han sovna etterhvert. Og etter en times tid fant jeg et området hvor jeg kunne slippe han løs, og endelig fant han et sted han kunne tisse. Snakk om å holde seg i mange timer!



På grensa ble vi stoppa av unge menn fra forsvaret. Jeg måtte vise passet mitt og fikk utdelt skjema om hjemmekarantene. Så, nå er vi altså i karantene i 14 dager.

Jeg var hjemme ca kl 16 og fikk bært inn bagasjen og Peder. Han fikk bli litt kjent i hagen på egen hånd før jeg også slapp ut Carmen. Hun overså ham totalt.



Peder fikk se og høre et par av naboene på den andre siden av hekken, han virker veldig trygg og uredd mennesker. Og bryr seg ikke noe om lydene i omgivelsene.

Etter ettermiddagsmat sovna han like ved oppvaskmaskinen som stod på. Ettermiddagen har bestått av lange sovepauser, herjing med dorull og andre leker og mange turer ut i hagen.





Carmen forlanger avstand og sier kraftig fra til ham, og så langt respekterer han hennes signaler.

En veldig bra første dag med valp.


02.04 Klar for Peder






Jeg er ikke så glad i bur, så derfor stenger jeg i stedet inne det som er farlig for valpen. Nå er min lille leilighet valpesikret og ingen ledninger tilgjengelig for skarpe valpetenner. Kontoret er gjort om til midlertidig soverom, og alle bøkene trygt “innesperret”. Jeg har funnet fram noen leker, blant annet en helt ny til Peder.


Turen til Sverige gikk fint og veldig fint å treffe oppdrettere og skjønne Peder.


torsdag 26. mars 2020

26.03 Carmen og krokus





Endelig har krokusen begynt å blomstre i hagen min, etter å ha stått på stedet hvil noen uker.











Carmen ble tydeligvis skikkelig støl etter gårsdagens lange tur, så idag ble det en kort og enkel rusletur rundt i parken på NMBU. Carmen fikk være fotomodell.


25.03 Lang tur i fellesskap





Idag ble det tur i ukjent terreng sammen med et par hundevenner og deres hunder. Vi holdt selvsagt 2 meters avstand i disse virus-tider. Forholdsvis strabasiøst terreng og to timer = slitne både tobente og firbente.


tirsdag 24. mars 2020

22.03 Dette er Peder








Idag ble fordelingen av valpekullet klart. Og Orange blir min Peder. Veldig artig at det var nettopp han jeg valgte til illustrasjonsfoto for den kommende valpen på FB her om dagen. Det var noe med uttrykket til Orange-valpen som tiltalte meg. Og når oppdretter beskrev hans personlighet var jeg overbevist.

Tror dette blir kjempebra!