søndag 31. oktober 2010

31.10 Vintertid - enda mørkere!


Så leser vi ”vintertid” - stilte altså klokka tilbake en time. Dermed ble formiddagen en time lengre! MEN, det er også eneste lyspunktet. For kvelden, altså dagslyset, ble jo brått en time kortere. Hva i all verden er vitsen med å stille klokka tilbake?? Ja til sommertid hele året, ja gjerne med sommertid+ i de mørkeste månedene!! Poenget må jo være å ha mest mulig dagslys på ettermiddag og kveld. På formiddagen er vi jo bare på jobb uansett.

Vel, det var lenge siden en søndag formiddag uten ”program”; - veldig bra med en rolig dag en gang i blant, så en f. eks. kan få prioritert litt husarbeid og hagearbeid.

På kvelden var det igjen tid for en økt i Mossehallen sammen med andre retrievere. Veldig grei ro-trening. Gå på linje, trene sitt og bli på tross av dummyer som ble kasta. Forholde seg løs og rolig rundt foten. Slappe av. Carmen klarte seg fint. Dessuten hadde hun rolle som ”fristerinne”, nå på dag 8 i løpetida.

lørdag 30. oktober 2010

30.10 Jordetrening




Hyggelig trening på jordet sammen med golden unghund i det nærmeste nabolaget. Suverent å ha en treningskompis noen få hundre meter unna. Utrolig lettvint, da, bare å spasere bort og gå videre sammen bort på jordet. Greit å slippe å kjøre til Østfold eller Brårud HVER gang jeg skal trene. Skåret i gleden er at den andre treningskompisen mista hunden sin for en uke siden; - Carmen og jeg hadde jo sett fram til å ha ikke bare én, men to ekvipasjer å trene med i nærområdet….

Kjempefint for Carmen med litt fredelig trening i den fasen hun er nå. Jeg har ikke behov for noen voldsomme greier med apport kaster osv nå for tiden. Nå gjelder det å få Carmen styrbar, legge på forstyrrelser, få innprenta at hun skal følge håndsignal osv.

Vi starta med litt ro (med te og lefse!) på stolsekken. Så var det fram med gjerdestolpene og firkanten.

Jeg trente Carmen som jeg har pleid i det siste med å gå firkanten rundt og sende til det diagonalt motsatte hjørnet. Prøvde meg også på en sidedirrigering, men det gikk ikke noe særlig bra. Det skjønner hun rett og slett ikke enda.

Avslutta med et par runder med forstyrrelser for Carmen. La ut en dummy veldig diskret på vår vei forbi stolpen. Tilbake i ”utsendingshjørnet” kasta jeg, med litt lyd, en dummy på utsiden av firkanten. På første forsøket sprang hun mot dirigeringen, men tok en bue og ville til markeringen. Dermed måtte hun kalles hjem igjen. Så løp hun rett på.

Jeg gjentok øvelsen, og denne gangen ble det enda vanskeligere siden dummyen havna nærmere firkanten. Og lillefrøkna gjorde akkurat som hun skulle. Spikra markeringen, hørte på ”mot” og løpe som en rakett ut til dirigeringen, og rett på markeringen etter å ha avlevert.

Flinke lille Carmen!!

Golden unghunden var for øvrig også kjempeflink, og fikk jo presentert opptil flere helt nye øvelser. Det blir moro å følge ekvipasjen framover!!

Nok en gang er bildene kun illustrasjonsfoto fra tidligere (det har ikke vært det helt store fotoværet i det siste).

http://hundfotografier.se/wordpress/

fredag 29. oktober 2010

29.10 Andejakt - igjen!



Kult å få invitasjon til å bli med på andejakt igjen. Da jeg ble spurt om å være med fikk jeg beskjed om at det var meldt bra vær - altså bra andejaktvær = regn.

Vel framme i området gjaldt det å komme seg raskt ut av bilen, lokke dørene stille og snike seg ned til vannet. Men, siden det ikke var noen ender der for øyeblikket satte vi oss i skjul. Som sist tok Carmen en lur i Jerven hiet sitt. Der lå hun jo tørt og varmt i regnværet.

Etter en venteperiode kom altså endene og skuddene falt. Carmen fikk hente to som hadde falt på vannet. Joda, de gamle prinsessetaktene var litt til stede, det må innrømmes. Kan jo ha noe med saken å gjøre at det regna, blåste, var masse bølger OG det var bratt og steinete å komme seg uti.

MEN, det var tydelig at hun så de to endene og hadde en klar formening om at hun skulle dit. Og når hun kom seg ned skrenten la hun friskt på svøm. Hun slapp dem og rista seg like ved bena mine, men det kan nok ha sammenheng med at ”mor” var litt mer enn vanlig gira over disse apportene… - he-he. Altså ikke fullt så nøye og bestemt som jeg er til vanlig.

Etterpå fikk Carmen gå ettersøk i sivet, og da begynte det jo å bli temmelig mørkt. Så henne dårlig, men hørte henne. Og hun lette iherdig, både i sivet, litt uti vannet og inn i skogen, uten å finne noe.

Ikke så veldig kaldt i dag, men kaldt nok for en svømmetur. Så Carmen ble godt tørka med håndkle, vil ikke ha noen nye episoder med vannhale!

En utrolig spennende kveld. Og Carmen gjorde virkelig nytte for seg som jakthund. Vi hadde jo ikke fått tak i endene som lå på vann uten hund. Og godt å vite at området var avsøkt, som en forsikring mot at det lå igjen noen skadeskutte.

Flinke lille sprettkråka, det!

Bildene idag er ikke fra jakta, men fra vilttreningen på kurset til Jens, og tatt av Peter.

http://hundfotografier.se/wordpress/



torsdag 28. oktober 2010

28.10 Mørkt


Ble litt forsinka ut på sykkeltur i dag. Og tenkte at jeg likevel skulle få til en treningsøkt på jordet etterpå. Det gikk heller dårlig. Det er jo en fordel at hunden ser det du prøver å dirigere den mot, he-he.

Ja, for høstmørket er i ferd med å innhente oss. Klokka 18 er det rett og slett slutt på dagslyset. Også snur vi klokka til helgen, og da blir det enda værre....


http://hundfotografier.se/wordpress/

onsdag 27. oktober 2010

27.10 Tredemølle

Carmens debut på tredemølle i kveld. Temmelig elektrisk, men etter noen runder fant hun ut av bevegelsesmønsteret. Greit å begynne med litt tilvenning, så vi kan ta det i bruk for alvor når det hvite helvete dekker verden :-)

Nærmere bestemt tok vi altså en tur til Antrozoologi-senteret på Ås. Trente litt lydighet og ro rundt bena, både ute og inne. Begynte så vidt med avstandkommando mellom sitt og dekk.

Og så var det altså Carmens første møte med tredemølle. Jeg fikk hjelp av Line til å holde i halsbåndet, mens jeg stod foran og fora på med godbiter. Carmen syntes selvsagt det var litt skummelt. Men, likevel, fatta hun ganske kjapt at hun måtte befinne seg på båndet for å få godbit.

Nok et bilde fra


http://hundfotografier.se/wordpress/

tirsdag 26. oktober 2010

26.10 Sidedirigering

Etter sykkelturen trente vi firkanten på jordet. I tillegg til å sende henne diagonalt til hjørnene, fikk vi en kjempefin stopp og høyredirigering i dag. Sendte henne mot et tomt hjørne og lot henne lete en kort stund før jeg blåste stopp. Masse skryt. Så sendte jeg henne til hjørnet mot høyre.

Gikk kjempefint!!


Dagens bilde er også tatt av Peter

http://hundfotografier.se/wordpress/

mandag 25. oktober 2010

25.10 Løpetid

I helgen fikk OMSIDER Carmen løpetid. Jeg har jo venta på dette i ukesvis. Synes nemlig hun har vært veldig ”hormonell” og venta på å bli ferdig med ”greiene”.

7 måneder og 8 dager siden sist. Og da kan en jo lure på om det går like lang tid til neste. Og da vil det i tilfelle selvsagt kollidere med diverse i begynnelsen av juni 2011. Men, det er nå sånn det er å ha tispe, da – sånt en bare må regne med.

Vel, Carmen fikk den sedvanlige løpeturen ved sykkelen i dag. Og den vanlige firkanttreninga på jordet. Hun var litt snodig i apporteringa – tydelig opptatt av dette med løpetid og vaske seg. Litt ”fjern”. Dessuten virker hun trøttere enn hun vanligvis er.

Dagens bilde er fra kurset med Jens Palmqvist - og tatt av Peter http://hundfotografier.se/wordpress/

søndag 24. oktober 2010

24.10 Andejakt

Dagens bilde er fra i våres og tatt av Kari.

Etter en sen frokost bar det tilbake til Ås og Carmen fikk seg noen km ved sykkelen. Jeg tenkte det var greit å få trimma henne litt før dagens store begivenhet - andejakt!

Ja, Carmen og jeg var altså invitert med på jakt i dag - kult! Jeg tror kanskje jeg var mer fornøyd enn skytteren, siden det ble en ganske fredelig seanse - ikke så mange ender, altså.

Vi begynte med å sitte 1-2 timer i skjul. Jeg hadde med Jervensekken til Carmen og hun fikk ligge i den og sove. Der krølla hun seg sammen som en ball og sov tungt - til det første skuddet falt.

Så var det Carmens debut på å hente varmt vilt. Det gikk fint, men hun syntes nok det var litt annerledes enn det kalde viltet hun er vant til. Så hun slapp anda rett foran føttene mine.

Den andre apporten hun ble sendt på fant hun ikke. Jeg sendte henne til feil område på søk; - det viste seg nemlig at skytteren oppfatta at nedslaget var et annet sted enn det hadde vært. Hadde Carmen fått lov å søke friere, hadde hun nok gjort funn, men jeg prøvde jo å holde henne i anvist område. Interessant erfaring. Dummy/kaldtvilt trening er én ting - jakt er jammen noe annet.




lørdag 23. oktober 2010

23.10 Klubbmesterskap lydighet


Bilder tatt av Kari

Ja, i dag fikk Carmen prøvd seg som lydighetshund. Vi har jo vært med på lydighetscupen i høst - 3 ganger. Og litt lydighetstrening har det blitt en og annen gang, men vi har jo selvsagt trent altfor lite til å kunne få de helt store resultatene.

Samtidig er jeg ikke i tvil om at Carmen kunne nådd veldig langt i lydighet om hun hadde hatt en eier som hadde vært interessert i å trene.

Mesterskapet i dag bestod av tre klasser, og Carmen stile i klasse I. Hun fikk 128/200 poeng, med 8,5 i helhet.

Tannvisning - 10
Jeg synes det var hyggelig at Carmen var tilgjengelig. Hun reiste seg riktignok, men ble ikke trukket på det.

Fellesdekk - 0
Dette var andre gang i livet Carmen var med på en fellesdekk. Så vi har ikke akkurat hatt mengdetrening på dette. Jeg ble ikke overraska, verken over at hun satte sg opp eller at hun etter hvert kom løpende hjem til meg.

Lineføring - 9,5
Ja, her glitret jo Carmen. Du verden. Hun holdt seg tett ved foten og så meg konstant i øynene. Herlig!

Fri ved fot - 9
Ja, her var vi bare hakket dårligere enn på lineføring. Ett lite uoppmerksomt øyeblikk, og ellers fulgte hun meg helt nydelig. Kult at dette gikk så fint!

Dekk fra holdt - 0
Her la hun seg ikke ordenlig ned - albuene var noen cm over bakken. Dessuten satte hun seg opp idet jeg kom tilbake. Noe sier meg at vi må trene en del på dekk - i alle varianter…

Innkalling fra sitt - 9
Tempoet her var ikke like vanvittig som på forrige cup, men litt mer sivilisert i innkomsten. Hun satte seg litt skjevt.

Stå under marsj - 7,5
Her var jeg veldig tydelig med kommando, dessuten stod hun nok ikke dørgende stille.

Fritt hopp over hinder - 7
Stakkars Carmen - vi har jo ikke fått trent ordentlig på den type hinderhopp som er i klasse 1. Hun gikk lydig fri ved fot, og ”plutselig” stod det jo et hinder i veien for henne. Så hun spratt rett opp i været og tok ansats på hinderet.

----

Dette var en fantastisk trivelig dag - sammen med den flotte gjengen i klubben.

-----------

Carmen og jeg dro av gårde på middag og overnattingsbesøk i hovedstaden. Det var litt spennende å se Carmens reaksjon på vertens nyervervede unge hannkatt. Dyra fikk være litt på hvert sitt rom, med døra der Carmen var åpen, men med kompostgrind. Det gikk helt suverent. Hun var jo rimelig sliten etter dagen, så hun slappa fint av.


fredag 22. oktober 2010

22.10 Triste nyheter


Ja, i går snødde det altså så vidt, men det forsvant i løpet av dagen i dag, heldigvis. Vil gjerne fortsette sykkelsesongen litt til. Kanskje jeg skal kjøpe meg piggdekk til sykkelen?

Vel, det ble sykkeltur på Carmen og meg i dag også, uten piggdekk. Gikk greit, heldigvis, tross litt hvitt her og der. Etter endt sykkeltur var det over til trening på jordet. Mer firkant og gjerdestolper. Jeg ”strakk strikken” litt i dag ved å lage ganske stor avstand mellom stolpene. Begynte med å ha henne sittende i midten og sende henne ut mot et par hjørner.

Deretter fortsatte jeg med å sende henne diagonalt, fra hjørne til hjørne. Én gang løp hun mot feil stolpe. Og jeg observerte at hun hadde litt problemer med å ta retningen på en av stolpene ved en annen anledning, siden hun ble sendt i oppoverbakke over en svak helling. MEN, hun løp rett hjem som en liten rakett og avleverte perfekt på samtlige apporter, så treninga var vellykka.

På kvelden fikk jeg en fryktelig trist beskjed. Unghunden til ei venninne hadde klart å smette ut av hagen, var blitt påkjørt av en bil, og ble funnet død. Helt forferdelig! En flott hund med livet foran seg. Eierne sitter fattige tilbake.

Ja, - det er ingen selvfølge å få ha en frisk og rask hund. Det gjelder å "gripe dagen" og glede seg over det en har. På en kveld som denne blir detaljer som at Carmen ikke løp spikrett ut på en dirigering en bagatell.



torsdag 21. oktober 2010

21.10 Lydighetscup 3


Så var det av gårde på lydighetscup i klubben igjen.

Enkeltdekk - 0 poeng
Vi starta med enkeltdekk hos Randi. Siden det er det mørkeste hjørnet der oppe som brukes til enkeltdekk, syntes både Carmen og flere av de andre hundene at det var kjempeskummelt borti der!

Carmen observerte at hunden før henne bjeffa og reiste bust, så Carmen gira seg i grunn opp før vi i det hele tatt kom inn i ringen. Ikke det beste utgangspunkt for dekk i 2 minutter. Carmen la seg ned, men spratt opp igjen nesten med det samme. Dermed ble det 0.

Lineføring - 8,5 poeng
Så var det lineføring hos Rune. Carmen gikk sin beste lineføring så langt i cupen, og fikk 8,5 i dag. Trekk for skjeve sitter.

Innkalling - 9 poeng
Så var det innkalling. Som sist satt Carmen som en statue og venta på kommando. Så kom hun i kjempefart og spratt på plass, dvs litt skjevt. Vi fikk 9 på øvelsen!

Stå under marsj - 8 poeng
Dette gjorde hun ganske bra. Jeg fikk trekk for å ha stoppa opp veldig da jeg gav kommando.

Fritt hopp over hinder - 9 poeng
Dette har vi jo strengt tatt bare fått trent ordentlig på én gang. Men, Carmen hoppa så fint som bare det. Og satte seg litt skjevt.

Sammenlagt fikk vi 103,5 av 150 poeng i dag. Stor forbedring fra sist, da hun fikk 91/5 av 150 poeng. Dessuten ble vi nummer 7 i dag, ikke så langt ned på lista som sist, altså.



onsdag 20. oktober 2010

20.10 Firkanten igjen


Nok en dag med sykkeltur først og så fremmadsending i firkanten på jordet. Bortsett fra et lite ”tilbakefall” med hopp og spring, var Carmen veldig flink til å løpe rett ut i anvist retning, i dag. Ser ut som det faller litt på plass for henne å løpe i den retningen jeg peker.


tirsdag 19. oktober 2010

19.10 Firkanten


Cesars oppskrift i dag - først fysisk trening, - så disiplin. Altså sykla jeg først den vanlige runden med Carmen. Så tok vi en treningsøkt på jordet etterpå.

Satte opp gjerdestolpene i en firkant og sendte henne fra hjørne til hjørne, og flytta oss rundt til de fire hjørnene for utsending. Det fungerte helt suverent! Hun løp rett ut dit jeg pekte og løp rett hjem!


mandag 18. oktober 2010

18.10 På besøk hos Lucy


En vanlig sykkeltur med Carmen rett etter jobb i dag. Godt for henne å få strekke ut i 8 km!

Etterpå hadde jeg tenkt å gå ned på jordet, men nøyde meg med noen fremmadsendinger i hagen hjemme. La ut tre dummier Carmen ikke visste om og sendte henne. Ser jo at hun egentlig ikke forstår håndsignal. Hun tror det betyr ”ut og hente, og akkurat nå får du lov å starte letingen”. Hun trenger å forstå ”hold nøye øye med hvilken retning jeg peker i og sikt den veien”.

På kvelden dro Carmen og jeg på besøk til Lucy som vi passa i sommer. Det var full baluba og stormende jubel da de to hundene møttes igjen. Men, etter hvert fikk de roa seg, og vi tobente kunne sitte på kjøkkenet med begge hundene rolige ved bena våre.



17.10 Mossehallen

En rolig morgen og formiddag, - jammen tok det tid å oppdatere bloggen etter helgens begivenhetsrike kurs!!

Jeg tok en liten tur ut på jordet over veien med Carmen. Tok med 4 gjerdestolper med intensjon om å trene forkanten. Dvs. jeg begynte med litt ”påminnelser” om håndsignal. Altså ”du går dit jeg peker”, etter å ha lagt en dummy i jordekanten uten at hun så det.

Tok også noen runder med stopp på tennisball. Hun er lett i rumpa når hun skjønner at jeg har tenkt å kaste ballen. For å få til denne øvelsen 100 % er jeg jo avhengig at hun er stadig, og ikke knaller. Poenget er altså blåse i fløyta, hun stopper, og hun må vente til etter at jeg har kasta ballen OG gitt kommando før hun får gå.

Hun knalla først på ballen, men det gikk greit etter hvert, er jo noe med å tilpasse avstanden mellom henne og meg, også.

