Petra fikk være hos søster Taiga i dag, mens Carmen og jeg dro av gårde på kursdag 2, nå med langt bedre vær enn i går.
UNGHUNDENE
Fremmadsending
Vi begynte med unghundene i dag også. Det ble lagt ut et område med tre dummyer og ekvipasjen flytta seg på litt avstand, og hunden ble sendt. Så ble dummyen kastet til siden, en forflytta seg litt lenger bakover og hunden ble sendt på nytt til området hvor det nå var to dummyer igjen. Den som var kastet til siden fungerte altså som forstyrrelse.
Så ble dummy nr 2 også kastet til siden, og hunden ble sendt på den siste, nå med to forstyrrelser til siden.
Etter den første runden kan en forflytte seg til siden og sende hunden rett fram på de som var kasta til siden. Alt foregikk på det åpne jordet, men ved skogen. Da kan hunden ”navigere” etter skogen. Hvis en bare forflytter seg sidelengs på et åpent jorde etter å ha kastet slike forstyrrelser til siden, kan en se at hunden tror apportene ligger ”til venstre”, siden det var det de gjorde på det forrige utgangspunktet.
Ikke for mye kontroll
Oliver snakka litt om hvordan oppdra en valp. Han mener at en valp skal få lov å være et ”umulig barn”, - ikke FOR godt oppdratt. Ikke under full kontroll. Kontroll på et for tidlig tidspunkt kan ta ”drepen” på en hund.
Stikkordet er balanse - se an hunden, og hva den trenger.
Fot
Mange hunder går bedre fot uten kobbel. Men, Oliver mener hunden FØRST må kunne gå fot med kobbel, før vi kan begynne å trene uten. Han demonstrerte med en av unghundene og brukte kobbelet til å korrigere hvis hunden gikk for langt fram. En kan variere tempo, så hunden lærer seg til å følge med. Holde kobbelet i høyre hånd, og i venstresvinger kan en hjelpe til med å ta tak i kobbelet med venstre hånd.
Mange hunder går bedre fot uten kobbel. Men, Oliver mener hunden FØRST må kunne gå fot med kobbel, før vi kan begynne å trene uten. Han demonstrerte med en av unghundene og brukte kobbelet til å korrigere hvis hunden gikk for langt fram. En kan variere tempo, så hunden lærer seg til å følge med. Holde kobbelet i høyre hånd, og i venstresvinger kan en hjelpe til med å ta tak i kobbelet med venstre hånd.
Neste skritt er å sveive kobbelet rundt hundens hals, altså ikke ta det helt av, og gå fot.
Husk å ikke overdrive treningen, det blir fort kjedelig. Veksle på ved å kaste noen dummyer.
Anti-bytte trening
På en hund som har problemer med å bytte kan en ha en medhjelper som kaster ut flere dummyer nærmere og nærmere en hund som er på vei hjem med dummy. Og forlange at den ikke en gang skal ”tenke på” de andre dummyene.
På en hund som har problemer med å bytte kan en ha en medhjelper som kaster ut flere dummyer nærmere og nærmere en hund som er på vei hjem med dummy. Og forlange at den ikke en gang skal ”tenke på” de andre dummyene.
For hunder som ikke bytter syntes han begge varianter var ok - både at hunden:
- løper i full fart hjem UTEN å registrere andre dummyer som blir kasta og at hunden
- stopper opp og markerer nye som detter, for så å komme hjem.
De unge hundene ble satt opp på linje og det ble lagt ut områder rett framfor dem i skogkanten. Så flytta de seg hele tiden, slik at de måtte sender fra andre vinkler enn de hadde sett blitt lagt ut.
Denne typen terping på rette linjer er kanskje ”kjedelig” trening, men akk, så nødvendig. Det er også ganske ”beroligende” trening, og går an å gjøre etter mer heftige oppgaver, som vannarbeid og markeringer.
Søk
Kaste en tennisball, så hunden ser, og etterpå gå bort og gjemme den litt bedre. Så kaste en dummy som forstyrrelse, men la den ligge til senere. Finne tennisballen først. Det kan være lurt å finne naturlige avgrensede søksområder.
Ellers fortalte han at han trente søk med små valper ved å bruke godbiter. NB! På sikt - IKKE bruke vedvarende fløyte ved nærsøke, - da vil hunden bli vant med at den bare skal søke så lenge den hører fløyta.
Mange har to forskjellige kommandoer for søk - ett for nærsøk, og ett for litt større søk.
For å gjøre søket mer spennende kan er bruke startpistol, slepe dummyen langs bakken og lage spor, evt bruke pels/fjærdummyer.
Ellers fortalte Oliver at han ikke brukte noe håndtegn if, nærsøk hvis det er rett framfor/bak hunden. Er det til en av sidene, bruker han håndtegn i tillegg til fløyta. (Han hadde ikke noe tro på ”søk bakover”, som han observerte en av eliteekvipasjene prøvde seg på senere på dagen.)
Viktig å klare å holde hunden i et område på avstand, og dette uten å handle for mye.
En kan lære inn et søksmønster hos valpen, omtrent som det spanieler har, hvor hunden leter til høyre og venstre foran bena våre mens vi forflytter oss. Viktig å ha litt vegetasjon, men IKKE for mye, og ikke ekkel vegetasjon når en lærer inn dette. Det skal ikke være ukomfortabelt for hunden! Så kan en øke vanskelighetsgraden på terrenget ethvert.
Øvelse med stopp og sidetegn
Hundene fikk se at det ble kasta ut et område framme og til venstre, mens alle tre stod på linje. Så ble det kasta en markering rett fram.
Hund 1) Ble sendt på markeringen
Hund 2) Ble sendt rett fram der markeringen hadde falt, stopp og så vinklet venstre til området som var lagt ut.
Hund 3) Fikk en markering rett fram
Hund 1) Ble sendt rett fram der markeringen hadde falt, stopp og så vinklet venstre til området som var lagt ut.
På en virkelig jakt, når en går walk up kan det være viktig med raske vendinger, og da må hunden alltid følge tett på vårt venstre ben, for å få den beste sikten på markeringene. Apportene kan komme på både forsiden og baksiden av linja.
Alle ekvipasjene gikk på linje og det var en kaster på både forsiden og baksiden av linja. Det hendte også at kasterne la ut en skjult noen meter unna og bare skjøt. Og førerne fikk altså trening på raskt å snu seg rundt for å få med seg alt som skjedde.
Det er kanskje lettest å snu mot venstre, kan ”dytte” litt i hunden med venstre foten.
Ved å repetere skudd-kast, skudd-kast noen ganger vil hunden etter hvert forbinde skudd med en apport, selv om det skytes uten kast, og at det bare er lagt ut en skjult. NB! Viktig med realistisk våpenhåndtering, altså at skytteren sikter i riktig retning, særlig på en blind. Hunden lærer seg å se hvor løpet peker.
Hva er viktig å trene på en ung hund?
Ja, i følge Oliver var det linjer, søk og en god apportering. Ikke så viktig med sidedirigering og stopp.
ELITEHUNDENE
Vi var også tre på linja, og altså delt i to grupper.
Øvelse 1
Den første øvelsen gikk vi fot på linje, langs skogkanten og ned mot vannet. Vi ble forklart at til venstre, altså i skogkanten kom det til å bli lagt ut tre skjulte. Nede ved vannet ble det kasta tre markeringer på vann. Så fortsatte vi mot høyre, hvor det ble kasta tre markeringer framfor et stort bjørketre. Og så gikk vi tilbake til stamplass,
Det ble kasta en markering til høyre for de andre oppgavene.
Hund nummer 1) Ble sendt på den skjulte dirigeringen i skogkanten
Hund nummer 2) Ble sendt på memory ved bjørka
Hund nummer 3) Ble sendt på mamory på vann
Hund nummer 1) Ble sendt på markeringen som hadde gått ute på jordet.
Så sirkulerte vi, sånn at alle fikk gjort alle oppgavene.
Carmen, da? Jo, hun var grei å styre på den blinde i skogen. På memoryen ved bjørka var vel den tobente litt ute og kjøre, og hadde mer flaks enn fortjent med at hun fant den selv om jeg slapp henne ut av syne. Memoryen på vannet tok hun kjempefint - rett ut og søkte fint etter den ene som var igjen da det ble hennes tur. Så måtte jeg hjelpe henne litt på den sist kasta.
I det helt tatt en langt bedre opplevelse enn i går.
Øvelse 2
På denne gikk ekvipasjene en runde og det ble lagt ut en memory på en smal trerekke rett fram på jordet. Tilbake på stamplass ble det skutt en launcher dummy ut på jordet. Så ble det skutt med startpistol og kasta inn i skogen. I tillegg var det lagt ut en skjult dirigering ved en gran.
Fra venstre mot høyre var altså oppgavene slik:
- Launcher-markeringen ute på jordet
- Memoryen i trerekka som vi altså hadde vært med og lagt ut
- En blind ved en stor gran
- Kastet som gikk inn i skogen til høyre
Hund nummer 1) Ble sendt på launcher-markeringen ute på jordet.
Hund nummer 2) Ble sendt på den blinde ved grana.
Hund nummer 3) Ble sendt på markeringen i skogen til høyre.
Hund nummer 1) Ble sendt på memoryen ved trerekka.
Jeg ble overraska over at Carmen ikke var mer direkte på launcher-markeringen. Kjenner jo henne som en veldig god markør. Jeg måtte altså handle litt på den. På den skjulte ved grana var hun grei å styre.
Markeringen i skogen løste hun nydelig. Jeg tror hun var den eneste hunden som faktisk løp rett ut og inn i terrenget. De andre hundene løp rundt skogholtet og på baksiden før de gikk inn i det sumpaktige vanskelig framkommelige terrenget. Mulig de tenkte at det skulle være en lettere vei å gå.
Memoryen måtte vi ha to forsøk på, siden Carmen først henta feil dummy, jeg tok litt sjanser og lot henne for nær den skjulte. Og det ble sånn siden jeg sendte henne ganske langt til høyre for å unngå at hun skulle trekkes mot der hun hadde vært og hente launcher-dummyen.
Ut kontra sidetegn
Oliver observerte jo det åpenbare, nemlig at mange av oss har problemer med å få hunden til å skille på utsignal og sidesignal. Så da fikk vi tips om hvordan vi kunne trene det. Her er vi i begynnelsen avhengig av et åpent område hvor hunden kan se dummyene, og vi trenger to dummyer.
Hunden får se at vi kaster ut en dummy, og så plasserer vi den med ryggen mot dummyen og kaster en ny dummy rett til siden. Kommanderer hunden ”ut”. Så plasserer vi hunden med ryggen mot den dummyen som ligger igjen, og kaster på nytt ut en dummy til siden. På nytt skal hunden hente den som ligger rett bak. På denne måten kan vi forflytte oss og hele tiden skal hunden hente den nest sist kasta, altså ikke den siste som frister mest. Og hvis det hovedsakelig er ”ut” vi skal trene på, sørger vi for å plassere hund og dummy slik at det vi sender ut og ikke til siden. Dummyene er alltid enden 90 eller 180 grader fra hverandre.
Vi kan jobbe med å få hunden til å snu riktig vei, slik at den snur seg vekk fra forstyrrelsen når vi sender ut. Viktig da at vi bruker riktig arm i været.
Så kan en utvikle øvelsen hva gjelder avstander og terreng.
Øvelse 3 - såkalt T-trening
Vi gikk rundt og la ut tre områder, - åtte dummyer på hvert sted. Dette var til dels på samme sted i terrenget som hundene hadde vært i forrige øvelse, så det var mye fert, og mange minner for dem som kunne forstyrre.
Vi bytta på å sende hunden fram til en pinne, så vinkle høyre. Eller fram til en pinne enda lenger ut og så vinkle venstre. Eller helt ut, gjennom den smale ”tarmen” av jordet, hvor det var skog på begge sider. Så, ble det også lagt på markeringer. Mye stopp og sidedirigering, altså.
Carmen klarte sin lange markering helt suverent. Stoppene og sidedirrigeringene gikk også fint. MEN, det som virkelig imponerte meg var hvordan hun takla den laaaange, fremmadsendinga. Hun så nemlig temmelig bevisstløs og sliten ut etter hvert. Ville helst legge seg ned på linja. Så, jeg måtte liksom nærmest vekke henne når hun skulle sendes på den lange.
Og hun tusla liksom ut, men målbevisst og etter hvert i sakte galopp, utover, utover og rett ut dit hun skulle. Jøss!
Avstandsvurdering og markeringstrening
For å forhindre at hunden får den vanen å bare fokusere på en enkelt kaster som står der ute, kan hen ha flere kastere som står på linje. Da blir hunden tvunget til å markere ift ubevegelige punkter i terrenget isteden.
Så kan en variere øvelsen ved å få kasterne til å kaste i kryss, de kan kaste for så å fjerne seg helt osv.
Noen konklusjoner etter helgen?
Ja, Oliver sa vel det vi alle kunne observere, at det nok var litt tilfeldig med vår styring av hundene. Derfor vil vi ikke helt kunne slappe av om vi tar dem med på prøve. Grunnferdighetene sitter ikke godt nok.
Min konklusjon er at jeg har trent litt lite i det siste. Og at jeg trenger påminnelse med jevne mellomrom om å være tydelig og sikker ovenfor hunden min, så hun kan være trygg og sikker på hva hun skal gjøre.
-----
Da jeg henta Petra hos hundevakten skjønte jeg at hun hadde hatt en særdeles aktiv dag sammen med sin søster og husholdets barn og besøkende. Petra lå helt utslått i biabedden. Hun var så trøtt at etter å ha kjørt den lille km hjem til meg var hun helt slapp i hele kroppen og jeg bar henne inn.
Så var det bare å utnytte anledningen og trene bur med døra igjen. Hun sov som en stein i 1,5 time, og fortsatte og sove. Jeg klarte å åpne døra forsiktig uten at hun ble forstyrra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar