06.04 Endelig sol og varme

Det er jo litt moro å sammenligne hunder. Tora var dumdristig og hadde en fantastisk kroppskontroll i ung alder. Peder er mer fornuftig og kommer seg ikke like enkelt fram. Jeg har noen tomme krukker på terrassen. De klarte Tora å komme seg oppi lekende lett. Peder på tilsvarende alder har så langt klart å sette seg fast én gang - forbeina oppi og bakbeina på utsiden. Han kom verken fram eller tilbake. Så har han klart å stå med forbeina på kanten, men han klarer altså ikke å komme seg oppi og få tak i leka. Tar også med et terrassebilde av Tora (noen få dager eldre enn Peder er nå).

Endelig kom det litt sol og varme uten den sterke vinden. Dermed kunne Peder og jeg nyte formiddagen på øst-terrassen.

Peder og jeg har begynt med såkalt Omvendt lokking. Åpen hånd betyr Du gjør rett, lukket hånd betyr Du gjør feil. Han skal aller helst ha begge frambein i bakken og ikke snuse/bite på hånda. Ingen kommandoer og ingen korrigering. Belønner med godis. Tanken er at det er vanskeligere for en valp å bli sittende, selve nedsitten er lett å lære dem. Jeg begynner altså med sitt og bli. Etterhvert, når han kan sitte, kan jeg begynne å kalle det Sitt. Jeg synes han er veldig flink, og lugn.

Også i dag har vi vært på skogtur - trent på å gå i litt vanskelig terreng, bratt nedover og oppover, gjennom vissent gress, busk og kratt, over stokker og opp på stubber.

Jeg gjorde et første forsøk på å finne roen i skogen. Altså ligge og helst sovne på et teppe ved siden av meg. Må bare konkludere med at dagens forsøk var helt mislykka. Hovedsaklig fordi det faktisk var for varmt. Han peste og syntes det var ubehagelig der i sola. Så, jeg venta bare på at han skulle bli litt mer avslappa, så avslutta jeg økta.

Litt tanker om innkalling og ord. Jeg bruker fløytesignal ifm fóring og på skogtur. I hagen synes jeg det blitt litt mye “støy” mtp naboene. Dessuten vil jeg kunne variere innkallingssignalene, blant annet fordi jeg allerede planlegger at jeg skal lære valpen “stopp” på fløyte. I innlæringsperioden på stopp kutter jeg ut innkallingsfløyte, og da kan det være greit at han fra før har lært flere ting som betyr kom.

Derfor begynner jeg allerede å bruke håndsignalet som kommer til å gjelde - begge armene ut og dessuten bruker jeg navnet hans. Roper altså Peder, og håper han får masse positive assosiasjoner til navnet sitt, siden han alltid får en godbit når han kommer til meg etter dette.

Noe annet jeg tenker er viktig er å “løse ut” hunden etter en innkalling. Jeg vil jo ikke ha det sånn at det å få godbit blir ensbetydende med å kunne løpe i vei. Så, jeg sier et “løs” etter at han har fått godbit. Han forstår selvsagt ikke dette ordet, men det kommer han til å gjøre etterhvert.

Vi trener selvsagt også på at han skal bli romsren. Jeg er veldig imponert over hvor lenge han holder seg. Idag var han ute og tissa på tidlig morgen, i 06-tida. Han fikk frokost rundt 08, hadde diverse lekestunder og raste rundt med den nye tyggeleken han fikk. Og jeg var ute mange ganger i hagen. Men, først i 10-tida, altså etter 4 timer måtte tisse på nytt. Det virker som han har vesentlig bedre blærekontroll enn de andre valpene jeg har hatt. Jeg har jo (siden jeg er litt nerd på det med å registrere/dokumentere) funnet ut at valpene i gjennomsnitt tisser 24 ganger i døgnet den første uka. Nå var han riktignok nærmere 9 uker da jeg henta ham, men jeg tenker at han nok hovedsaklig har fått gode vaner hos oppdretter, hvor de hadde dokasser tilgjengelig inne og var vant med å bruke dem. Så langt har vi bare hatt én ulykke innendørs.

Når det gjelder fóring fortsetter jeg å bruke det tørrfóret han er vant med fra oppdretter. Men, jeg ønsker også å gi ham valpefóret til Vom og hundemat, altså ferskfór. Tenker å gjøre det sånn etterhvert at han får to måltider med tørrfór og to måltider med ferskfór om dagen. Så kan jeg gi tørrfór på de to mest “krevende” måltidene, altså når jeg er mest på farten, nemlig lunsj og ettermiddag. Mens jeg kan gi ferskfór når jeg er mer “stabilt hjemme”, altså frokost og sen kvelds. Men, nå, de første par dagene blander jeg til hvert måltid, sånn at han blir sakte vant til ferskfóret. Konklusjonen etter dag én er at han er helt fin i magen og tåler fóret bra.

Jeg registrerer også at han har veldig fine manérer når han drikker vann. Han venter med å fjerne seg fra vannskålen til det har dryppet ferdig - det blir altså ikke vann over hele gulvet. For øvrig veide han nesten 7 kg på søndag da han var 9 uker.

Ellers måtte “svensken” gi tapt i dag - hodeløs og med kortere lemmer.