Så var vi i gang med firkanten. Satte altså opp fire gjerdestolper og sendte henne på diagonalen mot dummy jeg hadde lagt ut. Skulle ønske jeg kunne ha skrevet at hun oppførte seg helt fint, og ikke gjentok ”tokspringet” fra kurset…….

Vel, den som gir seg har tapt. Etter hver ble hun lydhør. Det hendte jo at hun ville løpe mot stolpen rett fram, langs firkanten, og ikke diagonalt dit jeg pekte. Da var det bare å kalle inn og begynne på nytt. Noen ganger gikk jeg også ut mot den rette stolpen og påkalte hennes oppmerksomhet UTEN å vise dummyen.

Jeg gav meg når hun gjorde to perfekte apporter på rad.

På kvelden var det ”sesongstart” på treningen i Mossehallen. Altså noen hundefolk som har leid hallen en del søndagskvelder i løpet av vinterhalvåret.

Som vanlig var vi opptil flere fra jaktmiljøet. Så vi trente litt på linje, med sitt og bli og innkalling. Vanskelig nok for Carmen. Lenge siden vi har trent i hall. Ble jo også mye trening på å være tålmodig ved bena mine mens de tobente stod i ring og snakka.

Jammen fikk jeg trent litt fellesdekk, også, og det gikk faktisk kjempefint.



lørdag 16. oktober 2010

16.10 Kursdag 2 Jens Palmqvist

3x Searover og Cinderella Lovehose Thesia

Cinderella Lovehouse Thesia


Siv Wilson med Searover Day Twelve og Thorsvi Macduff (Carmen)


Anne-Marie Berger med Thorsvi Miltonduff og Kristina Törnberg med Searover Kits Casey



Searover Day Twelve

Searover Day Seven


Thorsvi Miltonduff

Flere kuldegrader da vi starta opp med kurset i dag - bare å ikle seg ull og dun!

I dag var i først i ”hestehagen”. Vi la ut tre områder med dummyer, noen av oss på hvert sted. Hundene fikk sitte og bli mens de to-tre førerne det gjaldt gikk og la ut. Så forflytta vi oss til neste sted, og hundene skulle fortsatt sitte og bli. Her ble det noen runder med hunder som IKKE satt og ble.

Da det ble Carmens tur ble hun faktisk sittende selv om begge de to andre hundene kom løpende. Men, så ble det for mye styr for henne, så hun kom løpende hun også. Jeg tror hun kom løpende 3-4 ganger. Og hver gang tok jeg henne bestemt i bånd og ”marsjerte” tilbake der hun hadde sittet og lot henne bli sittende. Ti slutt., da hun altså satt, gikk jeg og hentet henne.

Etter å ha lagt ut de tre områdene flyttet vi oss lenger inn i hestehagen og jobbet 4 ekvipasjer av gangen. De fore som jobbet ble plassert oppå en haug. Så kasta Jens en dobbeltmarkering og fører fikk velge hvem en ville hente. MEN, hunden skulle ikke løpe tilbake til noen av områdene vi hadde lagt ut.

Da det ble Carmens tur sendte jeg henne på den han kasta sist. Hun søkte litt stort, men fant og kom ganske pent tilbake. Jens lurte på om det kunne se ut som om hun ikke fulgte opp vitringen hun fikk, men det var ikke lett å være helt sikker på det. Som instruktør sp vi for øvrig under kurset at han hjalp til ved å skryte av hunden når den fulgte opp vitring. Bra å ha hjelp av en som kan lese hund i sånne situasjoner!

Da jeg skulle sende henne ut på en til, hadde jeg ikke helt fått med meg markeringen, siden den falt bak noen trær. Gikk ut og fant den, henleda oppmerksomheten til Carmen til hvor den lå. Hun kom rett hjem!

Flere kuldegrader da vi starta opp med kurset i dag - bare å ikle seg ull og dun!

I dag var i først i ”hestehagen”. Vi la ut tre områder med dummyer, noen av oss på hvert sted. Hundene fikk sitte og bli mens de to-tre førerne det gjaldt gikk og la ut. Så forflytta vi oss til neste sted, og hundene skulle fortsatt sitte og bli. Her ble det noen runder med hunder som IKKE satt og ble.

Da det ble Carmens tur ble hun faktisk sittende selv om begge de to andre hundene kom løpende. Men, så ble det for mye styr for henne, så hun kom løpende hun også. Jeg tror hun kom løpende 3-4 ganger. Og hver gang tok jeg henne bestemt i bånd og ”marsjerte” tilbake der hun hadde sittet og lot henne bli sittende. Ti slutt., da hun altså satt, gikk jeg og hentet henne.

Etter å ha lagt ut de tre områdene flyttet vi oss lenger inn i hestehagen og jobbet 4 ekvipasjer av gangen. De fore som jobbet ble plassert oppå en haug. Så kasta Jens en dobbeltmarkering og fører fikk velge hvem en ville hente. MEN, hunden skulle ikke løpe tilbake til noen av områdene vi hadde lagt ut.

Da det ble Carmens tur sendte jeg henne på den han kasta sist. Hun søkte litt stort, men fant og kom ganske pent tilbake. Jens lurte på om det kunne se ut som om hun ikke fulgte opp vitringen hun fikk, men det var ikke lett å være helt sikker på det. Som instruktør sp vi for øvrig under kurset at han hjalp til ved å skryte av hunden når den fulgte opp vitring. Bra å ha hjelp av en som kan lese hund i sånne situasjoner!

Da jeg skulle sende henne ut på en til, hadde jeg ikke helt fått med meg markeringen, siden den falt bak noen trær. Gikk ut og fant den, henleda oppmerksomheten til Carmen til hvor den lå. Hun kom rett hjem!

På denne øvelsen fikk Carmen dessverre en ny ”raptus” hvor hun raste rundt på jordet med dummy i munnen. Jeg fikk omsider tak i henne og stramma henne opp litt.

Deretter hadde vi et pass med vilt. Her gikk Peter nede i kanten av enga og droppa fugl. Vi fire som jobba gikk ute på jordet på linje. Når han stoppa, stoppa vi, og han skjøt bakover, i bakken, på det skjulte viltet - med skarpt, så det ble skikkelig kruttlukt ved fuglen. Tanken var å venne hunden til å søke på kruttlukt. Det lukter jo krutt av en fugl som er truffet.

