25.07 Torsdag i Hemsedal

.

Væromslag i dag, og betraktelig kjøligere, samt mer skyer. Vi hadde ettermiddagsøkta i dag.

Det ble litt lufting av Petra på formiddagen uten den helt store treningen.

Så var det tid for ettermiddagstrening i Grønndalen. Jeg har tenkt masse på dette med ritual ift markering og dirigering. Skal jeg gjøre om på regimet, eller skal jeg ikke? Og jeg hadde bestemt meg for at jeg ville gi ”Gjøtterud-metoden” en sjanse, så jeg i hvert fall fikk se både om det så ut til å dempe stress og om det hadde noen negativ effekt på markeringsevnen til Carmen.

Konklusjonen er at det ser ut til å redusere stress hos Carmen. Ikke det at hun har laget noe lyd her oppe, tvert imot har hun jo vært knepp tyst hele tiden. MEN, sammenligna med hva som er vanlig ved bruk av launcher og kast av tennisball, har hun hatt mye mer ro ved fot enn det som har vært vanlig tidligere.

Og, jeg tror det er akkurat slik instruktøren har snakka om, at hunden ikke behøver å ha forventning til hver eneste apport - at ”det er min”, men at det er VI som utløser forventningen ved å starte vårt ritual. Jeg observerte at hun satt bemerkelsesverdig rolig ved fot ved vann når det ble kasta med ballkaster, og ikke hadde noen forventing om at hun skulle hente før jeg igangsatte ritualet.

Vi begynte for øvrig med å snakke litt om dette ritualet. Trond forklarte at han nok hadde en nyanseforskjell på en direkte markering og andre utsendinger, og dette gikk på tiden ritualet tar. Ved en direktemarkering skal det ikke gå lang tid, og det skal ikke være nødvendig å ”sikte inn” hunden og sjekke at den ser til riktig sted, men en skal bare behøve å peke mot riktig apport.

Og jeg tror det er nettopp her at min skepsis til denne metoden har vært - fordi jeg har observert treningskompiser som har gått i denne ”skolen” og som har brukt lang tid på å sikte inn hunden på direkte markeringer. For meg har dette sett veldig forstyrrende ut for hundens markering. Men, nå tenker jeg at det jeg har sett rett og slett har vært ”feilføring”. Det tar seg annerledes og langt bedre ut når en får det forklart direkte fra kilden.

Fordi Trond og Berit har så stor tro på dette ritualet, trener de valpene sine med ganske så heftige oppgaver allerede. De er jo tre dager eldre enn Petra, og apporterer fra blankt vann, sendes på områder osv. Ting jeg absolutt ikke har begynt med på Petra.

Det ble litt snakk om at en perfekt avlevering på en valp ikke er det viktigste, men at de har vilje til å komme hjem ned apporten. Så får perfeksjonen komme etter hvert.

---

Dagens trening begynte med at det ble skutt ut launcher-egg på forskjellige steder i vannet, så fikk de ligge mens vi satt litt og prata, før hundene ble sendt på hver sin.

Jeg var rett og slett litt usikker på hvor apporten lå, ble litt vag i mine tegn og Carmen forsvant inn i sivet og henta en tennisball som lå der fra formiddagsøkta. Og så bytta hun med en annen tennisball - lille frøken Troll!

Vi snakka litt om dette med å bruke vind - IKKE falle for fristelsen og peke feil for å få hunden rett i vind. Alltid peke PÅ apporten, men så ta styring ift vind når hunden er i nærheten av apporten.

Så et lite tips om å huske markeringer. Fiksere, så snu blikket vekk, for så å finne igjen markeringen. Da husker en hvor det er.

Neste oppgave var på jordet, hvor vi stod i en slags L-form. Så fulgte en serie med oppgaver hvor det ble kasta to markeringer i to forskjellige områder og to hunder jobba samtidig med disse. Til sammen fire områder var i bruk.

Carmen hadde noen fine markeringer, og jeg så ingen tegn på at mitt håndsignal forstyrra henne.

I neste runde ble det kasta ut to nye oppgaver mens to hunder var på vei ut til sine apporter. Det var en liten utfordring for Carmen, for hun ville gjerne følge med på ALT instruktøren kasta.

Hver hund fikk prøve seg på en trippelmarkering på linje, hvor de skulle hente apportene i den rekkefølgen de ble kasta, den nærmeste først. Her var jeg flink til å være på og stoppe Carmen, slik at hun tok dem i riktig rekkefølge.

Vi hadde også en runde hvor vi stod litt vilkårlig plassert på jordet og det ble kasta til tre områder. Dette var nok dagens vanskeligste oppgave for Carmen og meg. Vi måtte flytte oss rundt og hun ville gjerne gå både litt foran og til siden for å få med seg alt.

Etter en pause hadde vi en runde med launcher på vann hvor det ble skutt en ny til neste hund når hunden var på vei hjem. Her måtte jeg jobbe litt med Carmen for å unngå at hun skulle bytte.

Vi avslutta med to ganske lange økter med tennisballer på vann. Det ble kasta ball og første hund ble sendt. Så ble det kasta en ny ball mens hund nummer 1 var på vei ut. Og etter hvert ble det også kasta en ball nummer tre mens to hunder allerede var på vei ut til sine.

Ja, på slutten var alle fire hunder i arbeid samtidig.

Det fungerte fantastisk bra. Hundene var flinke til å fokusere på sin oppgave uten å dra av gårde til feil ball. De var også flinke til å møte hverandre, krysse like foran en annen hund og takle at det skjedde mye samtidig.

Vi fikk tips om å skryte istedenfor å kjefte. Gi hunden en sjanse til å gjøre det riktig. Det er selvsagt bra at hunden markerer det som blir kasta når den er på vei ut eller hjem, men så skal den konsentrer seg på SIN oppgave.

Det funka fint at jeg lot Carmen markere ”forstyrrelsen”, og la henne selv ta avgjørelsen på å gjøre rett, for så å skryte av henne. Dessuten var jeg imponert over hvor lite forstyrra hun ble av hunder som kom svømmende rett imot eller på tvers av hennes retning.

Rent bortsett fra Carmens siste oppgave, hvor hun var litt tungstyrt (det viste seg at hun måtte gjøre fra seg!), var hun kjempeflink! Og som sagt var hun også veldig rolig ved fot og hadde ikke forventing til at alt som ble kasta var hennes.

En utrolig flott trening i dag, og alle lyktes!

Hjemme igjen ble det litt ettermiddagslufting av Petra. På kvelden ble vi med tre andre på tur - med de samme hundene som vi var på fjelltur med. Carmen fikk være igjen på rommet, og Petra storkoste seg i skogen med unghunden og de tre voksne.

Det gikk rett og slett kjempefint å ha henne løs sammen med fire andre hunder. Ingen som løp henne ned eller var ufine med henne. Og det var tydelig at hun storkoste seg med å løpe rundt i skogen og utforske sammen med dem. Hun var også nede i elva og bada sammen med de andre.