11.05 Koselig å ha to hunder

 

Ifm med at Petra får mat, har vi nå kommet så langt at jeg kan sette ned matskåla, fjerne hånda, rette meg opp og hun venter med å spise til jeg gir beskjed om at det er ok. Ja, hun kaster vel faktisk et kjapt blikk opp på meg først.

For all del - før vi i det hele tatt kommer så langt som til servering, har selvsagt hundene måtte roe seg ned. Og det kan ta både 30 og 40 minutter før jeg ”finner det for godt” å servere.

Men, altså i selve foringssituasjonen er det jo unektelig praktisk at hundene ikke er oppi skålene jeg skal sette ned. I dag forlagte jeg at Petra skulle sitte litt lenger unna enn hun har gjort. Og, det var nok litt vanskelig. Men, vi skal dit etter hvert. Ja, vi skal faktisk dit at Carmen får maten først, og Petra fortsatt blir sittende på rumpa og vente på sin.

Der er vi ikke enda, så foreløpig er det Petra som får først. Og når jeg setter ned skåla til Carmen, kan godt Petra finne på å prøve å stupe oppi den. Det skjedde f. eks. i dag. Og da ser jeg Carmens myke personlighet kommer fram. Hun blir da nemlig åpenbart i tvil om denne maten jeg gav henne virkelig VAR til henne, og rygger unna. I sånne tilfelle føyser jeg selvsagt lille rampegullet til siden og gir på nytt beskjed til Carmen om at jo da, - det ER din mat.

Og når først Carmen har kommet i gang med å spise av skåla si, ja, DA passer hun på maten sin, og slipper ikke Petra til.

 

Carmen og Petra er utrolig søte sammen. Da jeg tok Carmen inn i bilen i dag etter den sedvanlige 1mils sykkelturen, la Petra seg mellom forbena hennes og gav seg til å vaske ett og ett ben på den store. Nøye, tå for tå og negl for negl. Carmen bare lå der og tok imot pedikyren.

Det ble en liten runde på asfalten med sitt og bli trening med Petra, før vi dro videre til avtale om søstertreff. Det er jo så utrolig kjekt at Petras søster Taiga bare bor 1 km unna, så kan søstrene treffes jevnlig under oppveksten.

Som vanlig var det full fart i hagen når de fikk leke sammen. Taiga er fortsatt størst. Tenk at de allerede er 13 uker og at vi har hatt dem i fire uker. Tiden flyr!

Etter leken fikk Petra vente i bilen et par timer mens Carmen, Wilma og Humla fikk jakttrening på jordet. Vi lagde en oppgave a la det Oliver hadde forrige helg. Et område hvor vi kasta ut flere. Dette området var i en kvisthaug ved overgangen jorde-hogsfelt. Og så en markering 20-30 meter fra dette området. Bytta på å sende hund på markering og sende hund mot markeringsområdet, stoppe og vinkla høyre.

Carmen fikk litt strev med dirigeringen. Den ene apporten som lå igjen i området lå nemlig så langt ned i grøfta at selv om hun kom på riktig side av vind oppi skråningen, fikk hun ikke ferten av den. Og jeg var litt treg til å skjønne akkurat det. Så det ble litt kål.

Vi tok deretter en runde med de to yngste, med to dummyer på jordet, og forskjell på ut og sidedirigering. Så avslutta vi med markeringer på det nye hogstfeltet. Og helt til slutt fikk Carmen en fremmadsending midt ute på jordet i noe grønt gress. Denne hadde jeg lagt ut før vi begynte treningen i dag. Det gikk helt suverent, heldigvis!


 

Vi rakk akkurat å komme tilbake før det begynte å regne. I heimen la Carmen seg i buret på kjøkkenet, og vesle Petra tassa etter, og la seg inntil Carmen. Riktig så søtt et syn!