05.04 Første natt på soverommet

Du verden så mye bedre jeg sov i min egen seng, tror knapt jeg var våken en eneste gang før Peder begynte å bli urolig litt over 06. Carmen sov som vanlig tett inntil meg, også hun bedre enn forrige natt. Peder lå på hodeputa og tidvis oppå halsen min. Det er superkoselig når valpen er så liten å ha den helt oppi ansiktet, høre det lille hjertet slå.

En liten tur ut og tisse i hagen litt over 06, så la vi oss igjen. Som forrige morgen tok det litt lenger tid før han roa seg etter å ha vært ute, både fordi han våkna ordentlig og fordi han var sulten. I 8-tida stod vi opp, og kom-til-ro var tema før foring.

Carmen er fortsatt veldig bestemt på at hun ikke vil ha Peder i senga si. Til forskjell fra med Petra og Tora hvor de slapp oppi senga hennes allerede den første dagen. Hun er strengere nå, virker det som. Klok av skade med Tora, eller bare eldre og tøffere, eller kanskje er det Peder som er annerledes enn Petra og Tora. At han faktisk tar et nei for et nei. Som regel overholder han samfunnsreglene om sosial distanse innendørs med 1-2 meter mellom seg og Carmen. :-) Uansett, jeg synes det er bra. Selv om jeg følelsesmessig må innrømme at det er “kjempesøtt” når den voksne hunden lar valpen ligge inntil seg, så vet jeg at det er bra for Carmens selvtillit at hun får respons på sine signaler. Erfarer at hun bestemmer. Så, jeg lar henne bestemme helt selv hvordan hun vil ha det.

Når begge slipper ut i hagen, derimot, er hun ikke streng med ham, hun bare overser ham og holder på med egne greier, eller løper fra ham. Og da er han mye tøffere og oppsøkende.

Det er jo alltid litt heftig i begynnelsen med en liten valp. Den skal helst sove mye, den er ikke husren, den kan komme til å ødelegge ting, og noe slags aktivisering må den jo få. Det er synd at det er så kaldt. Med Tora var det jo kjempevær fra hun kom og helt til august, sånn at vi kunne tilbringe timevis ute i hagen og hun kunne aktivisere seg selv. Nå er det kaldt og surt og idag regna det litt på formiddagen. Det var tydelig at Peder ikke syntes det var så veldig gøy å være lenge ute i hagen.

Han har vært litt urolig inne og jeg fant ut at noe av årsaken var at han ikke helt fant et godt sted å ligge. Han vil veldig gjerne opp i senga til Carmen og blir frustrert over at han ikke får lov. Jeg observerte også at hun nekta ham å legge seg i den tomme senga da den stod helt inntil hennes egen. Da jeg flytta den ene senga vekk fra Carmen og innunder bordet fikk han lov av Carmen å ligge der.

Så vil han veldig gjerne sove i fanget mitt. Det får han selvsagt lov til, men ikke hvis han maser om å komme opp. Han sovner fort i fanget og kan gjerne sove leeenge. Det er jo veldig koselig, men også litt upraktisk. Noen ganger har det funka bra å legge ham ned når han har sovna - og han sover videre. Men, andre ganger våkner han og maser om å komme opp i fanget igjen. Så, jeg fikk en idé - hva med den gamle varmeflaska jeg kjøpte da Carmen var liten!

Som tenkt, så gjort. Og det ser ut som det var midt i blinken. Jeg fylte opp varmeflaska og la den i et putevar, så la jeg teppet hans på toppen og la “oppfinnelsen” i nærheten av Carmens seng på kjøkkenet. Mens jeg ordna meg litt mat på kjøkkenbenken observerte jeg at Peder ganske kjapt la seg til å sove på/ved varmeflaska og så nærme Carmen han har fått lov å legge seg noen gang. Varmen blir en slags etterligning av mor/brødre.

Han sov videre da jeg flytta meg ut i stua og sov så tungt at han drømte og småbjeffa i søvne.

På ettermiddagen tok Peder og jeg en skogtur. Dvs først kjørte vi bil, og da satte han igang med konsert. Jeg kjørte litt fram og tilbake til han hadde roa seg noe. Men, han sutra fortsatt da vi kom fram. Så da ble det å sitte og vente ham ut og høre på lydbok til han ble tyst og la seg ned. Så fikk han komme ut av bilen.

Temperaturen var steget en del og det var fint i skogen. Han storkoste seg, tygde pinner, undersøkte kratt og lekte med kongler. Det var såpass kupert og med noen småtrær, så jeg fikk trent litt innkalling på fløyte også. Hovedsaklig i det han oppdaga at jeg ikke var rett i nærheten og kom løpende i min retning når jeg lagde en liten lyd, men faktisk også en gang hvor han ikke var på vei hjem. Dette var vel egentlig en miss, men heldigvis kom han som en kule da også.

Da jeg gikk tilbake prøvde jeg å få til at han gikk ved siden av meg. Han gikk så fint og lugnt, med glad logrende hale. Artig!

Som igår fikk han også idag ligge i bilen mens jeg tok en sykkeltur med Carmen. Hjemme igjen fikk han være med ut i hagen da jeg spylte sykkelen. Det syntes han var spennende. Han fulgte glad med da jeg trilla sykkelen til boden. Ikke det spor engstelig for den ukjente sykkelen.

Ellers har jeg så vidt begynt å trene litt på sitt i dag. Dvs jeg har trent på at han får godbit når han sitter pent foran meg med begge forbena i bakken når jeg har en godbit i hånda. Han vil nemlig fort klartre og grave på hånda mi med forlabbene. Han begynner så vidt å skjønne at det lønner seg å sitte fint.