Jeg har blitt med i en FB-gruppe for oss som har unghund. Og syntes det var et artig spørsmål der om hva en gjør i markeringssituasjonen for å trene to ved fot.
Jeg måtte tenke litt både på hva jeg gjør og hva Peder gjør. For det første kom jeg fram til at jeg strengt tatt aldri sender Peder på en direkte markering. Jeg har nesten alltid flere oppgaver ute, f eks har laget et lite søk eller satt ut en dirigering. Etter å ha kasta en markering sender jeg ham til en annen oppgave før han får hente markeringen. Eller jeg kaster en dobbeltmarkering og sender Carmen på den første og Peder på den andre. Ellers bruker jeg samme ritual (nesten) på dirigering og markering. Det virker ikke som han har store forventninger om å få hente den sist kasta (men for all del forventninger om å få hente NOE).
Når det gjelder stress, har han masse atferd i hverdagen som gir en “pekepinn” på hva han gjør når han er stressa - hopp og sprett og lyd. Han viser ikke noe av dette i apporteringssituasjon. Er helt tyst og superkonsentrert, verken sikler, skjelver eller tramper med bena, men er spent i kroppen og totalt uinteressert i godbiter (er ellers matvrak). Poenget mitt er at han ikke fremstår særlig stressa, men at det kan hende jeg ikke klarer å fange opp sinnsstemningen hans godt nok (fordi det er fort gjort å sammenligne ham med sitt “hverdaglige gale jeg”.)
Peder har (merkelig nok? - han er ikke veldig redd for å gjøre noe galt og er ikke en forsiktig type) nesten aldri knalla. MEN, han kan reise seg opp/delvis opp hvis han sitter ved fot når jeg kaster. Hvis jeg bare går et par-tre meter unna og kaster, sitter han helt stille. Han kan også ha litt krokodillefakter hvis jeg dingler med en dummy i nærheten av snuta hans. Har lurt litt på hva jeg skal gjøre med at han reiser seg opp. Han får som sagt aldri hente direkte kast. Så lenge jeg kaster selv er det jo vanskelig å ha 100% fokus på akkurat hva han gjør i kastet. Skjønner poenget med å rose hvis han sitter stille. Kanskje jeg må begynne med å stå så langt unna at han blir sittende og så nærme meg og få skrytt av stillesittinga før jeg kommer helt inntil....
Følger opp disse tankene en annen dag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar