24.05 Fremmadsending av valp

Etter jobben tok jeg begge hundene i bilen, kobla sykkelen på stativet og la i vei. Først til en greie plassen ved jordet, der bilen kan stå i skyggen. Som tidligere fikk jeg tatt en økt med begge to, hver for seg.

Først lille Petra….

Ja, jeg fortsetter med å hente inspirasjon fra kurset vi var på i vinter hos Anna Lena Wendt, hvor hun fortalte hvordan hun trente valper. Hun fortalte jo at hun begynte med å trene fremmadsending fra de var helt små, og at det ikke var noe problem å få de til å løpe 100 meter ved 4 måneders alder….

Ja, - jeg har jo tidligere bare prøvd det i hagen, så, akkurat som med nærsøk, var det veldig spennende å ta det ut i terrenget.

Jeg brukte skogsveien og tusla sammen med Petra til der veien gjorde en sving på seg. La igjen tennisballen og bar Petra ”over skuldra” sånn at hun kunne følge med bakover og hele tiden kunne se tennisballen.

Gjentok dette et par ganger og økte avstanden. Som jeg har erfart ellers, er hun flink til å komme hjem og klatrer opp i fanget mitt for å avlevere.

Noe som var artig å se i dag, var hvor konsentrert og rolig hun var når hun satt ved føttene mine og kikka utover. Det gikk fint å vente henne ut litt, blant annet ta en bilde av henne der hun satt og speida utover.
Så kunne jeg se at hun observerte med sideblikket at jeg holdt fram hånda (jo da, hadde så vidt venstrehånda foran brystet hennes, for å sikre suksess). Og hun løp av gårde på mitt ”gå”.

Litt perpleks ble hun nok når jeg tok bilde av henne på vei hjem. Så det gjaldt å få lagt fra seg kameraet og gjøre seg klar til å ta imot Og da kom hun tillitsfull og med øra litt bakover krypende opp i fanget mitt. Det er hyggelig å komme til meg med apporten, for hun får massevis med ros og kos. Og føler seg nok ufattelig flink, ut fra kroppsspråket å dømme.

Etterpå var det Carmen tur. Jeg hadde på forhånd lagd igjen en dummy ved stolpen, og gikk ut og kasta to markeringer borte ved øya. Så sendte jeg henne først på den ene markeringen. Så sendte jeg på nytt og stoppa henne underveis. For så å sende ut etter den siste. Ikke lange økta, altså, men det ble vellykka.

Siden altså sykkelen var kobla på bilen, var det bare å dra rett videre til sykkelløypa. Dvs, - det er litt ugreit om dagen - les FLOM. For all del, jeg skal ikke klage. Det er jo folk som mister hus og eiendom om dagen, og virkelig har det fælt.

Her er det bare snakk om en sykkelløype. Og vi løser det ved å trille sykkelen inn på en skogsti, med mye røtter ++ - og komme ut på sykkelveien bortenfor den enorme dammen.

Som vanlig en mils sykkeltur. Og det går ikke like fort som før. Håper det bare er løpetida som gjør at Carmen har skrudd ned på farta. Alternativet er at hun har blitt voksen og lat, og ikke gidder løpe fortere….

Lille Petra fikk komme ut en tur og trene kontakt, nå enda nærmere togskinnene enn tidligere. I dag var vi så godt som PÅ skogsveien, hvor altså togskinnene går parallelt.


 

Hjemme igjen ble det litt hopp og sprett i hagen. Carmen har veldig lyst til å leke med Petra, men angrer nok bittert når den lille plutselig henger fast med tenna sine i Carmen sine lepper.

Det så (og hørtes) kanskje litt voldsomt ut for naboene i dag, så jeg måtte forklare at ”det er den store som skriker”. Noe hun selvsagt ikke fikk gjøre lenge, jeg gikk jo inn og skilte dem.

Du får holde ut noen uker/måneder, Carmen, så forsvinner de skarpe valpetennene.