04.04 Første natt med valp i hus

Det er alltid spennende å få hjem en ny valp. Vi kjenner hverandre jo ikke, valpen og jeg. Ett av spenningsmomentene er hvordan den første natta blir. Siden jeg fikk Petra i 2013 har jeg hatt den filosofien at alle sover best hvis valpen får sove i senga. Det er nemlig uro som gjør at den ofte må ut og tisse. Hvis den sover godt må den mye sjeldnere på do.

Derfor får mine valper sove i senga. Hvor bra det går første natta, kommer jo mye an på valpens personlighet, hvor lett den slår seg til ro.

Siden jeg har en høy dobbeltseng, må jeg være sikker på at valpen ikke kan falle ned på gulvet før vi kan sove der. Derfor gjør jeg det sånn at jeg først prøver ut hvordan det fungerer å sove på en madrass på gulvet på hunderommet. (Og før vi flytter inn på soverommet gjerder jeg inn senga med kompostgrinder.)

Dermed tilbragte vi første natta på gulvet alle sammen, Carmen i biabedden sin og jeg og Peder på madrassen. De første par minuttene kom han med høylydte protester. Jeg forlangte nemlig (ved å holde ham fast) at han skulle ligge rolig inntil meg. Så fort han slappa av i kroppen slakket jeg på grepet. Denne måten å kommunisere på, uten ord, har jeg god erfaring med. Du slapper av, og du får mer frihet. Du kjemper i mot og jeg holder deg fast.

Ganske kjapt slappa han helt av og sov godt helt fra 23.30 til 06.00. Når han da våkna hadde han helt klart en forventning om mat. Dette varme, store “dyret” som lå inntil ham gav ham åpenbart assosiasjoner til mor. Så, han lette etter puppen, prøvde seg både på ører, nese og munn. Jeg fant ut at det var på tide med en tur ut i hagen, så han fikk tisse.

Neste spenningsmoment var om det var mulig å få ham til å slappe av uten å gi ham mat. Akkurat dette synes jeg er viktig. Jeg vil jo ikke ha en valp som opplever belønning i form av frokost ved å mase om å stå opp tidlig. Jeg har faktisk observert ikke så få voksne hunder (som jeg har truffet ifm felles overnatting på kurs) som vekker alle i hytta grytidlig på morgenen, nettopp fordi eier har belønna hunden med frokost for å mase om morgenen. Sånn vil jeg altså IKKE ha det.

Så, vi la oss igjen, - noe som helt klart ikke var det Peder ønska. Litt mer protester denne gangen, men til slutt sovna han. Og jeg bestemte at vi skulle stå opp når han sov som best.

Så var det frokost. Og for første gang prøvde jeg ut belønning for ro før mat. Carmen kjenner jo denne drillen, så hun går alltid og legger seg under kjøkkenbenken i hundesenga mens jeg klargjør maten. Peder var ikke velkommen i senga hennes, så jeg la fram et teppe til ham.

Stemningen steg merkbart når jeg begynte å romstere med mat. Dette skjønte han hva var. Han fikk selvsagt ikke noe mat når han var full av lyd og forventning. Jeg spiste min egen frokost og kikke litt på mobilen. Samtidig som jeg hadde ham i sideblikket. Han fant vel ut at denne tobente hadde litt tungt for det, og kapitulerte. Jeg venta ikke til han sovna, men til han lå lugn og avslappa på teppet sitt uten noen forventning. Så kunne jeg “ta ham på fersken” i en rolig sinnsstemning og sette ned maten. Topp belønning for ro!

Selv om Peder sov godt i natt, kan jeg ikke akkurat si det samme om undertegnede. Jeg lå rett og slett veldig vondt på madrassen. Må bare innse at kroppen har blitt 2 år eldre siden forrige valp. Det virka også som Carmen var mer urolig i biabedden sin enn hun pleier å være i senga mi.

Tatt i betraktning at Peder var så grei om natta tok jeg beslutningen om å flytte flokken inn på soverommet. Så, nå har jeg gjerda inn dobbeltsenga og satt biabedder med tepper på gulvet under den lille biten som ikke er inngjerda. Det gjenstår å se om det går bra for hele flokken å sove sammen i senga.

Dagen ble tilbragt i hagen, med en formiddagslur på sofaen og en liten tur i skogen. Etter skogturen satsa jeg på at Peder var såpass trøtt at han klarte en halvtime alene i bilburet mens jeg sykla en tur med Carmen.

Carmen er så langt veldig flink og bestemt. Hun knurrer, flekker tenner og gjør utfall hvis Peder kommer for nær eller prøver å gå opp i senga hennes. Jeg skryter av henne når hun sier fra. Peder er ganske respektfull, men han vil veldig gjerne ha henne i gang og prøver seg innimellom med små bjeff og lekeinvitter.

På ettermiddagen tok vi en skogtur til et øde område. Dessverre var det for kaldt til noe lengre opphold, men Peder fikk i hvert fall utforska litt terreng og fulgte fint med meg hvor jeg en gikk. Ikke så lett å få trent noe innkalling for han var like i nærheten hele tiden.

Ellers hadde han sin første observasjon av en katt idag. Den gikk forbi inne hos naboen. Han bare observerte og ble verken redd eller opprørt. Veldig bra han er oppvokst med katter.

Tar med et arrangert bilde - Carmen fant jeg så vidt i at jeg la Peder i senga hennes. Han er omtrent dobbelt så stor som Petra var da hun var på tilsvarende alder.