Som vanlig avslutta vi Hemsedalsuka med WT, - i år hadde vi fem poster; - én per dommer.
Post 3 hos Trond, enkeltmarkering - 14 poeng
Jeg begynte sammen med gruppa mi hos vår instruktør, - altså Trond. Siden jeg hadde start nummer 1, var jeg først ute med EK-oppgaven på gruppa. Det viste seg at dette var dagens vanskeligste oppgave, OG at jeg varma opp Carmen på feil måte.
Jeg gikk litt fot med henne i forkant, men burde åpenbart heller ha gira henne opp litt. Hun var rett og slett kjempesliten etter kursdagene. Oppgaven var en enkeltmarkering i noe vanskelig buskas og ujevnt underlag på den andre siden av en dam.
Jeg vet jo ikke helt hva som foregikk i hodet på Carmen, men kan forestille meg at hun tenkte noe sånt som ”Å, nei, ENDA et sånn gjørmete, myrete vann, - jeg ORKER ikke mer!”. I hvert fall tusla hun ut, og ville så vidt legge på svøm, og svømte sakte, sakte utover. Dermed ble det lite futt over søkingen der på andre siden. Og det var mye styr og fløyting, MEN hun fant faktisk dummyen til slutt.
Post 4 hos Kikki, enkeltmarkering og dirigering - 18 poeng
Klok av skade fra forrige post prøvde jeg å gire opp Carmen litt før posten. Tøysa og tulla med henne og fikk henne opp i modus.
Her ble det først skutt mot dirigeringen som var langt oppe på en haug. Så ble det skutt og kasta en markering, kanskje 60 grader ift dirigeringen. På forhånd hadde AK-hundene hatt en apport i linje på vei til haugen vi i EK skulle dirigere til.
Carmen hadde også her litt sakte fart ut, og gikk i en liten bue (mulig hun fulgte en sti), men kom seg opp på haugen og søkte. Jeg var litt i tvil om hva hun drev med (var redd hun hadde funnet noe dritt å spise). Hun stod med hodet ned mellom noen steiner. Da jeg blåste stopp kikka hun opp med dummy i munnen. Jeg skjønte jo da at hun hadde strevd litt for å få tak i den mellom steinene.
På markeringen må jeg innrømme at jeg ikke huska eksakt hvor den var. Heldigvis huska Carmen det, og løp rett på.
Post 5 hos Bolly enkeltmarkering og dirigering - 20 poeng
Her gikk det først en markering inn i skogen. Så skulle vi snu oss 90 grader og sende på en dirigering (som det ikke var skudd på). Etterpå skulle vi hente markeringen.
Carmen løp snorrett ut til rett område på dirigeringen. Jeg rakk så vidt å legge på et søkssignal da hun plukka dummyen.
Post 1 hos Åse, dirigering med stopp og forstyrrelse - 20 poeng
Her skulle vi på vei ut til dirigeringen stoppe hunden. Så gikk det et forstyrrelseskast til siden. Hunden skulle sendes videre ut.
Carmen løp snorrett ut, stoppa fint. Satt i ro under kastet og gikk uten tvil videre ut. Jeg blåste ikke søk, for det så ut til at hun hadde fert. Og hun kom raskt tilbake med dummy.
Post 2 hos Asbjørn, dirigering med forstyrrende kaster - 20 poeng
Her stod skytteren ved en haug (og det var der dirigeringen lå). Så bevega skytteren seg inn i skogen og skjøt et skudd. Hunden skulle altså klare å ikke la seg forstyrre av skytteren.
Carmen var skikkelig fokusert rett fram, løp ut, fant fert og dummy. Ingenting å trekke her, altså.
---
Veldig fornøyd med Carmen i dag. Det var åpenbart at hun var sliten, men når jeg bare sørga for å gire henne opp litt før postene, så funka hun fint!
---
Det ble en tur med Tones hunder og Petra på ettermiddagen, og vi kom ut i et voldsomt regnvær med torden. Snakk om å bli gjennomvåt. Petra hadde det som ellers kjempefint med å løpe løs sammen med Mira og leke med henne.
Etter pakking og avslapping var det tid for festmiddag.
På kveldens oppsummering av poeng viste det seg altså at Carmen hadde fått 92/100 poeng, og VANT Vinnerklassen! Jeg så ut som et levende spørsmålstegn da de ropte opp meg som vinner, - dette var virkelig over all forventning!
Det skal sies at det var tett i toppen, så det var to på andre plass med 91 poeng, - et fattig poeng bak Carmen. Men, Carmen var BEST!
WT er jo en konkurranse, og det er klart det er stas at Carmen og jeg vinner over et par-tre jaktchampions og andre med premiering i EK.
Veldig bra motivasjon framfor høstens B-prøver!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar