20.05 Ingen WT

Den opprinnelige planen i dag var å konkurrere WT med Carmen på Kongsvinger. Men, siden hun fikk løpetid, gikk jo ikke det…. Plan B var å dra og se på sammen med Kroer-damene som skulle konkurrere med sine hunder. Men, så fikk den ene dama vondt i ryggen og den andre en syk hund, så da ble det ikke noe av plan B heller. Men, nok en deilig fridag isteden.

I natt gjorde jeg et forsøk og lot begge hundene være løse på hunderommet (vel og merke med kompostgrinder til å beskytte diverse bokhyller, ledninger osv). Kan vel konstatere at det ikke gikk noe særlig bra. Av en eller annen grunn romsterte Carmen noe voldsomt i biabedden sin, og da våkna jo selvsagt lillegull. Måtte dermed ut med dem i 6-tida, før jeg kunne sove videre på sofaen, denne gangen med begge to i bur.

Litt mer ustadig vær i dag, og ikke så ekstremt varmt som de forrige dagene. Turen gikk nok en gang til søster Taiga og valpelek i hagen, mens de voksne hundene fikk trene jakt på jordet. Utrolig kjekt å kunne plassere bort valpen sånn!

De første bildene i dag (av Petra) er for øvrig for å sammenligne henne i ulike aldre. Det aller første er fra hun var 9,5 uke og veide 3 kg. Det andre er fra i dag, - litt over 14 uker og nå 7, 5 kg. Hun er altså ingen ”liten fuglunge” lenger, men en ordentlig valp. Det er også tydelig at hun rent motorisk er mer dyktig til å ta seg fram enn før. Mens hun tidligere helt åpenbart skjønte at det var altfor langt ned til bakken fra bilburet, kan hun nå gjøre et forsøk på å hoppe ut, hvis jeg ikke passer på.

Akkurat det med forsøk på å hoppe ut kan skje hvis jeg driver og ordner med hundeteppene mens hun er inne i buret. I settingen hvor enten både hun og Carmen eller bare Petra sitter i buret og venter på å komme ut, går det meget sivilisert for seg. Om noen gjør et forsøk på å bryte sitten og vil ut, går jo bare burdøra igjen, så det fører ikke fram!

Vel, - det var altså ut på jordet. Vi begynte med å legge ut et område på en øy, - dvs. Carmen fikk ikke se det, men det er en øy vi har brukt mange ganger før.

Ferden gikk videre til det ferske hogstfeltet vi har trent på de siste dagene. Vi begynte med å gjenta øvelsen fra her om dagen, med å kaste ut tre apporter i jordekanten, for så å kaste en og en markering til den lille øya. Så fikk hund nummer 1 hente markeringen, hund nummer 2 ble sendt til øya, stoppa og vinkla venstre. Carmen hadde en fin stopp, men jeg fikk nok en gang se at jeg må bruke tid når jeg sender henne videre, for at det skal bli bra. Markeringen var jeg fornøyd med, siden hun gikk rett inn i vegetasjonen, og ikke lette etter noen vei rundt.

Så prøvde vi en hund på øvelsen på jordet med to dummyer og sende ut, selv om den sist kasta var til siden. Dette for å sjekke om hunden skjønte forskjell på ut og til siden. Det gjorde den. Neste sjekk av samme hund var dette med terrengskifte, i form av en bred grøft. Det gikk bra så lenge det var direkte apporteringer og sending til siden.

Vi la ut dummyer på øya og bevega oss opp i hogstfeltet. Dermed ble det terrengskifte, - fra hogstfelt til jorde og så inn på øya. For Carmen gikk dette greit. Så økte vi avstanden og gjentok øvelsen. På første forsøk klarte Carmen seg bra. Men, så ble det kasta to forstyrrelser, og kasteren ble stående omtrent midt i ”løypa” der Carmen skulle løpe. Det gikk ikke så bra, og videre styring ble bare surr.
Kasteren flyttet seg, jeg gikk nærmere og da gikk det greit. Ulydighet på styring er det jo ingen unnskyldning for, men jeg tror hun avvek fra linja fordi hun synes det er ubehagelig å løpe så nærme folk.

Da vi gikk ut fra hogstfeltet la jeg igjen en dummy ved et stort tre. Gikk i en rett linje over diverse kvist og kvast og et stykke ut på jordet og sendte Carmen tilbake, noe som gikk veldig fint.

Så kasta jeg litt dobbeltmarkeringer for de andre hundene, før det var Carmens tur til å hente en dobbeltmarkering på linje. Den viste seg å være veldig vanskelig, hun bare spant over den første. Tydelig litt vanskelig fert-bilde i dag, med vind og det kupperte underlaget i hogstfeltet.

Til slutt var det de lange utsendingene til øya vi først hadde lagt ut på. Og så er det jo sånn noen ganger at en som hundefører får lyst til å rive seg i håret over dårlig handling. Jeg sjekka jo for så vidt vinden, men den var nok noe annerledes lenger ut på jordet og kom mer fra siden enn jeg hadde regna med. Derfor ble jeg litt paff over Carmen som skar over mot venstre. Og jeg presterte det ”kunsttykket” og blåse stopp akkurat i det hun fikk ferten av apportene på øye. Og hun hørte ikke på noe signal, løp videre og fikk belønning for ulydighet.

Jeg skulle selvsagt holdt kjeft, - det Carmen gjorde var jo bare å hente fert, ved at hun la seg opp mot vinden. Selv om, som allerede nevnt, det er ingen unnskyldning for ulydighet. Med mindre hun rett og slett ikke hørte meg, da…..

Tilbake i ”valpehagen” fikk jeg høre at Petra hadde tatt av litt innendørs og jumpa opp i sofaen ved flere anledninger. Litt å gruble på, kanskje… Hun har jo ikke tilgang til sofaen her hos meg, siden den er avstengt med kompostgrinder, - så kan det være det at hun ikke har fått noe trening på IKKE å gå i sofaen? MEN, hun HAR jo tilgang til stresslessen. Og den har jeg aldri sett hun har vist noen interesse for å gå opp i, med unntak av om Carmen allerede ligger der.

Ellers fikk Petra og Taiga besøk av valpen Peppy i hagen. Peppy er to dager eldre, men betraktelig større enn søstrene. De fikk alle løpe løs, og det gikk riktig så fint for seg.

Hjem med slitne hunder og et par timers avslapping i heimen, før jeg tok med Petra ut i skogen. Jeg har tenkt litt på at da Carmen var liten var jeg mye oftere i skogen enn det jeg har vært med Petra. Nå har jeg jo inngjerda hage, noe jeg ikke hadde da Carmen var liten. Den gangen bodde jeg i blokk i tredje etasje, og for å få litt tumleplass for valpen var jeg nødt til å oppsøke områder.

Men, jeg ønsker egentlig å være mer i skogen med Petra. Grunnen til at det har blitt lite i nærskogen er fordi skogen er litt lenger unna enn den var der jeg bodde før. Bare snakk om et par hundre meter til skogen her, men det kan fortone seg som en lang transportetappe når det ikke er trygt å la valpen gå løs. Det jeg er mest redd for er de store (sammenligna med Petra) kattene som finnes i nabolaget.

Men, nå har hun jo begynt å gå ganske fint i bånd, så veien til og fra skogen i dag trente vi rett og slett på å gå pent i bånd. Hun har nesa mye ned i bakken, men følger meg i hvert fall fint.

Framme i skogen fikk hun gå løs, og jeg skifta retning stadig vekk. For det meste fulgte hun meg fint, og hvis hun kom litt på avstand, trente jeg innkalling. Så utfordra jeg henne litt ved å strø ut godbiter på bakken, - og mens hun søkte etter dem, kalte jeg inn. Så godt som uten unntak slutta hun søket og kom spurtende til meg. Flink jente!

Jeg hadde også med meg tennisball i skogen. Lette etter noe passende kratt å putte ballen inn i, og kunne med glede observere at hun søkte skikkelig iherdig etter ballen. Og hun kommer direkte tilbake til meg med den, - lykke!

Jeg jobber med å ta imot hunden, og skryter masse av henne. Oppmuntrer henne også til å klatre opp i fanget mitt og holde hodet høyt, komme helt opp i ansiktet mitt og avlevere.

Prøvde også å sende henne over den lille bekken, noe som gikk helt fint.

Tenker litt på det Keith Mathews sier i sin første DVD, om trening av valper. At han trener nærsøk med godbit, men ganske kjapt prøver å legge ut en apport. Og hvis hunden kommer rett hjem og avleverer, er det jo greit. Men, hvis det er problemer, går han tilbake til å bruk godbit igjen.
Sånn jeg leser Petra, kan vi bruke apport, og trenger ikke bruke godbit til nærsøk. Så, da er det å oppsøke egna vegetasjon…….