02.02 Mentaltest hos Terje Østlie

Petra har vært på Østlie Hundesenter til mentaltest i dag. Konklusjon etter testbanen:

Åpen og tilgjengelig/lett å få kontakt med, Stor jaktkamplyst/rask forfølgelse og stor interesse for byttet, Liten sosial kamplyst, Livlig temperament/nysgjerrig og lettstartet, Ingen skarphet, Ingen forsvarslyst, Nervøse tendenser/noe ukonsentrert, Noe vek, Lite mot/krever førerstøtte i de fleste situasjoner, Noe urolig/brister i konsentrasjonen i de fleste testsituasjoner og Noe langsom avreaksjon.

Mye gikk som forventa, men hun viste nok mindre mot og mer vekhet enn jeg hadde trodd.

Men, for å ta det i kronologisk rekkefølge, - vi begynte med at vi tok en prat inne, mens Petra var i bilen. Litt om hvorfor jeg ønska å ta denne testen, hvordan relasjonen var mellom meg og Petra.... Og jeg fortalte litt om utfordringer vi har hatt i treningen, at det ikke har vært så lett å korrigere henne. At heller ikke forskjellige instruktører jeg har vært hos har «fått henne til».

Så var vi igang med testen og jeg tok Petra ut av bilen.

Tilgjengelighet/lek, sosialitet

Jeg fikk beskjed om å ta Petra i bånd og gå i retning av testleder. Petra var entusiastisk over å treffe på et menneske og hilste glad og fornøyd. Så ville han teste hvordan hun reagerte på en korrigering - og den tok hun greit til seg, og gikk pent fot hos testleder. Hun fulgte villig med ham bortover og hadde selvsagt ingen betenkeligheter med å forlate meg. Hun syntes også det var helt greit å møte på kona til testlederen.

Hun kasta seg med glede ut i en drakamplek med fille, men var rask til å slippe når han gav beskjed om det.

Hun oppfatta kjapt at dette var et menneske hun måtte høre på og viste med alle signaler at hun var underdanig. Så kom han gående tilbake og ba meg om å sette meg på huk. Petras respons på dette var at hun ville kaste seg fram i båndet mot meg. Dermed fikk hun et lite napp i struphalsbåndet. Han snudde og gikk i motsatt retning. Ny retning mot meg, på nytt satte jeg meg på huk og på nytt spratt hun fram i kobbelet og ble stoppa.

Den tredje gangen jeg satte meg på huk, kikka Petra opp på testlederen og satte seg pent ved fot. Jeg kunne da lett gå fram og hilse på testleder uten at Petra gikk fram. Da vi stoppa opp og ble stående og prate romsterte Petra rundt. Konklusjon - ikke noen store evner til å slappe av uten å få kommando.

Lilleharen jakt

Petra fikk sitte og se på at en line med et lite bytte ble dratt mellom noen påler. Så slapp hun løs og fikk løpe etter byttet. Hun for ut og henta det, men så slapp hun det og fulgte sporene til hun som hadde lagt ut «haren». Deretter kom hun fykende tilbake, plukka opp haren på veien og prøvde å avlevere til meg, men tauet var for kort, så hun måtte slippe haren for å få kommet tilbake til meg.

Store haren jakt

Her var det et menneske forkledd i blå kappe som løp fram og tilbake. Petra slapp løs og løp opp til personen. Litt rundt omkring, også i skogen. Så gikk jeg opp og da ville hun gå helt bort, lette blant annet under kappa. logrende og entusiastisk. Jeg tok av kappa, Petra fikk hilse, jeg kobla henne og gikk tilbake.

Figurskogen flokk

Figurskogen bestod av en del halvfigurer i tre av menneskeskikkelser med store øyne. De stod «planta» i bakken og vi skulle altså se om Petra turte å løpe gjennom dette feltet.

Testlederen holdt Petra i halsbåndet, jeg skulle si navnet hennes og gå så fort jeg klarte gjennom figurskogen, og gjemme meg bak en vegg. Petra løp i full fart gjenmom skogen og opp til meg. Kobla henne og gikk tilbake til en ny runde.

På runde nummer 2 var en av figurene på forhånd blitt lagt ned og ble dratt opp med et tau i det Petra passerte. Hun bare løp litt til siden og fortsatte i full fart opp til meg. Vi gikk tilbake gjennom figurskogen og hun lukta på mange av figurene på vei tilbake.

Kjeledress overraskelse

Her var en kjeledress rulla sammen og ble heist opp akkurat i det Petra og jeg kom fram.

Petra skvatt skikkelig og søkte deretter tilbake til meg, spise litt snø. Når jeg tok et par skritt frem uten å si noe, fulgte Petra etter. Og på samme måte når jeg gjorde det igjen Hun fulgte også etter når jeg lokka på henne. Kikka på meg, kikka på kjeledressen og lurte seg til å lukte på den. Jeg gikk forbi på den ene siden og bortover stien. Snudde og kom tilbake på andre siden av kjeledressen. Petra holdt en viss avstand og gikk og lukta i snøen.

Jeg gikk turen en gang til og Petra var stadig litt unnvikende ift å gå altfor nært kjeledressen.

Skrammel lydfølsomhet.

Her var en kjetting festa inni en avlang tresylinder og ble sluppet i bakken med et brak i det vi passerte.

Petra skvatt skikkelig, for så å forsvinne inn i skogen. Ikke sånn at hun stakk av, men mer at hun løp ut i skogen for å undersøke. Kom tilbake, og da jeg viste henne kjettingen var hun fortsatt berørt av lyden. Som før snuste hun mye i snøen og gikk i en enda videre bue utenom enn hun gjorde med kjeledressen.

Gikk enda en runde for å få henne til å avreagere. Strevd

e litt med å få gitt henne nok line.

Trumgubben sosial kamp

En utkledd person kom med truende kroppsspråk ut av skogen. Petra spiste snø og var tilsynelatende veldig lite interessert. Hun kikka opp og logra når figuren lagde mye bråk, men så gikk hun tilbake til å spise snø og lukte. Først når figuren kom veldig nært forholdt hun seg til den. Kasta et blikk på meg og etter hver kobla jeg henne løs. Hun tok da noen skritt i retning personen, søkte støtte hos meg og stoppa opp. Men så gikk hun på eget initiativ opp de siste meterne og undersøkte.

Sleden dominans

Her ble en slede med en halvfigur trukket etter tau mot Petra og meg.

Petra snuste i snøen når sleden nærma seg. Gikk også bort og snuste på testleder som dro i tauene. Jeg skulle bare kikke framover. Petra stoppa til slutt opp og så på sleden, logra, men uten å gå bort. Snuste i snøen. Til slutt når sleden var helt nært slapp jeg båndet og gikk bort, og da snuste Petra på sleden.

Jeg gikk nærmere, satte meg på huk og klappa på figuren. Reiste meg og gikk mot testleder, for så å rope på Petra og gå mot sleden og rundt. Hun skvatt litt når hun lukta på sleden og det kom en lyd.

Der slutta testleder testen, uten å gjennomføre de to siste momentene. Spøkelser og skudd ble ikke gjennomført da det ikke ville ha gitt noen ny info.

Gjennom hele testen strevde jeg med å gå med en selvsikker holdning, Både fordi jeg ble satt ut av alle instruksjonene og kommentarene til testleder, og fordi det var isete underlag i testløypa. Det er jo noe av det verste jeg vet - å gå på glatt underlag. Så, det er klart, jeg utstrålte ikke akkurat selvtillit.

Vi gikk inn i undervisningslokalene, Petra fikk være med inn og jeg fikk beskjed om at hun skulle ligge rolig på anvist sted. Denne beskjeden ble jeg litt stressa av, siden det å ligge rolig på ett sted innendørs ikke akkurat er Petras sterke side. Så, jeg prøvde å «jukse» ved å sette meg litt nærme der hun skulle ligge, men det gikk jo ikke upåaktet hen. Dermed måtte jeg sette meg lenger vekk, men heldigvis var Petra såpass sliten etter ettermiddagens strabaser at hun faktisk nesten helt uten korrigering ble liggende der hun fikk beskjed om.

Noen konklusjoner etter dagen? Petra trenger en fører som er tydelig, så blir det enklere for henne å vite hva hun skal gjøre. Stille krav til henne og slutte å behandle henne som en valp. Hun har masse bra arbeidslyst, og er fin og tilgjengelig, men har utfordringer hva gjelder konsentrasjonsevne.

Jeg reiste hjem med en beslutning om å ta noen grep i håndteringen av Petra. Ikke velge bort alle kampene, men i større grad enn tidligere tørre å gå inn i dem. 

Her er forresten filmen på You Tube. Jeg var jo så heldig at jeg hadde med meg filmfotograf! 

https://www.youtube.com/watch?v=reh39sHB38A&feature=em-share_video_user