16.04 Tur til drenert myr

De siste par morgener har Peder sovet til ca 6.30, og dermed har vi stått opp da uten å legge oss igjen. Det er jo tilbake på jobb om noen dager (bare halve dager og på hjemmekontor), så det er greit å begynne å få inn litt døgnrytme.

Ut fra samme hensyn fortsatte jeg på gårsdagens forsøk med å ta i bruk hunderommet. Faktisk sovna Peder hos Carmen og fortsatte å sove selv om Carmen kom ut i stua. For øvrig skikkelig komisk å se Carmens kroppsspråk når hun kom ut av hunderommet - hun bokstavelig talt lista seg ut. Hvis en ikke visste bedre kunne en nesten trodd at hun prøvde å unngå å vekke valpen. Men, jeg kjenner henne godt nok til å vite at siden hun hadde fått beskjed av meg om å ligge der, var hun litt redd for å bryte påbudet, dermed gjorde hun det sakte og forsiktig.

Jeg prøver altså å venne Peder til å sove noen timer på formiddagen - sånn at dette skal bli det naturlige for ham å gjøre når jeg er tilbake på jobb.

Peder og jeg har vært i et (for ham) nytt skogsområde i dag og prøvd å finne artig underlag han kunne prøve seg på. Men, før vi i det helt tatt kunne komme oss inn i skogen viste det seg at vi måtte passere en byggeplass med gravemaskiner og bråk. Dette var noe jeg ikke hadde regna med. Sist jeg var her var det bare en barnehage ved inngangen til skogen (og den visste jeg jo nå var stengt). Men, ingen grunn til bekymring - lille Peder tok byggebråket på strak pote.

Dette området er opprinnelig en stor myr, som nå er tørrlagt, med mange stier og grøfter - og mange små broer over grøftene. Også diverse tømmerstokker på bakken, og han fikk prøve balansekunster.

Det var veldig kult å observere ham, virka som han syntes alle broene var kjempefestlige å gå over. Og han var nede i diverse grøfter, hoppa over dem, løp nede i dem. Hoppa over stokker og balanserte på dem. I det hele tatt så han ut til å stortrives med å finne ut av skogen. Og diverse ganger på turen fikk han “labbefnatt” - altså raste i små og store sirkler, med kul på ryggen og halen i en bue.

Vi avslutta tiden i skogen med en stille stund på teppet. Det gikk litt bedre enn tidligere, og han roa seg ganske snart. Så kunne jeg avbryte mens han var avslappa.

For øvrig observerte vi både joggere og turgåere på stien, og da gikk jeg enten inn i skogen eller stoppa opp og trente ro ved fot. Han er veldig lugn når folk passerer, nysgjerrig uten å være ekstremt interessert, og ingen tendens til uro eller redsel.

Carmen er stort sett veldig tålmodig med ham, men setter ham heldigvis fortsatt på plass innimellom. Og leker litt med ham ute i hagen stort sett daglig.

Heldigvis hadde vi et par timer med fin ettermiddagssol, så da fikk Peder være aktiv i hagen. Blant annet prøvde han seg på noen hopp etter de laveste greiene på prydkirsebærtreet mitt. Dermed sov han godt etterpå på kjøkkenet sammen med Carmen.

Vi tok også i dag en tur med sele de par hunder meterne gjennom borettslaget til nærskogen. Prøver så godt jeg klarer å lokke ham med meg og ikke bruke sele/kobbel for å styre ham. Og for det meste er han veldig flink til å trave pent ved siden av meg.

Jeg har altså så vidt begynt å trene litt ro ved fot - uten godbit, bare med rolig klapping og ros. Øver på at han sitter ved min venstre side og bare er i ro, evt at han sitter rett foran meg med ryggen mot bena mine. Jeg husker at jeg hadde veldig god effekt av å trene sånn med Carmen. Etterhvert sovna hun nesten bare jeg fikk henne til sitte inntil bena mine.

I begynnelsen ble Peder veldig opptatt av å skulle bite på fingrene mine, men ser at han begynner å synes det er hyggelig med rolig klapping på bryst og kinn.