Min fantastiske Carmen er hele 12 år i dag. Carmen er en sånn hund som ikke har lært meg så mye om ydmykhet. Så lenge jeg bare hadde henne trodde jeg nemlig at jeg var veldig flink, siden hunden min oppførte seg så perfekt. Jeg har jo kommet ned på jorda etter hvert.
Fra Carmen var liten valp ødela hun aldri en ting, maste aldri, lå fredelig i senga si. Alle apporteringsmomenter kunne hun av seg selv fra hun var helt liten. Hun gikk fot helt av seg selv, og gjorde i grunn alt hun fikk beskjed om. Hun har hele livet vært veldig enkel for andre å passe og er en veldig behagelig og grei hund i hverdagen.
Helsemessig ble hun dessverre litt redusert i den ene foten etter at Tora løp på henne et par ganger (like før Tora flytta herfra i 2019), men med litt hjelp av Rimadyl holder Carmen seg likevel sprek. Når en ser hvordan hun tar seg fram i terrenget og hvor mye energi og livsglede hun viser, er det helt utrolig at hun er 12 år. En skikkelig sprek eldre dame, rett og slett.
Jeg håper jeg får beholde Carmen riktig lenge - hun tilfører glede og varme i livet mitt hver dag.
Etter felles tur med Peder, innlagt søk på tennisball fikk hun vente hjemme mens Peder og jeg tok en sykkeltur.
Ellers blomstrer det i hagen for tiden - det er en deilig tid, denne tidlig-våren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar