Et merkelig år er over. Et år med blant annet mindre hundeaktivitet enn normalt. Siden jeg har hatt valp har jeg nok ikke merka det like godt som de som har hunder som er aktive på konkurranser eller trening. Men, vi har hatt færre tilgjengelige “miljøtreninger” enn vi kunne ha ønska oss.
OG, dessverre har det blitt lite av de valpetreffene hos oppdretter i Sverige, som jeg jo hadde gleda meg til å være en aktiv del av.
Ved slutten av et år kan det jo være greit å oppsummere litt. OG jeg er sørgelig klar over at det har vært lite blogging på meg de siste månedene. Det betyr ikke at jeg IKKE har holdt på med hundetrening, bare at jeg ikke har prioritert å bruke tid på å skrive om det. Jeg har nemlig vært opptatt med forfedre-oversikten for epileptikerne.
Vel, uansett kan det altså være greit med litt statusrapport for Peder.
Peder er en hund som faktisk er enklere i trening enn i hverdagen. I hverdagen kan han være slitsomt energisk i mange sammenhenger. Dette kommer ut i form av hopp og sprett, “sitte fast” i klær, og sutring/ masing når det er noe han ikke er fornøyd med, f eks hvis det ikke er plass til ham ved siden av Carmen i biabedden. Og bare så det er nevnt - jeg er nøye når det gjelder prinsippet calmness leads to reward. Så han får IKKE belønning for å mase eller være utålmodig.
Men, han er veldig mye enklere enn han var. F eks begynte han endelig å sove lenger enn til 05 på morgenen da han var blitt ca 5 måneder. Og takket være nøye overvåkning av meg har han ikke fått utviklet de destruktive tendensene han har til felles med mange labradorer. Stort sett får alt inventar være i fred nå, men det har vært en ekstra utfordring med juletreet. Han har blitt veldig mye roligere innendørs og legger seg ofte til å sove i 8-9-tida, totalt avslappa. Jeg tror rett og slett at han er veldig umoden sammenligna med hva jeg har vært vant til på tispene og at han kommer seg etter hvert.
Han har et forbedringspotensial på hvordan han oppfører seg når jeg stopper bilen og skal slippe ham ut. Jeg har brukt veldig mye tid på å venta på at han skal roe seg før jeg slipper ham ut. Men, fortsatt har ikke polletten helt falt ned. Jeg synes i midler tid at det går sakte, sakte bedre her også.
Han kan bli litt oppspilt over andre hunder. Har lurt mye på hvorfor. Han virker nemlig veldig trygg og ser heller ikke ut til å ha noen særlige problemer med å passere andre hunder når vi går på turstier. Derimot er det vanskeligere for ham å komme ut til en setting med mange hunder som skal ut på trening. Lurer på om han forventer å få løpe løs sammen med dem, selv om dette ikke noe han pleier å få oppleve. De gangene vi har vært i sånne settinger får han bare gå rundt og trene fot med meg. Og når vi kommer alene til et sted må han stort sett gå fot en stund før jeg slipper ham løs. Vel, jeg får bare være tålmodig her også.
Som sagt er han enklere i trening. Så fort han skjønner at det er trening på gang blir han nemlig veldig kul, konsentrert og fokusert. Helt tyst og veldig oppmerksom på hva jeg vil at han skal gjøre. Han er stadig og mye flinkere til sitt og bli enn Carmen.
Jeg synes han har blitt en god markør ift mengden trening. Tror det henger sammen med at han flink til å konsentrere seg når det gjelder. Og han søker grundig uten å gi opp. Han venter tålmodig og oppmerksom på hvilken av de potensielle oppgavene jeg vil at han skal ta. Og da er han så fokusert på det han skal gjøre at han helt uinteressert i godbiter. Han har blitt god på å håndtere forstyrrelser.
Har slitt en del med dårlig grep. Selv om vi ikke er helt i mål der har det blitt veldig mye bedre. Jeg har brukt en kombinasjon av omvendt lokking, klikkerbelønning for hold fast, droppe avlevering og heller la ham slippe dummyen på bakken og tradisjonell apportering MED avlevering.
Med denne lille statusrapporten ønsker vi godt nytt år fra meg og flokken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar