Tidlig opp og sent tilbake i dag, - det var nemlig flere ting på programmet.
Først gikk turen til fantastiske Odals Verk, hvor Christine hadde laget til en helt fantastisk vanntrening for oss.
Men, først var det tid for de unge. Petra var først ute og fikk trene på å svømme over en bekk som var 5-6 meter bred. Treningskompisen holdt altså Petra i kobbel, mens jeg løp rundt på den andre siden. Så ropte jeg på henne, og hun svømte over så fint som bare det.
Det som var moro var at Petra også gjerne svømte tilbake når treningskompisen ropte fra den andre siden. Så en gang til tilbake til meg, før hun fikk ligge i bilen.
Unghunden fikk noen markeringer over bekken, og så var det de voksnes tur.
Ikke verst å komme til opplegg med medhjelper ute i kano som kasta og la ut, - skikkelig luksus. Misunner henne å bo som hun gjør nå på sommeren, på vinteren, derimot, misunner jeg henne IKKE!
Vi fant oss et område med to øyer på rad utover. Så fikk hundene hente markeringer først på den nærmeste og så på den ytterste. Vi som stod på land kasta for hun som var ute på den ytterste øya, sånn at hunden hennes måtte svømme ganske langt, så over stien og opp i skogen.
Etter at hundene hadde henta markeringer på begge øyene, ble det lagt igjen to til hver hund på den ytterste øya. Så ble det kasta til høyre ute ved noen steiner i vannet og hundene skulle hente dem først.
Deretter var turen kommet til å dirigere dem til den ytterste øya.
Jeg var kjempefornøyd med at Carmen ikke gikk i land på den nærmeste øya, men faktisk svømte rett ut.
Neste oppgave var verre. Vi flytta oss nå til et nytt utsendingssted. Som det går fram av bildet over måtte hundene nå svømme mellom land til venstre og øy til høyre for å komme helt ut. Dette var vanskelig for dem uten å gå i land. Det var jo en smal ”korridor” på 3-4 meter de skulle gjennom. Carmen gikk først i land til venstre, så fikk jeg styrt henne mot høyre, men da gikk hun i land på øya til høyre. Men, så svømte hun videre ut, - hun hadde jo vært på den ytterste øya et par ganger og kjente seg nok igjen. Tror det hadde vært veldig vanskelig å få henne helt ut hvis hun ikke hadde vært i området før.
Helt til slutt skifta vi område og kasta markeringer for hverandre.
En helt herlig trening!!
.
Så var det å tørke og børste hunden og gi seg i vei til utstilling på Skarnes. Såkalt Open Show - et uoffisielt arrangement. Et veldig fint tiltak for oss som ikke er så familiær med å være på utstilling.
Vi klarte å finne oss litt skygge ved et hus, og jeg henta det medbrakte hundeburet, hvor både Carmen og Petra fikk ligge. De oppførte seg helt eksemplarisk i buret begge to.
Først ut var Petra, - hun var den eneste valpen i klassen 4-6 måneder. Jeg har jo ikke utstillingstrent med Petra, men vi har jo trent på å gå pent i bånd, og uten ”forstyrrelse” av andre hunder i ringen, gikk det fint å få henne til å følge meg rundt. Jeg gikk fort/småløp for å få henne til å trave. Litt interessert i å snuse i bakken var hun jo, men stort sett gikk det fint.
Det var også helt uproblematisk at dommeren så på henne, både tenner og kropp. Selvsagt stod hun ikke helt stille, men hun var jo trygg og fin, og ikke skeptisk i det hele tatt.
Klarte også å få henne til å stå pent mens jeg fora henne med godbiter mens kritikken ble skrevet.
Petras kritikk:
”Valp som mangler noen av de rasetypiske tegn. Kunne ønsket mer masse i helheten. Mangler underull. Gode bevegelser. Trivelig valp”
Også fikk vi rosett, da, - en veldig fin en med ”BIR valp 4-6 måneder”. Det blir garantert den eneste gangen i Petras ”utstillingskarriere” at vi får se en sånn!
Så var det Carmens tur, og der var det tre hunder i klassen - altså Tisper Bruksklasse (for de som har jaktpremiering). Jeg viste Carmens tenner, men så skulle dommeren prøve selv, og faktisk gikk det helt strålende. Og jammen fikk dommeren ta på beina hennes også, uten at Carmen ble forskrekka.
I det hele tatt har vel svartfrøkna aldri oppført seg så bra når et fremmed menneske skal ta på henne. Mulig dommeren var spesielt flink. Også mulig Carmen har blitt tryggere og mer moden siden valpen kom i hus. MEN, det kan jo også hende at alle de timene på utstillingstrening i Ekeberghallen i vinter har gitt resultater. Kanskje jeg skal slå til og stille henne på ordentlig…..
Carmens kritikk:
”Utypisk labrador. Feminint hode med lyse øyen. Skulle hatt mer kropp og beinstamme og bedre front. Overbygd (høy bak). Gode vinkler bak. Gode bevegelser. God pels, men mangler underull.”
En helt grei opplevelse å være på utstilling. Faktisk synes jeg Carmen klarte seg SÅ bra, at jeg kanskje tar sjansen på en ordentlig utstilling etter hvert. Jakten på den grønne sløyfa…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar