03.05 Med genser mot kulda

Petra fortsetter med å sove godt om natta, over 6 timer i natt. Håper det vedvarer Det kan jo være greit at jeg får sove godt når jeg begynner på jobb igjen til uka.

I dag hoppa jeg i det og begynte så smått med burtrening. Hovedårsaken til at jeg har utsatt det så langt er redselen for at Petra skulle bli helt desperat og lage masse LYD! Jeg vil jo at hun skal ha minst mulig erfaring med å være vokal. Og så langt er denne valpen bemerkelsesverdig tyst, noe jeg vil hun skal fortsette å være.

Hun var nylufta og det var på et tidspunkt av formiddagen da jeg har erfaring for at hun sover mye. Så, ja, da satte jeg henne i buret og gikk på badet. Da kunne vi ikke se hverandre, men jeg kunne høre henne.

Joda, litt lyder kom det, men ikke så høyt og ikke så lenge. Og ingen desperat kloring på buret heller. Hun var vel kanskje i buret i 20 minutter eller noe sånt. Og jeg venta til det hadde vært knepp tyst i 10 minutter før jeg gikk tilbake og slapp henne ut.
På ettermiddagen fikk Carmen være igjen hjemme mens jeg tok en tur ut i blåsten med Petra. Bytta på å bære henne og la henne gå i selen sin langs veien til jordet. For øvrig fikk hun også på seg lånegenseren sin. Vi gikk en tur til ”tresk”-området i nærheten av jordet. Masse vissent gress og busk og kratt. Interessant terreng for en fersk verdensborger å bevege seg i. Petra raste rundt og undersøkte, men måtte stadig vekk oppdage at jeg gikk i motsatt retning, og kom da fykende. Joda, innkalling fikk vi også trent.

Så var det hjem og hente Carmen og sykkelen, til den sedvanlige mila på sykkeltur.

Detter tok jeg en tur til jernbanestasjonen på Ås med Petra. Vi fikk med oss fire tog, to som passerte i full fart. Da oppholdt jeg meg på baksiden av venteskuret, sånn at det var litt avstand til både syns- og hørselsinntrykk.

Det siste toget var et som stoppa på stasjonen på den perrongen vi befant oss på. Da var vi ganske tett på og trente kontakt mens folk strømmet inn og ut av toget. Mange som kastet lange blikk og trakk på smilebåndet av den lille gule i den grønne genseren. Hun satt jo så vakkert foran meg og hadde kontakt, og fikk godbiter.

Egentlig var planen min å ta med Carmen ut på jordet og trene litt apportering når jeg kom hjem. MEN, jeg orka ikke mer av den fryktelige vinden, så svartkråka fikk klare seg med trim, og uten trening i dag. Vi skal jo tross alt på kurs hele helgen, så hun skal jo få apportere litt de neste to dagene.

Ellers har Carmen fått veldig mye kos i dag, noe hun har satt stor pris på. Ofte har da Petra virkelig observert at det er Carmen, og ikke hun som har fått oppmerksomheten min.