06.05 Jobb igjen

Ja, i dag var det tilbake til virkeligheten - oppstart på jobb etter tre ukers ”valpeferie”.

For øvrig gjorde Petra noe nytt i natt - hun fikk sove i buret med døra igjen. Tenkte nemlig det i går, siden hun var så innmarie sliten etter dagen, at det måtte være et lurt tidspunkt å sjekke ut om det gikk greit å ha henne i buret. Og jeg sov jo på madrassen helt inntil buret, så jeg var ikke langt unna.

Det gikk kjempefint! Hun bare sovna, og sov godt hele natta. Så var det litt logistikk på morgenen, da, med å få unna alt av hundelufting og foring, for så å komme seg på jobb.

Med bilen parkert i skyggen og Babycall på plass, var Petra og jeg klare for en halv arbeidsdag. Det blir halve dager noen uker framover nå.

Etter jobben tok vi oss en tur innom jernbanestasjonen. På perrongen trente vi kontakt mens et par tog stoppe på stasjonen og folk strømmet av og på. Det gikk kjempefint å trene kontakt med henne. Og togene brydde hun seg ikke noe om.

Hun var veldig morsom når en av godbitene forsvant ned en rist på perrongen. DEN glemte hun IKKE, - selv om jeg prøvde å gi henne nye godbiter som erstatning. Flere ganger var hun tilbake på stedet godbiten forsvant ned i rista og lette etter den.

Carmen fikk en kort sykkeltur i dag, både fordi det var varmt for henne å løpe og også fordi bilens parkeringsplass ikke var godt nok i skyggen til at jeg turte å være lenge borte fra Petra.
Så bar det av gårde på valpekurs. Vi trente ro og kontakt. Med Petra gjør jeg det sånn at jeg ”plopper” godbiter til henne. I dag begynte jeg også så vidt å ha godbit i hånda, og så må hun altså ta blikk-kontakt for å få den.

Konseptet som læres bort på kurset er at hunden skal være god på sitt og bli før vi lærer den nedsitt. Det er nemlig veldig lett å få en hund til å sette seg på kommando, - bare å holde maten eller godis i været over hunden. Så kan man legge på kommando, og hunden fatter fort at det er om å gjøre å sette seg ned for å få belønning.

MEN, faren med den måten å trene på er at man får en hund som smeller ned i bakken, men like fort spretter opp igjen.

Derfor heller bruke masse tid på sitt og bli, så får hunden gjerne en ”automatisk” oppfatning av at den skal sette seg hvis den ikke gjør det fra før. MEN, en får jo ikke nødvendigvis noen superkjapp sitt av denne måten å trene på, - noe som ikke spiller så stor rolle for oss som ikke skal konkurrere i lydighet.

Måten en trener på er å bruke en matskål, legge godbit i, vente til hunden tar kontakt, evt holde den igjen i kobbel, så den ikke får tak i godbiten. Når hunden tar kontakt - repetere ”sitt” flere ganger, for til slutt å gi en ”versågod”. For mitt vedkommende bruker jeg Pet som versågod til Petra. Dette skal jo bli apporteringskommandoen hennes etter hvert. Tilsvarende bruker jeg Car til Carmen, - både som en versågod og som en apporteringskommando.

Så kan en jo strekke strikken, ved å øke tida før hunden får ta godbiten. Selv bevege seg litt rundt, eller bevege armene. Hvis hunden går ut av sitten, må vi begynne på nytt. Også er det viktig å tenke gjennom hvor strenge vi skal være, om vi aksepterer at hunden flytter litt på seg, løfter på et ben osv. Eller om vi vil den skal sitte helt dørgende stille. I det siste tilfelle må en passe på ikke å si sitt annet enn når hunden nettopp sitter helt stille.

Med Petra blir det i all hovedsak sitt og bli øvelse. Vi prøvde så vidt nå i kveld. Hun tok det ganske kjapt at jeg ønska hun skulle sitte en stund før hun fikk ta godbiten.

Så hadde vi en økt med innkalling. Der surra nok Petra litt med hvor lyden kom fra på første forsøk. På andre forsøk ble hun litt opptatt av en av instruktørene. Ingen tvil om at Carmen var mer suveren på innkalling da hun var på tilsvarende alder. Dette både fordi Carmen var redd og utrygg som valp, og absolutt ville holde seg ved bena mine. Men, også fordi hun nok var et større matvrak enn det Petra er. Så, jeg må vel legge større vekt på innkallingstrening med Petra, kanskje legge litt ekstra omtanke i valg av godbiter. Ta flere økter med å gjemme seg.

Ellers fortsetter Petra med stadig å bli bedre på å slappe av inne. Hun finner seg et sted og legge seg og fortsetter i større og større grad å bli liggende der, selv om jeg romsterer rundt. I hver fall så lenge Carmen er på andre sida av kompostgrinda. Litt vanskeligere å finne roen kan det være hvis Carmen er på samme sted OG Carmen ikke er i det ”oppdragende hjørnet”. Men, det skjer forbedring der også. Spesielt i fm foring kegger de som gjerne i samme bur og venter på serveringen.