I natt sov Petra over 5 timer, så nå lover det bedre for nattesøvnen framover. Ser også at hun i større grad enn før går inn i det åpne buret sitt og sover der, istedenfor å legge seg på hodeputa mi eller oppå hodet mitt.
Det er vel noe med at det intense behovet for kroppskontakt hun hadde med det samme hun kom i hus ikke er SÅ tilstedeværende lenger.
Petra hadde også en skikkelig sove-formiddag, hvor hun sov i 3 timer mens jeg satt og så på Keith Mathews DVDer.
Ellers fikk jeg meg en skikkelig ”vekker” i dag. Da Carmen kom i hus, var jeg veldig bevisst på dette med ikke å gi henne for mye oppmerksomhet. Det var jo bare hun og meg, og jeg så ”faren” for at hun skulle oppfatte at hun var verdens midtpunkt. Derfor ignorerte jeg henne i mange situasjoner hvor hun kom fykende bort til meg og klatret oppover bena mine. Jeg var da gjerne helt ”fjern” og fortsatte bare å skrive på PCen.
Med Petra har jeg nok ikke tenkt fullt så mye på det. For det første har jeg vel litt sånn ubevisst tenkt at nå har jeg jo én hund til, så hun kommer jo ikke til å få så mye oppmerksomhet. Noe annet er at Petra ikke er så ekstremt kontaktsøkende som det Carmen var. Hun er mer sånn at hun kommer bort til meg og legger seg ved bena mine uten å ”forlange” så mye kontakt.
Men, det er klart - det BLIR jo mye fokus på henne. Det er jo engang sånn at den lille skal ut "ørten" ganger om dagen, og skal ha mat dobbelt så ofte som Carmen. Så det blir mange ”henvendelser” til Petra, uten at Carmen får tilsvarende. Dessuten må jeg jo innimellom minne Carmen på at hun må være forsiktig med den lille. Og mulig Carmen kan ha oppfatta at det er den lille som har rangen framfor henne.
Ja, så var det denne ”vekkeren”, da….
Carmen, som så godt som aldri har ødelagt noe i hele sitt liv, har i dag maltraktert saueskinnet sitt mens jeg var ute med Petra. Mulig Carmen forsøker å fortelle meg noe...
Så, nå har jeg skjønt at både for Carmens og Petras del, så må jeg jobbe med "kompenserende tiltak" av type rope på Carmen og gi henne masse kos, som altså ikke Petra får....
Nok en gang er jeg veldig takknemlig ovenfor svartfrøkna mi. Hun fortsetter å hjelpe meg til å bli en bedre hundeeier. Takk, Carmen!
På ettermiddagen tok jeg en tur ut med begge - og tok med sykkelen. Jeg er jo avhengig av å kunne parkere bilen i skyggen når jeg skal sykle med Carmen og Petra skal ligge i bilen. Eller jeg er ute på en liten tur med Petra og Carmen ligger i bilen. Og på bensinstasjonen er det ikke skygge tidlig på ettermiddagen.
Dermed gikk turen til en annen ”sykkelrute” jeg har. Parkerte i veikanten under noen store graner i skyggen og tok først med Petra ut i skogen. Det var litt tett skog på begge sider av en skogsvei. Jeg bevega meg i terrenget uten å si noen ting, og skifta retning hver gang Petra kom i forkant av meg. Prøvde å gjemme meg bak noen trær og observerte at Petra kjapt stoppa opp, lurte på hvor jeg var, og kom fykende i min retning. Bra! Det var nettopp det jeg ville oppnå!
Og etterpå fikk Carmen en mil på en tur med bakker (i motsetning til jernbane-runden som er helt flat).
Deretter plasserte jeg Carmen hos hundevakten mens jeg dro på valpekurs med Petra. Grunnen til at jeg ikke tok Carmen med i kveld var at kurset skulle være i Moss by, og jeg ante ikke om jeg fikk parkert i skyggen.
Temaet i kveld var altså sosialisering i byen, med alt som hører med av opplevelser og erfaringer for en liten valp.
Vi begynte med jernbanestasjonen på Moss. Tenkte litt på at Petra har reagert på tog. Det gjorde hun ikke i dag i det hele tatt. Nå skal det sies at på Moss jernbanestasjon (i motsetning til på Ås) er det ingen hurtigtog som passerer i full fart. Alle togene stopper jo, så det er mindre lyd og bevegelse. Uansett - veldig bra at hun ikke en gang så ut til å legge merke til togene som i sakte fart ankom eller forlot stasjonen.
Vi begynte med å gå over en skikkelig skummel strekkmetalltrapp som går over skinnegangene. Petra var litt nølende i starten, men med skinkebiter gikk det veldig fint å gå opp. Tror kanskje JEG syntes det var VEL så skummelt, - siden jeg har høydeskrekk. Antagelig var det høyden Petra også reagerte på. Vi så jo tydelig bakken langt der nede gjennom trinnene. Ned bar jeg henne deler av trinnene. Synes ikke hun behøver å gå så mye nedover trapper, hun som er så ung.
Neste stopp var ferjeleiet. Først passerte vi den store åpne plassen hvor digre trailere og andre biler kom kjørende for å stille seg i ferjekø. Fortsatt ingen reaksjon fra Petra.
Ned en ny trapp og ned på brygga. Det var jo litt bevegelse i brygga, langt ned på begge sider, diverse båter bundet opp med tauverk, jernkroker - i det hele tatt mye interessant for en liten valp.
Jeg gikk med Petra i sele og erfarte at hun helst ville galoppere bortover.
Deretter gikk vi langs fortauet over den særdeles trafikkerte Mossebroa. Der passerte veldig mye tungtrafikk og jeg var spent på om Petra ville reagere. Men, nei, dette klarte hun med glans! (Det gjorde for øvrig Carmen også på tilsvarende kurskveld for fire år siden.)
Det jeg syntes var fantastisk bra var at over broa klarte jeg å få henne til å gå superpent ved siden av meg - med kontakt - i selen sin. Hun fikk masse skryt, ingen godbiter, og holdt seg så fint ved mitt venstre ben. Gull!
Vi gikk videre til elgstatuen midt i byen. Her fikk én og én hund gå fram til stauten der Vibeke hjalp til med å se på valpens reaksjoner. Petra fantes ikke redd for noe som helst. Hun var litt for liten til å komme opp på betongblokka statuen stod på, så vi løfta henne opp. Der tusla hun rundt innimellom bena på elgen og fant godbiter. Helt klart en veldig trygg valp, dette!
Mens andre hunder var oppe hos elgen trente vi andre kontakt, sitt og bli og innkalling. Akkurat denne sitt og bli øvelsen som vi har på kurset har jeg ikke fått helt dreisen på enda. Det var jo sånn de drev med før jeg kom i gang med Petra på kurset.
Siste post i dag var en fontene. Dette syntes også Petra var helt greit. Hun spaserte på fundamentet rundt fontene, og var litt interessert i vannet.
Så var kurset slutt, og bra var det. For Petra var i grunn ganske slutt hun også. Hun sovna i fanget mitt, og jeg tok henne opp i ryggsekken og gikk tilbake til bilen. Etter en stund våkna hun og fikk gå den siste biten selv.
Så var det å hente Carmen, Hun hadde som vanlig storkost seg hos Eva og co. Lekt med treningskompis Wilma og ligget i fanget til barna.
Hjemme i heimen igjen var Petra i full vigør. Men, sånn er det jo med disse små. De er ikke ”dødstrøtte” så veldig lenge før det er full fart igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar