lørdag 18. mai 2013

16.05 Avslutning på valpekurset hos Alf og Vibeke






Juhuu! Lille Petra min har vunnet sin første konkurranse! Men, for å begynne med begynnelsen…..

Jeg og Petra hadde en tidlig ettermiddagsavtale med Mette og Peppy. Vi møttes på Antrozoologisenteret og veide valpene. Petra veier 7 kg - og Peppy veier 11 (!!) - og de er like gamle (men altså ikke kullsøsken).

Så gikk vi bort på UMB. Joda, det var en liten utfordring å komme seg framover, med to valper som helst ville herje. De fikk gå i seler og det funka best når vi hadde noen meter mellom oss. På UMB var planen å få hilst på litt husdyr. Vi fant bare sauer på beite i dag, geitene var visst inne. Og kyr og griser ikke kommet ut enda. Ingen av valpene var noe redd for sauene.

Vi turte ikke å slippe dem løs sammen, siden det er såpass stor størrelsesforskjell på dem, og den tyngste (akkurat som Petra) kan være litt voldsom i leken.

På vei til valpekurset tok jeg turen innom Rygge veterinærkontor for å kjøpe ørerens. Petra har nemlig i sin kløing på halsbåndet kommet i skade for å skrape seg litt opp i det ene øret, - så har det blitt sår, og mye ørevoks.

Jeg tok med Petra inn på venterommet og trente sitt og bli mens vi venta på tur. Må få skryte litt av den lille. Hun var nemlig MYE flinkere til å forholde seg rolig enn de 4-5 andre (voksne!) hundene som var innom. Petra fikk sitte pent ved bena mine mens jeg venta og mens jeg handa.

Ja, så var det altså avslutning på valpekurset. Vi begynte med ro og kontakt. Så hadde vi en ganske lang økt med å gå pent i bånd. Petra var jo ”milevis” unna hva hun klarte på mandag. Hun har helt slutta med å sette seg ned i ”protest” og ikke ville bli med. Men, ikke helt klart for gresset enda. På asfalten er det ikke så mange lukter.

Det er klart, hun er liten enda, og ekstremt opptatt av å plukke opp kongler, pinner, steiner og alt annet hun finner på bakken, så vi er ikke der enda at jeg kan kreve at hun ikke skal snuse i bakken. Men, veldig bra at hun har blitt så mye bedre på å følge meg. I kveld observerte jeg at hun faktisk selv skjønte at hun kom for langt foran meg og snudde seg for å gå etter meg når jeg skifta retning.

Ellers tok jeg hele kvelden mange pauser med den lille gule i fanget, og hun sovna ved flere anledninger. Ingen ting å si på ”av-knappen”, der, nei!

Innkallingen gikk suverent i dag. Jeg tror at jeg har ”gitt litt lite” av meg selv på de to forrige kurskveldene. Må være litt entusiastisk når jeg roper på henne. Det er snodig, det der… Selv om jeg rasjonelt sett VET at hun er en helt annen type hund enn Carmen, så har jeg liksom kalt på henne sånn som det funka med Carmen. Også må jeg være nøye med ikke å bruke fløyte med mindre jeg ser at hun er på vei hjem!
Med Carmen var faktisk problemet at hun var så spontan og voldsom ved innkalling at hun løp mot meg og spratt himmelhøyt opp i begeistring, så jeg måtte liksom redusere på entusiasmen min i innkallingen. Petra har så langt absolutt ingen tendens til å hoppe.

Vi hadde også en runde med ”nei”-trening, altså lære inn ordet nei. Noe som bare skal brukes på det som alltid er forbudt (type bite i ledning eller hoppe opp på stuebordet) og i sosiale settinger. Altså ikke i trening. Det tok de også på en tidligere kurskveld, men det var før jeg fikk Petra i hus. Opplegget var en koffert på bakken med pølsebiter på. Så fikk hunden gå fram. Når den prøvde å ta pølsebitene fikk den et nei og et lite rykk i kobbelet.

Petra tok greia kjapt. Så i runde to gikk hun nølende fram. Da hun strakte på halsen var det nok å si nei, så snudde hun med én gang. Veldig viktig del av ”øvelsen” var avreagering etterpå. Kalle på hunden, masse ros og godbit. Dessuten en runde med sitt og vær så god på godbit på bakken, så de ikke skulle tro det alltid var forbudt å ta godis.



Til slutt hadde vi altså en liten konkurranse, en slags cup. Det var om å gjøre at hunden holdt lengst mulig kontakt før den ”falt ut”. Og lille Petra (kursets yngste deltager) vant. Dermed fikk ”mor” med seg premie, en vinflaske, hjem.

Som sist jeg var med (med Carmen for fire år siden) er jeg kjempefornøyd med valpekurset. Og skjønte enda mer av filosofien enn sist. All honnør til Alf og Vibeke for et flott opplegg. Kanskje vi blir med på det videregående kurset til høsten, får se hva annet som skjer på ukedagene.

Så er det faktisk bare to uker til neste valpekurs (på AZS) starter - og varer helt til juli. Veldig greit å ha et organisert opplegg å være med på, så blir det litt struktur på treningen.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar