Det er virkelig fascinerende hvor bra en valp responderer på belønning av sinnsstemning. Peder er en aktiv valp og har selvsagt noen svært fartsfylte stunder i løpet
av dagen. Han løper i vei med leker, inne og i hagen, prøver å få med seg Carmen i lek, i tillegg til daglige turer i skogen. Den situasjonen som aller mest får ham til å legge seg ned og sovne, er når jeg begynner
å gjøre klar maten på kjøkkenet. Rett og slett fordi han alltid får mat når han er helt avslappa.
Idag var det surt og kaldt og jeg visste det var meldt regn på ettermiddagen. Dermed tok vi runden med skogtur med Peder og sykkeltur med Carmen på formiddagen.
Tok sjansen på å ta med Peder i skogen ved p-plassen, siden jeg regna med det var lite folk ute på den ene dagen i påskehelgen med dårlig vær. Og ganske riktig, vi hadde stedet for oss selv.
Jeg prøvde på nytt om han hadde interesse for å lukte seg fram til leken sin, og det hadde han. Nå skjønte han leken med det samme, og lette ivrig blant lyng,
mose og kvister. Han fikk også søke seg fram til godbiter. Greit å begynne med litt søksutvikling.
På ettermiddagen hadde det så smått begynt å regne, men vi tok en liten tur i skogen i nabolaget, nok en gang var det jo ingen andre ute.
Av ny kompetanse kan jeg nevne at Peder har lært at det går an å rive ned en kompostgrind. Han klarte å havne under en dobbelt kompostgrind ute i hagen - da krøp
han bare fram, totalt uten noen reaksjon. Han gjentok bedriften da jeg prøvde å stenge ham i stua mens jeg skulle klippe Carmens negler i stua. Etterpå spaserte han bare fram og tilbake over kompostgrinda uten den minste
reaksjon. Mens, Carmen, stakkar, kom seg knapt ut av kjøkkenet. Litt stødigere nerver på lillegutten, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar