30.06 Kenneltreff med kennel Thorsvi dag 2

 

 

Etter frokosten i dag rydda og vaska vi hyttene, så var vi ferdige med det.

Dermed bar det av gårde til samme treningsområde som i går. Ikke fullt så mye sol og varme, så bilen med Petra fikk stå midt ute på jordet, dog med gjennomtrekk, alle dører/vinduer åpne. Prøvde å parkere sånn at hun skulle ha dårligst mulig utsikt til hva vi holdt på med.

Vi begynte med en dirigeringsøvelse på én og én hund. Det var satt opp stolper i en slags firkant hvor de to på venstre linje hadde kortere avstand enn de to på høyre linje. Altså slik at linjen mellom de to ytterste ble skrå.

                                                           2

3

4                                                         1

                                                         hund

Hunden fikk sitte og bli på hitsiden av denne firkanten, mens fører gikk ut med fire dummyer. Vi gikk først gikk til stolpen lengst unna (2), rett ut for hunden. La igjen dummy. Så gikk vi til den lengst ut på venstre side (3) og la igjen dummy. Så til 4 og til slutt til den rett framfor hunden (1).

Hunden ble så sendt rett fram til stolpe 1, og vi grep ikke inn om den fant dummyen uten hjelp. I neste runde ble den sendt til 1, stopp og vinklet venstre til 4. Hjem med dummy. Så igjen til 1, stopp, vinklet venstre til 4, stopp og sendt ut til 3 og hjem med dummy. Helt til slutt ble den sendt rett fram til 2.

I starten kan man ta med hunden ut til pinnene, og sette den 10 meter fra. Så kan en etter hver fjerne pinnene. Skal en først gjøre det enklere ved å gå nærmere, må en gå mye nærmere, ikke bare noen meter.

Carmen klarte seg for øvrig gangske bra på denne øvelsen. Men, den tobente var så dum å prøve å gripe inn på den ytterste til venstre, når hunden faktisk søkte. Jeg var litt redd for at hun skulle forsvinne i buskene. Ja, dette ”gamet” her handler mye om å lese hund, vind og vegetasjon, og ta raske beslutninger. Og det er ikke alltid man klarer det som hundefører….

Noen ord om korrigering hvis hunden er ulydig og får tak i en apport vi har forøkt å hindre den i å få tak i. Da kan vi marsjere ut og møte hunden, og ta dummyen ovenfra, altså ta i fra istedenfor å ta imot. Så gjør vi om øvelsen. Gjerne gå over til en runde med stopp-trening med belønning. At vi sender hunden, og følger etter den, stopp og belønningskast flere ganger. Til slutt, når hunden forventer et belønningskast, og virkelig er konsentrert på oss, - da kan vi sende den videre ut.

Det handler mye om å ta tak i de problemer som kommer, ikke bare drive gjennom øvelsen for øvelsens skyld. Er det f. eks. venstretegnet som er problem, sørg for å avslutte med en vellykket venstre-sending, og IKKE gjennomføre ut fordi ”øvelsen” innebærer ut.

En kan også sende hunden på den siste, lengst ut, og vente til hunden har passert pinnen (hvor den forventer stopp), og virkelig gir gass fordi den tror at nå skal den virkelig helt ut, for SÅ å blåse stopp mellom pinnene. Og så videre ut.

Vi skifta område og stod alle på linje. Vi hadde to områder pluss markeringer. Det var lange avstander, og det viste seg at i nærheten av området ute til venstre var det et strømgjerde (en av hundene var nemlig uheldig å komme borti det). Tanken var å skifte på å sende hundene til områdene og på markeringer, men det viste seg å være litt vanskelig/lange avstander til områdene. Så, vi droppa markeringene på sidene, og konsentrerte oss områdene.

Etter lunsj brukte vi samme jorde, men stod på langsiden. Alle stod på linja, men bare de tre hundene helt til høyre i linja var i arbeid for hver ”runde”.

Først ble det lagt ut et søksområde framme til venstre for linja. Så ble det kasta en minnesmarkering fra bak en haug framme til høyre. Til slutt ble det skutt med launcher rett fram og den skulle hunden gå direkte på.

Alle gjorde seg vel litt forskjellige erfaringer her. For Carmens del var søksområdet greit nok, men JEG var litt kjapp med å gripe inn og da uten at hun var helt lydig. Jeg hadde panikk for at hun skulle komme seg opp i strømgjerdet, sånn som en av de andre hundene hadde gjort før henne.

Minnesmarkeringen klarte hun kjempebra. På launcherdummyen søkte hun litt, men fant den etter hvert.

Til slutt snakka vi litt om fokus. At en kan trene på distraksjonslyder samtidig med at hundene skal følge med på en markering - f. eks. noen som lader eller fikler med launcher mens en annen kaster markering. NB! Ikke unngå problemer, men ta tak i dem!

Viktig å gi hunden så lang tid som mulig til å fokusere på nedslagsområdet før vi flytter fokus til neste sted. Kan legge på et ”marker”, men husk å gjøre det akkurat når dummyen er i lufta. Vi vil jo ikke lære hunden til å fiksere blikket på en kaster ute i terrenget, men på det som beveger seg i lufta.

Vi trente til slutt litt på det å snu oss etter kastet, dog på veldig korte avstander. Alle stod på linje, og den hunden som var mest fokusert fikk gå på dummyen.

---

Etter gruppefotografering var det bare å starte på den lange veien hjem. Jeg har hatt en kjempefin helg, sammen med trivelige folk og hunder. Og ikke minst hatt en toppen instruktør, - fått mye å tenke på og legge inn i egen trening framover.