12.04 God påske!

Idag ble det faktisk to skogturer på Peder, den første i nærområdet, blant annet for at han skulle få løpt litt.

Som kjent er likheten mellom gamle folk og hundeeiere et stort fokus på avføring. Og, Peder, ja, han gjorde ikke fra seg verken igår kveld eller i dag tidlig. Derimot kasta han opp ved 04.30-tiden i natt. Og da blir jo den tobente litt bekymra, særlig fordi han også har en stor interesse for å gnage på/bære på småsten. Med andre ord - hadde han spist en sten som satt fast i tarmene og lagde stopp.....?

Men, heldigvis hjalp det å rase rundt i skogen, da ble det fart på sakene.

Ellers prøvde jeg meg på et kast i skogen i dag. Jeg tenker i utgangspunktet ikke å trene grunnapport - altså alle apporteringens deler i sammenheng med Peder før han kan enkeltkomponentene - sikkert ikke før han er 5-6 måneder eller noe sånt. MEN, tenker å gjøre et lite unntak - av og til skal han få lov å løpe etter et kast i skogen, for i ung alder å få litt erfaring på å fokusere på noe som beveger seg, markere nedslag og søke opp det som har falt. Da blir det helt uten krav, ingen fotgåing eller stadga involvert. Og ikke noe pirk verken på grep eller avlevering, bare lek, moro og masse ros. Og bare en sjelden gang.

Jeg passa på at han IKKE var ved foten min, at han var noen meter unna og fulgte med på meg. Så kasta jeg en liten dummy, så den landa veldig lett på noe mose. Veldig artig å observere at han løp rett til nedslagsplassen og så begynte å søke/saumfare mosen i området. Så plukka han opp og kom løpende rett opp i fanget mitt. Tenker jeg venter en uke til neste forsøk.

Ellers undersøkte vi litt nytt terreng. Heldigvis går det an å få være helt for seg selv, (på tross av overbefolkning i skogen om dagen) bare en går vekk fra hovedstien.

På ettermiddagen ble det først sykkeltur med Carmen og så en biltur til den fine treningsskogen. Selv om Peder var helt tyst da vi kjørte til og fra sykkelrunden til Carmen, holdt han konsert når jeg kjørte av gårde med bare ham til skogen. Dvs, - ikke like høylydt som tidligere, og ikke like lenge. Han trenger kanskje tid til å venne seg til/takle å være i bilen uten Carmen. Han er jo faktisk ganske så opptatt av henne.

Så ble det litt posering sammen med vårblomstene på kvelden. Det er jo faktisk ikke så vanskelig å få valpen til å posere. Han er riktignok nysgjerrig på blomster, men uendelig mye mer interessert i tørrfor blanda med kokt kjøttdeig :-D

Ellers har jeg utvida “områdene” for sitt og bli med Peder. Det viktigste er når han er i yttergangen sammen med meg og jeg skal knyte på meg skoene. Det er jo en potensielt utrolig slitsom setting - med en valp som hopper og spretter, biter i skolisser, eller glefser etter ansikt, fløyte, skjerf når en bøyer seg ned. Så, jeg har bestemt meg for at jeg ikke GIDDER å ha den type slitsom og irriterende oppførsel når jeg kler på meg. Dermed bruker jeg tid på sitt og bli -trening. Tar på meg en sko - sitt, bra, og godbit. Knyter lisser på en sko, ny godbit osv. Dermed kan jeg registrere at selve settingen med at jeg tar på meg klær sakte er i ferd med å gi Peder assosiasjoner til lugn i stedet for at han straks kobler det til hurra, nå blir det mye gøy å tygge på!

Jeg har starta med å prøve det samme når det gjelder å ta på ham sele. Det er nemlig kjempevanskelig å ta sele på en valp som bare ormer seg rundt og setter fast tennene i alt tenkelig. Vi skal nok få til det også!