31.01 Grep - hold fast

 

Peder og jeg har strevd med grep - hold fast. I en periode holdt jeg mye på med trening med klikker både inne og ute. Nå for tiden prøver jeg å legge lite vekt på det - siden jeg fort mister tålmodigheten og gjør mer skade enn nytte. Har funnet ut at jo mindre jeg er opptatt av dette jo bedre går det ute på trening. Og har også inntrykk at jo mer trening han får på apportering, særlig når han får flere oppgaver, jo bedre går dette “av seg selv”.

I dag apporterte han altså tre pelsdummyer på linje med nesten helt perfekt grep. Mistet ingen underveis og holdt de helt fint til avlevering.

Til ettertanke - da jeg fikk Carmen i 2009 hadde jeg fint lite greie på retrievertrening. Hun var en sånn valp som plukka opp og kom og avleverte alt hun fant. Jeg tok i mot, skrøt av henne og tenkte ikke over at jeg “måtte” lære hunden å holde fast. Så var det en som kunne dette med apportering som fortalte meg at DET måtte jeg lære valpen - altså å sitte foran meg og holde på dummyen. Jeg prøvde dette og vet ikke hvem som ble mest fortvila - Carmen eller meg. Det ble med noen få forsøk, før jeg la det helt bort. Jeg konkluderte med at det måtte være totalt unødvendig å tvinge Carmen til noe sånt. Til dags dato har det vel nesten aldri hendt at hun ikke har plukka opp, hatt perfekt grep og avlevert i hånd. Helt uten at jeg har lært henne “hold fast”.

 

30.01 Selskap

 

Etter en uke med kun treff med andre mennesker på skjerm (i tillegg til den ukentlige handleturen på REMA), var det veldig hyggelig å treffe venner til en felles tur i sola. Peder var fornøyd med å være på tur med fire blondiner (Carmen fikk være hjemme i varmen).

 

På ettermiddagen ble det tur med begge to og apporteringstrening med Peder.

Og apropos dette med ro i markeringssituasjonen. Nå har jeg altså utfordra ham litt de siste dagene ved å stå ved siden av og kaste og holde øye med ham og ikke med hvor dummyen lander.

Som jeg skrev her om dagen sitter han veldig stille bare jeg står litt på avstand og kaster, og oftest har jeg gjort nettopp det for å få litt mer lengde (jeg er ikke god til å kaste så langt). Men, når jeg står helt ved siden av ham er det verre.

Det er ganske fascinerende å se på ham, faktisk. For det første setter han seg veldig sakte ned ved siden av meg hvis jeg går med ham og stopper opp for å kaste. Han ser ut som han er i ferd med å sette seg på en bombe - synker sakte, sakte nedover og blir “sittende” på knærne, med hasene veldig langt bak. Som en 100 meter løper i startgropa. Fokuserer intenst ut der jeg kaster, og så kan han altså lette litt på rompa.

Vet ikke helt om jeg skal definere dette som stress. Det ser VELLIDG annerledes ut enn all stressa atferd han har i hverdagen. Mer superfokusert og intens, egentlig.

Men, han får altså ikke hente med mindre han har rompa ned i bakken.

 

27.01 Ro i apporteringssituasjonen

 

Jeg har blitt med i en FB-gruppe for oss som har unghund. Og syntes det var et artig spørsmål der om hva en gjør i markeringssituasjonen for å trene to ved fot.

Jeg måtte tenke litt både på hva jeg gjør og hva Peder gjør. For det første kom jeg fram til at jeg strengt tatt aldri sender Peder på en direkte markering. Jeg har nesten alltid flere oppgaver ute, f eks har laget et lite søk eller satt ut en dirigering. Etter å ha kasta en markering sender jeg ham til en annen oppgave før han får hente markeringen. Eller jeg kaster en dobbeltmarkering og sender Carmen på den første og Peder på den andre. Ellers bruker jeg samme ritual (nesten) på dirigering og markering. Det virker ikke som han har store forventninger om å få hente den sist kasta (men for all del forventninger om å få hente NOE).

Når det gjelder stress, har han masse atferd i hverdagen som gir en “pekepinn” på hva han gjør når han er stressa - hopp og sprett og lyd. Han viser ikke noe av dette i apporteringssituasjon. Er helt tyst og superkonsentrert, verken sikler, skjelver eller tramper med bena, men er spent i kroppen og totalt uinteressert i godbiter (er ellers matvrak). Poenget mitt er at han ikke fremstår særlig stressa, men at det kan hende jeg ikke klarer å fange opp sinnsstemningen hans godt nok (fordi det er fort gjort å sammenligne ham med sitt “hverdaglige gale jeg”.)

Peder har (merkelig nok? - han er ikke veldig redd for å gjøre noe galt og er ikke en forsiktig type) nesten aldri knalla. MEN, han kan reise seg opp/delvis opp hvis han sitter ved fot når jeg kaster. Hvis jeg bare går et par-tre meter unna og kaster, sitter han helt stille. Han kan også ha litt krokodillefakter hvis jeg dingler med en dummy i nærheten av snuta hans. Har lurt litt på hva jeg skal gjøre med at han reiser seg opp. Han får som sagt aldri hente direkte kast. Så lenge jeg kaster selv er det jo vanskelig å ha 100% fokus på akkurat hva han gjør i kastet. Skjønner poenget med å rose hvis han sitter stille. Kanskje jeg må begynne med å stå så langt unna at han blir sittende og så nærme meg og få skrytt av stillesittinga før jeg kommer helt inntil....

Følger opp disse tankene en annen dag...

26.01 Mange ønsker seg valp

 

Flere grupper på FB er preget av diverse mennesker som ønsker seg valp. Mange av innleggene bærer preg av en totalt naiv oppfatning om at oppdrettere vil ta kontakt med dem dersom de legger igjen sitt telefonnummer der. Og folk som ikke får svar fra oppdretter og derfor spør i denne gruppen.

Etter å ha lest et utall slike fant jeg ut at det var på tide å legge ut litt info:

Det er flere som legger ut forespørsler etter valper i denne og andre grupper for tiden. Jeg tror dessverre det blir litt som å henge opp en lapp på oppslagstavla på REMA når en søker jobb i stedet for å lete etter stillingsannonser og sende inn søknader - i et vanskelig arbeidsmarked. Nå er det selgers marked, og lite sannsynlig at oppdrettere er avhengige av å oppsøke kjøpere. Tvert imot har mange oppdrettere mer enn nok med den pågangen de allerede har av potensielle valpekjøpere.

Ta selv kontakt med oppdretter! Det er flere ganger lagt ut en oversikt over de som finnes i Norge på denne siden - skroll nedover og finn informasjonen. Det er også lagt ut informasjon om valper til salgs. Skrolll nedover og les det som er lagt ut! Så fort Sverige er tilgjengelig er det veldig mange flere oppdrettere av jaktlabber der. Sjekk ut http://www.rasdata.nu/jaktavlad_labrador/ - så finner du fort drøssevis av kennel-navn du kan google og finne hjemmesider for.

Så er det lurt å se om de kravene oppdretter beskriver (altså hva de selger valp til - f eks kun til retrieverjakt) passer til dine planer for hunden. Nok en gang apropos arbeidsmarkedet - hvis det kreves fagbrev eller doktorgrad for en jobb er det ingen vits i å søke om en ikke har det. Hvis du ikke har noen erfaring med eller planer om retrieverjakt-trening og prøver, så har det lite for seg å spørre hos oppdrettere som kun selger til dette.

Noen forklarer at de har prøvd å ta kontakt med oppdrettere, men ikke får svar. Det er jo selvsagt synd, men tror det er viktig å tenke på at noen oppdrettere får ekstremt mange forspørseler nå for tiden. Og de har kanskje verken systemer eller tid til å kunne gi svar til alle. Det er jo ikke som å henvende seg til et offentlig kontor som har plikt til å svare innen en bestemt tid. De færreste holder vel på med dette på full tid, og rekker kanskje kun å svare de interessentene som blir prioritert høyest.

Som jeg har sagt flere ganger tidligere - tenk på det som å søke jobb. Du trenger en god CV, gode referanser og en god søknad/intervju for å nå fram i konkurransen med andre. Så er det jo sånn at alle har vært nye og ferske en gang. Da har en ingen CV. MEN, det kan hjelpe med gode referanser.

Akkurat nå er det spesielt vanskelig siden alt er stengt og utsatt. Men, så fort det blir litt mer normale aktiviteter i retrieverklubbene rundt omkring, vil jeg anbefale å gjøre en innsats ved å møte opp på den lokale retrieverklubben, bli med og se på jakttrening, bli kjent med folk - og komme med i miljøet. Kanskje kan du skaffe deg noen referanser som kan gå god for deg i kontakt med oppdrettere.

 

23.01 Felles tur

 

Året første terrassemiddag - etter turfellesskap i sola.

 

20.1 Hjemmekontor

 

Fortsatt hjemmekontor snart ett år etter starten. Ingen tvil om at hundene er fornøyd - “Prinsen på erten” og Dronninga i stolen.

16.01 Solskinnsdag

 

Pent vær til tross, jeg er ikke begeistra for all denne snøen. Det går hardt utover det dårlige kneet å vasse i snøen. Og det er ikke helt lett å trene Peder. Blir ikke det samme å trene fot når det er mye vanskeligere for meg å gå ordentlig. Og Peder blir ganske gira av snøen - får enda mer lyst til å herje både med meg og med Carmen. Men, kanskje er det lov å ta litt vinterfri fra fot-treningen.