10.05 Shadow

Ja, som det går fram av bildet fikk jeg en bok i posten i dag. Jeg har jo tidligere både vært på kurs hos Gunilla Wedeen og lest boka hennes, så jeg regner med at noe av dette blir repetisjon/oppfriskning.

Kjøper absolutt mye av filosofien om lugn og ro og unngå stress. Og tenker at jammen kjenner jeg til mange hunder som viser mye stress i hverdagen. Som ikke kan være med på et kurs/konkurranse med overnatting uten at det blir masse ”greier”. Noen er faktisk ikke i stand til å bo felles, men må overnatte i bil, for de blir så stressa av å måtte dele hytte med andre hunder og folk.

Noen kan ikke være med bort på besøk, de klarer ikke å roe seg, eller klarer ikke å spise maten sin borte hos noen.

Så, kan en jo lure på om alt dette ”bare” er dårlig oppdragelse av disse hundene, eller om en del av dem også er et resultat av dårlig avl. Ikke godt å si. Det jeg KAN si i hvert fall, er at Carmen, som jo ikke er den mentalt sterkeste, sånn genetisk, faktisk er særdeles godt oppdratt på å takle slike settinger. Og det har vært mye bevisst arbeid fra min side på hvordan hun skal oppføre seg inne, som har betalt seg.

Jeg tror vel at det som er mest "avvikende" for meg med deres filosofi er denne tanken om at det ikke bare er unødvendig, men også kan være skadelig å "utsette" en hund for miljøtrening. DET kjøper jeg ikke. Synes det er søkt å vise til hva som skjer av ”miljøtrening” i en vill ulveflokk. En hund skal da vitterlig måtte venne seg til MYE mere unaturlige ting enn det en ulv skal. Her handler det ikke bare om å se en annen del av skogen eller å se en elg for første gang. Men, kanskje kunne leve sammen med katter og høns eller takle små barn eller livet i en storby.

MEN, det er klart det går sikkert an å gjøre miljøtrening feil, akkurat som det går an å gjøre hva som helst slags annen trening feil.

For meg handler miljøtrening om å takle miljøet rundt, men at hunden fortsatt skal kunne forholde seg normalt til meg. Derfor buker jeg det både til å trene kontakt med forstyrrelser rundt og å jobbe med å finne roen i forskjellige settinger. Det er selvsagt ikke sånn at jeg oppsøker miljøer helt uten mål og mening med det jeg gjør.

Apropos miljø, så fikk Petra være med inn i et par butikker i dag. Som vanlig hadde Petra den effekten på folk at de strømmet til. Og hva trente jeg så på inni butikkene? Jo, følge med pent i bånd, klare å gå selv innimellom diverse hyller med mye rart. Vente pent ved bena mine mens jeg betalte for meg.

Og Carmen fikk sin mil ved siden av sykkelen.

Ellers holder jeg på med små ”prosjekter” med Petra. Har så vidt begynt med litt avleveringstrening på kjøkkenet. Masse skryt når hun kommer med tennisball eller dummy. Har ikke tatt øvelsen ut enda.

Så er det burtreningen. Kjenner at nå er dette med å putte Petra i bur i ferd med å bli avdramatisert. Jeg har henne jo i bur om natta, og de siste par dagene har hun hatt noen økter i løpet av dagen også. Joda, det hender hun kan være litt urolig med det samme, men hun roer seg fort. Tross alt trenger hun jo masse søvn, og i buret får hun sove helt i fred. Som tidligere nevnt går hun svært ofte inn i det åpne buret og legger seg, så hun synes tydeligvis det er et greit sted å oppholde seg,

Så har vi så vidt begynt på å gå pent i bånd. Det er foreløpig vanskelig, og går litt i røkk og napp. Men, jeg tar bare korte strekninger om gangen, og prøver å få det til vha kontakt med henne.

I tillegg er det sitt og bli - sånn vi har lært det på valpekurset, med belønning i matskål. Men, også i diverse andre setteringer - f eks. når hun skal inn terrassedøra etter å ha vært ute.

Også fortsetter jeg med fang-trening. Altså at hun skal kunne roe seg på fanget. Det har nok tatt litt lenger tid de siste gangene enn det gjorde helt i begynnelsen. Eller rettere sagt - i det siste har jeg også gjort denne ”øvelsen” når hun fra før er veldig urolig, og f. eks. ”angriper” stakkars Carmen som har lagt seg et sted. Og, det er klart - da er ikke utgangspunktet det roligste. Ikke desto mindre får hun pent være på fanget til hun roer seg ned.