29.05 Finnes det noe Petra er redd for?

Dagens bilder viser Petra 9,5 uker, 13 uker og 15 uker gammel.

Ja, faktisk er Petra redd for å kjøre heis, den lille gule. Det oppdaga jeg på hotellet i helgen. Hun har jo tidligere vært med i heisen på jobben uten problem, men det er vel et par-tre uker siden. Og det er jo noe med at ting som har vært greit, kan bli vanskelig på et senere tidspunkt.

Dessuten satt hun nok mye på armen da jeg tidligere tok henne med i heisen, sånn at akkurat det med å gå inn og forsere den skumle ”glippen” ved heisdøra har hun nok ikke prøvd før.

På hotellet lurte jeg på om hun reagerte på at det var speil på alle kanter i heisen, så for å sjekke ut tok jeg henne inn i lunsjen på jobben i dag. Hensikten var å teste ut heisen. Og faktisk var hun redd for å gå inn. Så redd at hun nekta plent.

Bra jeg hadde ”bevæpnet” meg med masse kyllingbiter. Så var det en liten tålmodighetsprøve å lokke og lure henne inn i heisen. En ekstra utfordring at dørene begynner å gå igjen før de ”leser” at noe er i veien.

Kollegaer som passerte kunne observere undertegnede i en merkelig bredbent posisjon med ræva i været (se for dere en giraff som prøver å drikke vann). Prøvde altså med føttene mine og den ene armen å forhindre at dørene fikk gått så mye igjen, samtidig som jeg i den ene hånda holdt i kobbelet til Petra og med den andre hånda strødde godbiter.

Vel, dette må vi tydeligvis jobbe videre med. Hun skal jo fortsette å være med på hotell når jeg skal på kurs med jobben. Og heiser er noe vi må regne med å treffe på.

Jeg grubler litt på om jeg rett og slett skal få tatt med meg Carmen, som jo ikke finnes redd for heis. Sånn at hun kan ”vise” Petra at det er helt ufarlig. MEN, - hvor mange armer jeg trenger for å administrere to hunder og to heisdører, vet jeg sannelig ikke….

----

Så er det altså dette med tog, som var et ”tema” på et tidspunkt. I dag tok jeg skrittet helt ut og begav meg inn på skogsveien med Petra. Vi oppholdt oss der i ca en time, sånn at flere tog passerte. Og Petra ble holdt sysselsatt med både gå pent i bånd, sitt og bli, innkalling, kontakttrening og faktisk også noen fremmadsendinger.

Jeg så ved én anledning at hun skvatt litt av et tog, men det så absolutt ut som dette går rette veien. Og at jeg antagelig her ”slipper” å ta med Carmen som ”mentor”.

For øvrig fikk jeg se i dag at jeg tydeligvis har fått en vannglad hund. Petra rett og slett kasta seg ut i den relativt dype grøfta som går mellom jernbanen og veien og SVØMTE i vei! Ikke bare én gang, men flere ganger.

Første gangen fikk jeg lettere panikk og så for meg at valpen min skulle drukne i en grøft. Men, Petra var ikke det minste bekymra, og gjentok som sagt eksperimentet.

Jeg synes vi hadde god kontakt i dag. Hun erfarer jo at det er jeg som står for de morsomme tingene. Hun meldte masse tilbake, istedenfor å spurte av gårde, sånn jeg har sett hun har hatt tendens til i skogen tidligere. Tror at dette med at vi har begynt med apportering, gjør noe med samarbeidet mellom henne og meg, og også med kontakten. I tillegg er det selvsagt mindre fristelser langs en vei med gjerde på begge sider enn i skogen.

Da jeg skulle av gårde med Carmen på den sedvanlige sykkelturen, møtte jeg på en hundeeier med en blandingsvalp (labrador/puddel) på 14 uker. Vi ble stående og prate og så viste det seg at vi skal gå på samme valpekurs nå utover, på AZS.

Blandingsvalpen hadde ikke fått erfare å få hilse på så mange voksne hunder, og de den hadde fått hilse på var visstnok enten uinteresser eller sure. Så, jeg slapp løs Carmen, og eieren var fornøyd med at Carmen både lekte med og oppdro den lille valpen.

På kvelden tok jeg rett og slett en spasertur rundt i nabolaget med Petra - og hun hadde halsbånd og ikke sele på seg. Dette med sele skal jo være for at man skal ha et alternativ de gangene en ikke har tid til at hunden skal måtte gå pent. Så, i sele er det lov å dra, men ikke i halsbånd.

Jeg må si jeg er svært i tvil om det er så lurt med denne selen, og har brukt den så lite som mulig på Petra. Med Carmen synes jeg det ble sånn at det nærmest ble en trigger til nettopp å halse og dra av gårde, og det synes jeg ikke er greit uansett.

Når jeg nå var på hotell, og til en viss grad måtte ut med begge samtidig, måtte Petra ha på seg sele. Men, jeg håper jeg kan unngå den framover.

I kveld var i hvert fall poenget halsbånd og gå pent i bånd hele tiden. Det spilte ikke så stor rolle hvor langt vi gikk, og jeg hadde satt av en halvtime til ”prosjektet”. Du verden, så fornøyd jeg var med lille gul. Synes hun har skjønt masse av det med at båndet ikke skal være stramt. Så langt går innlæringen bedre enn det gjorde med både Carmen og Betty.

Petra fikk litt fri da jeg merka at konsentrasjonen dalte, så da fikk hun løpe rundt på lekeplassen her, og vi trente innkalling. Før vi fortsatte hjemover, pent i bånd.