Carmen henta fint inn anda, etter å ha lett litt, og kom rett hjem.

Så la vi ut tre områder rundt jordet, vi fikk velge selv hvor. Jeg valgte det nærmeste området, vel vitende om at det ikke nødvendigvis var det enkleste; - det var nemlig nærmest der vi hadde holdt på med viltet.

Siste runde før lunsj var å gå på linje med apportkaster uten dummy. Jens gikk på siden og kasta. Den som hadde apportkasteren måtte følge med på ham, og skyte i det han kasta, for så å sende egen hund. Utfordrende. Hunden måtte jo selvsagt gå fint fot ”av seg selv”, siden en hadde mer enn nok med å følge med på kasteren og få skutt. En slags liten opplevelse av å være skytter med hund!

Første gang jeg skulle prøve fikk jeg ikke helt teknikken til å funke, så det ble ikke noe skudd. Vel, Carmen henta fint apporten likevel. Andre gangen fikk jeg skutt, men Carmen fant ikke apporten.

Etter lunsj begynte vi med områdene vi la ut før lunsj. Det var jo der Carmen hadde erfart å bryte sitt og bli noen ganger. Så minnet hennes var vel litt utvasket. Hun løp ikke dit jeg pekte noen ganger, så jeg måtte kalle tilbake. En utfordring var også at hun måtte begynne med å hoppe over en grøft. Jeg gikk over på andre siden av grøfta og sendte, og da gikk hun rett ut og kom veldig pent hjem og avleverte perfekt.

Jens snakka om at det ikke var så farlig om en hund ikke alltid lyktes med å finne. At vi ikke skulle være så redde for å utfordre hunden. Men, en skal ikke akseptere at hunden kommer tom hjem, men derimot greit å kalle den hjem om den ikke finner.

Turen var kommet til å sende hundene til de vi hadde lagt ut før lunsj. Bytta på de ulike områdene. Jeg skjerma Carmen litt for å se de som ble sendt til andre steder enn dit hun skulle.

Hun lot seg fint sende til hjørnet jeg hadde lagt ut i, var flink og avleverte pent.

Siste runde var en ”drive”, hvor vi ble delt i to grupper. Oppgaven var at vi skulle få inn alt Jens kasta ut, så fikk vi selv fordele oppgavene. Jeg hadde plukke meg ut en i nærheten av det hjørnet Carmen tidligere hadde henta i. Hun løp ut uten å finne, og ble forstyrra av viltvitringen som fantes i området. Jeg kalte hjem. Gikk ut og klappa litt over dummyen. Prøvde igjen uten suksess. Den som gir seg har tapt. Så etter litt venting gikk jeg ut igjen og sendte. Hun løp litt for langt til venstre. Jeg blåste stopp, og under over under, hun bråstoppa og tok kontakt. Nærsøk mot høyre, hun fikk funn, kom rett hjem og satte seg foran meg med ørene kledelig bakover. Perfekt avlevering, altså, og jeg lot henne ikke gjøre noe mer.

Så gikk vi opp i kursrommet og snakka litt om søk. Jens fortalte litt om forskjeller på B-prøver og A-prøver. At hvis en sikter mot en A-prøve karriere, bør en kanskje unngå å trene noe særlig søk, siden det er en litt ”kunstig” øvelse, som ikke hører hjemme på en ordentlig jakt. På B-prøve, derimot, må jo hunden beherske dette.

Når han trener søk lager han seg tre områder, et lett, et middels og et vanskelig. I det middels og det vanskelige legger han noen få dummies, og så legger han mange i det lette. Han unngår å lage spor, prøver å kaste ut så langt han kan. Og MÅ han gå ut i området, så går han ut og inn i samme spor, og kaster fra enden av sporet, så langt han kan, Hunden sitter alltid i bilen, den får aldri se at han legger ut. Og han går aldri ut i søket med hunden.

Han begynner med å sende hunden til det vanskelige området, så middels, så det enkle. Hunden får ikke lov å komme hjem tom, men han kan kalle den hjem og gi den en oppgave hvis han ser at den har det for vanskelig. Trene på utholdenhet i søket.

Så litt om dette med å blande sammen forskjellige momenter på samme trening. Aldri avslutte dirigeringstrening med å legge et søk! Skal en trene søk, så trener en nettopp bare søk!

Og noen siste kloke ord fra instruktøren - det er ikke å få dummyen hjem som er det viktigste, men HVORDAN den kommer hjem som teller!

Det var ellers helt komisk å se hvordan Carmen kikka på Jens i dag. Det var ingen tegn til redsel, det lyste av hele hunden at hun hadde erklært ham som GUD. Det var like før hun avleverte til ham ved et par anledninger. Etter gårsdagens lille ”prat” mellom de to, var det åpenbart at Carmen kun hadde respekt og beundring for ham. Hm. Den lille myke hunden min trenger tydeligvis en bestemt sjef!


-------------

En fantastisk kurshelg hvor jeg har lært masse, både ”jaktteknisk” og ikke minst om relasjonen mellom meg og hunden min. Takk Jens og også Jill og Peter som kursarrangører. Dette var en flott opplevelse!

Siv og snudde altså nesa hjemover til Norge igjen og var framme på Ås nærmere kl 22. Veldig fint at det ikke var arbeidsdag neste dag, men søndag!!




fredag 15. oktober 2010

15.10 Kursdag 1 Jens Palmqvist

Anne-Marie Berger med Thorsvi Miltonduff og Inger Boström med Searover Day Seven

Lajla Rydberg med Ringlets Dell og Kristina Törnberg med Searover Kits Casey



Gabrielle Ljungberg og og Streamlights Danas Gripp



Searover Day Twelve

Vi møttes altså 8 ekvipasjer på kurs, hundene i alderen 1-2 år. 7 jaktlabber og en Golden. Labbene var 3x Searover, 2x Thorsvi, 1 Streamlight og en Ringlet.

Jens begynte med å snakke litt om hva han generelt så brister i treningen - nemlig ”basic”, og hundens respekt for føreren. Ja, - gjett om de fleste av oss så at det stemte i løpet av helgen! Videre snakka han om at vi i for stor grad behandler hunden som et menneske. Og at vi er urettferdig mot den som stiller for lite krav i hverdagen og bare stiller krav i treningen.

Så var vi i gang - 8 stk ekvipasje på linje. Vi begynte med å sette igjen hver vår hvite dummy på linje - til linjetag senere på dagen.

Så bevega vi oss helt til andre siden av jordet, slik at vi stod med ansiktet mot området vi hadde lagt ut. Vi fikk vite at Jens hadde lagt ut noen skjulte dummies på tre områder på siden av jordet, og det var også utplassert Bumperboy.

De to ytterste hundene på hver side skulle være i arbeid. Den ytterste hunden fikk kasta en tennisball ut til siden for seg, og føreren gikk framfor hunden og stod der. Det ble ”kvakka” og skutt (uten dummy) fra Bumperboy på et av de ukjente områdene. Fører som stod framfor hunden skulle så blåse nærsøk å få hunden til å hente ballen, altså takle forstyrrelsen som hadde vært (skudd og kvakk på det ukjente området).

Deretter var det nest ytterste fører som skulle sende hunden på den skjulte dummyen der lyden hadde kommet fra.

Carmen starta ”friskt” med noen enorme runder med tennisball i munnen. Jeg ble vel stående litt måpende og se på prinsessen som ikke var så veldig prinsesse….. Hun løp rett på fremmadsendingsområdet, søkte litt stort og fant dummy.

Deretter jobba vi fire og fire på linje. Det ble skutt forstyrrelse til høyre eller venstre, men hunden skulle løpe langt rett fram, tilbake der vi hadde lagt ut i begynnelsen av dagen. Da det ble Carmens tur løp hun som en strek rett ut og kom hjem med litt æresrunde.

Etterpå fikk hundene hente en markeringsdummy fra Bumper - altså med frynser. Fortsatt hadde Carmen rufsete avleveringer.

Også på dette kurset hadde vi en diskusjon på dette med forskjellige tegn på markering og dirigering. Jens ville at han skulle formidle til sin hund, ved å skille på signalene at ”du skal IKKE hente den du har sett, men den jeg nå dirigerer deg til”, f. eks.

Hm… Den evige diskusjonen, hvor det eksisterer så forskjellige meninger. Jeg tror så absolutt det har sin fordel å kunne skille, MEN det jeg ser er vanskelig for meg, som er såpass uerfaren, er å kunne vite om min hund har markert og om hun husker markeringen. Altså for å kunne vurdere at akkurat nå passer det med ”løp-og-hent-det-du-så-signalet”.

Det er klart i en situasjon hvor hun skal ut på en markering umiddelbart etter den har falt og jeg ser helt tydelig at hun har markert, er det jo greit. Men, hva når hun er litt uoppmerksom i det det faller? Eller hvor lang tid kan det gå etter et kast, og jeg fortsatt kan vite at hun husker det? Hva sier jeg da, om jeg institusjonaliserer forskjeller….

Jens snakka om å lese sin hund, gjenkjenne tegnene på at den har markert og at den husker bildet.

Så var det dette med dirigeringstrening, og her var det også noe annet jeg fikk høre enn det jeg har vært ”vant med” fra Trond og Åse. Jens mente en skulle begynne med å lære hunden å gå ut på noe ukjent på håndsignal, og at i den settingen var det ikke så viktig med rette linjer. En kan begynne med en liten valp og bare noen få meter unna. Fordi det hunden skal lære er at håndsignalet betyr noe. Er det noe hunden vet ligger der, så går den ikke på håndsignal, men på minnet, mente han.

Synes det høres veldig fornuftig ut, ut fra egen erfaring med hva Carmen forbinder med håndsignal. Så sa han at rette linjer, det trener man med åpne, altså kjente områder. Men, det kan en ta etter hvert, når hunden har lært håndsignalet.

Selv trente han veldig lite med områder hunden visste om. Han mente også det var viktig å trene med forstyrrelser fra de er 6-7 måneder. Skjønner at jeg er litt på etterkjælken der…..

På ”åpne” dirigeringer, altså når hunden VET, er det et poeng at en legger ut flere og hunden skal løpe rett på, IKKE begynne å søke. Fremmadsending betyr løp rett ut, det betyr ikke søk.

Så ble vi introdusert for Jens sine regler om hva en fikk lov til å gjøre for å hjelpe sin hund på en fremmadsending den ikke klarte. Det var ikke lov å gå nærmere. Og det var ikke lov å vise dummyen. MEN, vi kunne henlede hundens oppmerksomhet til hvor dummyen lå. Altså gå fram og klappe litt i hendene el lign.

Etter en varm, deilig lunsj fortsatte vi på jordet, denne gangen med firkanten - 4 stolper satt ned i jordet. Ideelt burde en ha et jorde hvor stolpene kunne stå hele tiden.

D C

A B

En tok med hunden og satte igjen dummy på A og B, for så å gå til C og også sette en dummy der. Så skulle hunden sendes fra C til A. En gikk videre til D og sendte hunden fra D til B. Etter å ha satt igjen en dummy på D gikk en til A og sendte hunden til C. osv.

Sidedirigeringer
Neste trinn i firkanten var sidedirigeringer. En begynte med å legge en dummy på A som hunden så, og så kaste to stk dummy på B mens hunden så på, for så diskret å plukke opp den ene (Takk og lov at disse hundene ikke er så smarte, og altså lar seg lure!!). Gikk til C og sendte hunden til B. Så ble hunden på nytt sendt til B, som jo var tom. Etter at hunden hadde lett litt blåste en stopp og dirigerte hunden til A.

Deretter kasta en én på C, gikk til D og kasta to. Plukka opp den ene og gikk til A. Sendte hunden fra A til D, og på nytt til tomme D. Blåste stopp ved D og sendte til C. Dette ble altså høyredirigering, og så gjør man motsatt ved venstredirigering.

Lengre ut enn pinnen
Etter å ha lært hunden hvor hjørnene er, fortsetter en med å legge en dummy enda lengre ut enn pinnen. Nå så hunden sendes ut er det naturlig at den vil lete ved pinnen, så må man altså sende hunden videre ut.

Her ble det Carmens tur, - åpenbart en for vanskelig øvelse for henne, så det ble litt tull. Det kom jo for en dag at hun verken skjønner stopp eller lengre ut, men greit nok, vi vet jo nok en gang hva vi har å trene på framover.

Eh… det syntes jo for øvrig hvordan jeg har trent i det siste - nærsøk med godis. Carmen lette nemlig intenst på bakken etter godis, og hun fant sauemøkk, - noe hun åpenbart satte like stor pris på som Frolic!! Jens sa det ikke var noe lurt å trene nærsøk med godis. Hm…

Videre på denne ”posten” satte han opp en stolpe halvveis mellom de to andre stolpene og hadde lagt igjen en ball der. Så var poenget å sende hunden ut, stoppe den halvveis og blåse nærsøk.

Stopp på midten
De to viderekommende hundene fikk prøvd seg på litt mer avansert dirigering. De ble sendt diagonalt og stoppa på midten. Så kunne en sende mot høyre eller venstre stolpe. Eller hunden fikk sitte igjen i midten og føreren forflytta seg fra den ene stolpen til den andre og sendte tilbake til den stolpen en kom fra.

Så hadde vi en prat om dette med å blåse stopp i det hunden er på vei hjem eller på vei ut. Det burde en være forsiktig med, for ikke å ødelegge hhv utsendingen eller innkallingen. Denne type trening bør en forbeholde firkanten, mente Jens. Og ellers bør en ha forskjellig kommando for innkalling helt hjem eller kommandoen kom nærmere. Ja, enig i det!

Han anbefalte også forskjellige kommandoer på utsending, bakoversending og videre ut, så vidt jeg skjønte.

Han brukte konsekvent tennisball på å lære stopp, fortalte han. Jeg skjønner jo at det jeg har gjort feil, er at jeg ikke har avansert fra stopp på tennisball, til bli sittende selv om jeg kaster tennisball og vent med å hente til jeg gir beskjed. Hjem og trene stadga i fm kast, altså…

Så var det dagens siste øvelse, og her ble det mye krøll med Carmen. Vi skulle altså sende hundene tilbake til linjetaget vi hadde lagt ut på morgenen i dag. Men, først etter at det var skutt en dummy med Bumper boy, - og den skulle de altså ikke hente. Siden jeg ikke har skilt på ut og hente markering og ut og hente dirigering, ble dette full forvirring både for Carmen og meg.

Nå skal det sies at jeg sendte henne på feil tidspunkt også. Hun så på meg og ikke på markeringen, dermed mista hun den, fant ikke, løp forbi og ut til linjetaget. Da hun var på vei hjem observerte hun en fører som ikke var fornøyd med henne, men som samtidig var usikker og forvirra. Dermed satte hun i gang med noen voldsomme æresrunder med dummyen og lot seg ikke fange.

Jens ba meg la henne være og prøvde å lokke henne til seg. Det tok lang tid, og gradvis løp hun i mindre sirkler rundt ham. Til slutt fikk han tak i henne, og hun reagerte voldsomt på å bli holdt fast! Hadde det vært før FART-testen, hadde jeg nok tenkt at hun ble vettskremt, men med min nye erkjennelse om hunden min, var jeg ikke bekymra for at hun skulle ”ta skade” av det.

Etterpå kasta hun lange skråblikk på ham og kom til meg med dummyen. Og på den aller siste apporten, hvor hun altså skulle hente fremmadsendingen, løp hun rett ut og rett hjem og avleverte helt fint!

Vi hadde for øvrig også en prat om dette med om hunden skal sitte eller stå på markeringer og dirigeringer. Hunden bør helst stå, i hvert fall ved dirigeringer, mente han. Men, det går an å lære inn at de setter seg når det viser seg at det er en annen hund som skal hente en markering.

Vel, det ble et par timers pause før de tre av oss kursdeltagerne som overnatta, vertskapet og instruktøren inntok en bedre middag. Veldig trivelig å sitte på det koselige kjøkkenet og prate hund!!

Jens hadde observert Carmens hopping. Ja, det er jo ikke bra, jeg er enig i det. Og jeg vet jo at hoppingen hennes på mange måter er et termometer på i hvilken grad hun viser meg respekt. Så, her er det bare om å gjøre å være kontant i reaksjonen - ikke akseptere sånt!!



torsdag 14. oktober 2010

14.10 På kurs på Lilla Träskatens Gård hos Jill og Peter Raneryd




Fin måte å feire bursdagen min på - dra av gårde på jaktkurs i Sverige. Nærmere bestemt kurs med Jens Palmqvist. Siden vi var to deltagere fra Norge, fikk jeg sitte på med Siv, som kom fra Lillesand og forbi Ås på veien østover.

Jammen fikk vi plass til to hundebur og diverse bagasje i Touran og dro av gårde på ettermiddagen.

Vel framme ble vi innlosjert på ”loftet over magasinet” og hundene fikk bo i første etasje. Siden gradstokken krøp under 0 var det fint å slippe å ha dem i bilen.



onsdag 13. oktober 2010

13.10 Carmen er 18 måneder


I dag er jo en slags merkedag, siden Carmen er 1 og et halvt år. Ja, hun lever opp til hundebøkers beskrivelse av dette med hundens livsfaser. Fra å være verdens greieste og enkleste, er hun unektelig i en periode hvor hun tester grenser og utfordrer lederskapet.

Jeg har tenkt litt på det at med en så myk og føyelig hund, har dette unektelig kommet som et lite sjokk på meg. Jeg har vel levd med en slags naiv forestilling om at hun ville fortsette å være en liten prinsesse, og har synes det har vært veldig behagelig å slippe konflikter med hunden.

Så er hun jo ikke vant til at jeg er så fryktelig bestemt heller, - det har jo liksom ikke vært nødvendig, på et vis. Eller kanskje det HAR vært nødvendig, men at jeg har hoppa over det. Kanskje jeg burde ha utsatt henne for noen fristelser, nettopp for å framprovosere en anledning til å korrigere henne. Eller kanskje jeg har vært litt treg med å se signalene på opposisjon og tatt kontant tak i det nå i det siste.

Vel, i alle fall er det helt klart et større behov for å være strengere med grensesetting nå enn det har vært. Hun har liksom ”gitt meg fingeren” i det siste. Også viste det seg jo på FART-testen at hun slett ikke er så pysete som jeg hadde trodd, at hun faktisk er vesentlig tøffere enn jeg har gått ut fra.

Samtidig ser jeg at det skal være forholdsvis enkelt å hanke henne inn igjen, jeg må bare være bevisst på det.

tirsdag 12. oktober 2010

12.10 Mer stopp!


Carmen og jeg fortsatte opplegget vårt fra i går. I dag prøvde vi oss på et digert jorde på andre siden av veien - der har vi aldri trent før. Artig å finne et SÅ flott treningsområde et steinkast unna.

Som i går innleda jeg med gjentatte stoppøvelser på jordet, med det utgangspunkt at hun løp løs og satte seg på fløytesignal. Bort og strødde godbiter.

Jeg observerte at hun løp rundt med lav nese og åpenbart søkte etter godbiter. Men, surprise, surprise, hun fant jo selvsagt ingen før jeg blåste stopp. Gjett om hun holdt nøye øye med meg etter hvert. Det var jo sånn at JEG var nøkkelen for å få belønningen.

Som i går, avanserte vi med innkalling, og stopp underveis, på vei hjem. Først ved å gå bort med godbiter, og så en dummy jeg hadde smøget ned på vei bort fra henne. Dette funka fint.

Deretter ble det en liten økt med fremmadsending etter å ha kasta en forstyrrelse. I dag var hun fullstendig lydhør på dette. Ingen tendens til ”velge selv”, som hun har holdt på med i det siste.

Jeg fant også en fin grøft å sende over. Etter å ha kasta og sendt henne over først, fortsatte jeg med utsending bakover. Hun spratt over bekken - kosta henne ingenting å bare hoppe 2 meter!

Så avslutta vi med sykkeltur.


mandag 11. oktober 2010

11.10 Stopp!



Carmen og jeg begynte med trening på stopp i dag - nå gjelder det å utnytte dagslyset framover…

Gikk bare rett bort på jordet i nærheten. Først begynte jeg med å la henne løpe løs, blåste stopp, og gikk bort og strødde godbiter til nærsøk. Etter å ha gjort dette noen ganger, hadde hun en veldig høy forventning til at jeg hadde noe å bidra med, - fulgte med på meg hele tiden.

Så introduserte jeg innkalling med stopp, og fortsatt bort til henne og strødde godbiter. Og til slutt smøg jeg ut en dummy i noe høyt gress etter å ha satt henne igjen i sitt og bli. Kalte inn og blåste stopp. Hun gjorde som på lørdag - kom rasende inn i full fart uten å stoppe. Først tenkte jeg oppgitt at ”oppvarmingen” på en halvtime med stopp rundt på jordet ikke hadde hjulpet noe. MEN, jeg tok henne med tilbake der hun skulle ha stoppa og blåste stopp. Så tilbake der jeg kalte henne inn fra og nytt forsøk. Og da stoppa hun, og satte seg forventningsfullt.

YES! Endelig løsna det altså litt i dag. Målet er jo å få henne til å forbinde stoppsignalet med belønning, og ikke at hun blir avbrutt i noe hun ønsker å gjøre. Og det er åpenbart ikke nok læring i å bare fortsette å kaste tennisball når hun stopper. Hun må roe seg ned og vente på neste kommando som en respons på stoppsignalet.

Gjentok et par vellykka innkallinger med stopp, og så gav vi oss. Avslutta med den sedvanlige sykkelturen.



søndag 10. oktober 2010

10.10 Trening med valp





Carmens rolige agenda fortsetter. I dag trente vi sammen med en jaktgolden på 7 måneder. Øvelsene vi holdt på med var fremmadsending, stopp og nærsøk. Må dessverre innrømme at valpen var langt mer lydig enn det Carmen var. Carmen er rett og slett ugjenkjennelig om dagen. Knaller, kommer ikke på innkalling, bytter, og gjør de utroligste ting som liksom ikke ”er” henne.

Carmen og jeg har særlig én diskusjon gående om dagen. Den handler om hva hun skal gjøre hvis jeg sender henne på en fremmadsending etter å ha kasta en forstyrrelse. Carmen mener at da kan hun gjøre som hun vil, - men det er jeg jo ikke enig i.

Fikk litt hjelp av treningskompisen i dag - til å fange opp forstyrrelsen, sånn at ikke Carmen fikk belønning hvis hun løp dit.

På ettermiddagen ble det sykkeltur medbrakt dummy. Vi tok en tur ut på jordet, og denne gangen var jeg virkelig forberedt på diskusjonen vår. Fikk stoppa henne veldig kontant et par ganger i hennes forsøk på å bestemme selv. Og faktisk virka det som vi kom litt mer på nett.

Dessuten tok vi en liten runde med stopp. Det jeg gjorde var å slippe henne fri på jordet. Så blåste jeg stopp da hun hadde et uoppmerksomt øyeblikk, og hun var kjapp med å sette seg. Gikk bort til henne og strødde (ubemerka) godis på bakken rundt henne. Rygga litt tilbake og blåste nærsøk. Fant på denne øvelsen fordi jeg har tenkt på hva poenget er med stoppsignal i en skarp situasjon. Selvsagt skal hun jo kunne dirigeres til siden eller bakover. Og så skal hun søke. Men, foreløpig får jeg hoppe litt over det med sidedirigeringer.

Og siden jeg ikke kan dirigere henne, vet jeg jo ikke hvor jeg kan få stoppa henne. Derfor kom jeg på å ”utplassere” belønningen etter at hun har stoppa. Prøver å få inn en forventning hos henne, at når jeg blåser stopp skjer det noe mer. Og ikke bare en ball som kommer fykende.

lørdag 9. oktober 2010

09.10 Rolig fellestrening








Carmen har fått ferie fra de heftigste opplevelsene; - skal satse mest på rolig og fredelige treninger framover. Tror det passer best den livsfasen hun er i nå. Dvs - det blir jo et par unntak fra dette, siden vi skal på to kurs i høst, da…

Vi dro av gårde på fellestrening på Jeløya - sammen med hunder i litt forskjellig alder og på forskjellig nivå. Hovedsakelig ble det jaktlydighet på jordet i dag. Helt ypperlig for Carmen å roe litt ned og fokusere på det grunnleggende.

I dag var dagen da Carmen ble avslørt - hun skjønner ikke stoppsignal! Hun skjønner øvelsen ”løpe rundt på jordet og stoppe på brøkdelen av et sekund”. Altså når hun ikke er satt i noe arbeid på forhånd. MEN, hvis hun er på vei ut, på vei hjem, i iherdig søk etter dummy - ja, da forstår hun ikke stopp.

Gjett om jeg har fått meg en klar agenda før kurset til helgen!! Hjem og trene stopp