Siden Peder har fått en så bra vane med å sove på formiddagen ble det formiddagslur på ham i dag også. Så fikk jeg både pussa vinduer og gjort annet husarbeid.
Idag var tiden for å ta ut en liten and fra fryseren. Testa i hagen med stivfrossen and, det er litt enklere å bære enn en som er tint.
Artig å teste ut valpens reaksjon på vilt. Første gang jeg testa med Tora ble hun så redd at hun løp til den andre enden av hagen. Peder? Han fikk ferten av fuglen
under busken og måtte straks bort og undersøke. Litt lang hals, tendens til å ta stand, men så plukka han den opp og kom til meg med den. Strålende fornøyd! Bare å legge fuglen tilbake i fryseren og teste på nytt om
noen uker.
Tok en tur til et skogsområde litt lenger unna enn vanlig, og jammen fant jeg en liten dam jeg ikke visste om. Mistenker at Peder hadde skjønt (etter forrige erfaring)
at det ikke bare var å jumpe uti, så han nøyde seg med å ha bunnkontakt idag. Han vassa altså ganske langt ut, men unngikk å hoppe uti.
På kvelden slo Carmen til og gikk og henta tyggebeinet til Peder. Hun bedrev litt valpeoppdragelse og gav bestemt beskjed om at beinet var hennes. Etter at jeg hadde
lagt det til side fortsatte hun å nekte ham å komme opp i senga hennes. Flinke Carmen!
Treningen av Peder fortsetter med stoppsignal - selvsagt helt på nært hold. Bare godbit som belønning.
Så trener jeg ro ved fot - altså at han skal sitte lugnt og pent ved siden av min venstre fot. Er så vidt i gang med å prøve å lære ham forskjell på høyre
og venstre fot (altså mine). Flytter jeg fram høyre fot skal han bare bli sittende. Flytter jeg fram venstre fot skal han bli med og får en (kjedelig) godbit. Bruker bare tørrforet, men har lurt på om jeg burde hatt noe
enda kjedeligere. Utfordringen er å beholde roen. Selv om dette går tregere å lære inn uten å gi masse godbiter, velger jeg likevel å vektlegge roen mest.
Ja, det er mange meninger om dette med fotgåing. Alt fra å vente helt med å trene fot til valpen er 6-7 måneder og så lære det inn “kort og brutalt” med
dominans til å trene inn posisjon med masse godbiter fra valpen er bitteliten. Jeg har en plan om å kombinere posisjonstrening med det å etterhvert begynne å gå (“traskefot”) korte strekninger. Så får vi se hvordan
det kan gå.
Med Tora hadde jeg stor suksess med å trene posisjon, bakpartskontroll og konsekvens på ikke å snuse når hun gikk i bånd. MEN, hun ble veldig intens av alle godbitene
og kunne ikke fot godt nok før jeg begynte med apportering. Så, selv om hun gikk veldig fint tett inntil meg og dessuten ikke snuste, fikk hun altfor stor framdrift og var for høyt i stress. Det vil jeg altså unngå denne
gangen.
Ja, det er mye å tenke på. Hodet mitt er konstant fullt av tanker om hva, hvordan og når.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar